fagskoler

Studentene fikk medhold i 6 av 10 klagesaker

Fagskolene taper så det suser når studenter klager utestengelsesvedtak inn for Nasjonal klagenemnd. Årsak: Mangelfull saksbehandling.

Portrett av Øystein Hagen
Øystein Hagen er leder av Nasjonal klagenemnd for høyere yrkesfaglig utdanning.

— Vi mottok klager fra studenter på opptak, fusk og skikkethet. Halvparten ble opphevet og avvist på grunn av saksbehandlingsfeil. Det handlet om formaliafeil, at studenter ikke fikk forelagt vesentlig informasjon og ikke fikk mulighet for kontradiksjon, sier leder Øystein Hagen i Nasjonal klagenemnd for høyere yrkesfaglig utdanning. 

I løpet av tre år fikk klagenemnda inn totalt kun 10 klager på vedtak gjort av fagskoler, der altså 6 av dem ble enten opphevet eller avvist. 

— Saksbehandling ikke god nok

Klagenemnda ga nylig ut en rapport om antall klager de har mottatt fra studenter og nemndas håndtering av dem. Nemnda er det organet studenter kan benytte hvis de ønsker å klage på et vedtak fattet av en fagskole. Vedtak i nemnda er endelig. 

I rapporten gjør nemnda rede for saksbehandlingsreglene og jussen på feltet, slik at fagskolene skal bli veiledet om hvordan de skal håndtere saker mot studenter. 

— Det høres ut som at dere har litt av et informasjonsarbeid foran dere?

— Basert på de sakene vi har fått inn, så ser vi at det er noen saker der saksbehandlinga absolutt skulle vært annerledes, sier Øystein Hagen. 

Opphevet vedtak om juks

I 2020 fikk nemnda inn en klage på vedtak om annullering av eksamen etter fusk. Nemnda fram til at fagskolen ikke hadde fulgt saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Fagskolen hadde ikke ivaretatt veiledningsplikten overfor klageren, som heller ikke hadde fått uttale seg i saken før vedtaket ble fattet.  Vedtaket ble opphevet.

I 2021 fikk nemnda inn to saker om skikkethet. Den ene saken ble først avvist og så opphevet ved ny behandling, og er registrert som to saker i statistikken. Klagesaken ble først avvist fordi den ikke var oversendt nemnda på riktig måte. Da de mottok den på nytt, kom nemnda fram til at saksbehandlinga ikke var god nok og opphevet vedtaket. 

Den andre saken handlet om utestengelse på grunn av manglende skikkethet hos en student som tok helsefagutdanning. Nemnda konkluderte med at studenten ikke hadde fått tilbud om utvidet oppfølging og veiledning. Vedtaket ble opphevet. 

I 2022 opphevet nemnda et vedtak om utestengelses som følge av merknad i politiattest. Student fikk også medhold i at vedkommende burde fått godskrevet et matematikkfag og derfor oppfylte et opptakskrav. 

Svært få klager

I årene 2020, 2021 og 2022 mottok altså Nasjonal klagenemnd for høyere yrkesfaglig utdanning totalt kun 10 klager fra fagskolestudenter. Øystein Hagen er usikker på hvorfor de får så få klager.

— Det er betydelig færre studenter i fagskolesektoren sammenliknet med universitets- og høgskolesektoren. Det er henholdsvis 26.000 og 300.000 studenter. Det kan være én grunn. Men vi vet ikke, og vi har heller ikke sett noen som har gått i dybden på årsakene. 

Hagen sier han håper og tror at fagskolene og studentene har kjennskap til klagemulighetene. 

— Hvorvidt fagskolene informerer videre til studenter om klagemuligheter, er heller ikke noe vi vet omfanget av. 

— Mange mørketall

Leder Thea Tuset i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter sier konklusjonene i rapporten gir veldig mening ut fra egne erfaringer. Organisasjonen får en rekke henvendelser fra fagskolestudenter som ikke har fått god nok kunnskap om hvilke rettigheter de har og hvordan saksgangen er.

Ung kvinne smiler og snakker i mikrofon. Hun har langt blondt hår.
Thea Tuset er leder for fagskoiestudentene.

— Det kan for eksempel være en student som skal klage på eksamen. Han tar kontakt med fagskolen og vet ikke helt hvem han skal henvende seg til. Han blir bare bedt om å sende inn et skriv. Når han blir innkalt til et møte, er sakslista ikke tilstrekkelig og saken går ikke til klageutvalget. 

Andre situasjoner Tuset har erfaring med, er at studenter blir innkalt til et møte uten at de får vite hvorfor. De får beskjed om at her er noe feil og har ikke fått ta med seg tillitsvalgt. De har prøvd å få tak i lokalt studentombud uten å lykkes med en gang. Da føler de seg på bar bakke.

— Det er en gjennomgående problematikk at fagskoler har lyst til å møte studenter, men mangler kunnskap om saksgang. Mange saker stopper opp fordi studenter ikke tør å ta kampen videre. Vi tror det kan være mange mørketall. 

— Sviktet av politikerne

En viktig fanesak for ONF i mange år har vært å få et nasjonalt studentombud. Det ble de lovt i Hurdalsplattformen, men penger er ennå ikke avsatt. Tuset mener det ikke er store beløp det er snakk om. De har beregnet at et slikt ombud vil koste 3 millioner kroner over statsbudsjettet. 

— Vi føler oss veldig sviktet av politikerne. Jeg blir trist og sint på vegne av studentene som trenger bistand fra et nasjonalt studentombud, sier Thea Tuset. 

— Skaper bekymring

Adeline Berntsen Landro er leder av HØY, som er interesseorganisasjonen for offentlige fagskoler. Etter det hun kjenner til har de offentlige fagskolene etablert lokale klagenemnder og skikkethetsnemnder med den kompetansen som det er stilt krav til gjennom fagskoleloven. 

— Samtidig skaper det så klart en bekymring at saker ikke er tilstrekkelig forberedt. HØY ønsker at lovgiver i samarbeid med sektoren kan bidra med kompetanseheving i forvaltningsarbeidet, sier hun

Landro legger til at HØY er glad for at det kommer en rapport som den klagenemnda har utarbeidet. Det kan bidra til at fagskolene kan vurdere egne saksbehandlingsrutiner og lære av rapporten.

Ikke ulovlig oppnevning

I november arrangeres Fagskolekonferansen. Dit skal klagenemndas leder Øystein Hagen for å presentere rapporten de har utarbeidet. Der blir det paneldebatt, og han håper å få innspill fra sektoren på årsaker til at så mange saker blir opphevet når de kommer til nemnda. 

Det har vært mye rabalder rundt Felles klagenemnd, som behandler klager fra studenter ved universiteter og høgskoler. Lederen måtte gå av da det viste seg at hun var oppnevnt for en tredje periode, noe forskriften ikke ga mulighet til. 

— Vi har sjekket hvor mange perioder som er tillatt hos oss, og er innenfor det forskriften tillater. For oss er det to perioder, der hver periode er på fire år. Dette er min andre periode, sier leder Øystein Hagen for Nasjonal klagenemnd for høyere yrkesfaglig utdanning. 

Powered by Labrador CMS