Svein Stølen om ekstern styreleder: «Her er vi rett og slett uenige»

Eksterne styreledere applauderer Aune-utvalget, kan vi lese i Khrono 1. mars, og flere av dem hevder at jeg tar feil når de sier at eksterne styreledere svekker den faglige styringen ved universiteter og høgskoler. Her er vi rett og slett uenige.

Særlig reagerer jeg på uttalelsene fra styreleder ved Høgskolen i Innlandet, Maren Kyllingstad. Hun mener samfunnsoppdraget, blant annet om å levere relevante utdanninger, best kan ivaretas av ekstern styreleder. Dette er besynderlig, og sender interessante signaler til høgskolen hun er styreleder for.

Universitetet i Oslo er, med sin valgte ledelse, i et fruktbart samspill med samfunnet. Jeg tror ikke det er en overdrivelse å si at UiOs utdanninger og forskning har vært høyst relevante for Norge i de 208 årene vi har eksistert, gjennom blant annet bidrag til utviklingen av offentlig og privat sektor, til verdiskaping, nye bedrifter, lovverk og tankesett.

Forslaget om å innføre ekstern styreleder er en løsning som leter etter et problem. I tillegg er dette, for UiO, en prinsippsak som handler om universitetets frie og uavhengige stilling. Som jeg skrev i Dagens Næringsliv forrige uke.

«… En bedriftsmodell med en politisk oppnevnt styreleder med brede fullmakter og instruksjonsmyndighet for hele organisasjonen – også den faglige – strider mot universitetets grunnidé. Det er en direkte trussel mot den frie forskningen og akademiske friheten som økonomi, samfunn og demokrati er avhengig av.

For et universitet som UiO er det avgjørende at ledelse og styre henter sin legitimitet fra forskere og studenter ved institusjonen. Det sikrer vi ved at rektor er valgt leder av styret. Universitetsdirektøren sørger for å følge opp politikken innenfor de rammene staten gir oss.

Ekstern styreleder kan virke tilforlatelig, men denne vil farges av den til enhver tid dominerende politiske tenkningen. I vår tid er de store temaene innovasjon, verdiskaping, livslang læring og åpen vitenskap. Dette er viktig, men vi er bekymret for at denne nyttetenkningen vil gå ut over langsiktig grunnleggende forskning, satsing på fremragende forskning i verdensklasse og universitetenes rolle i demokratiet som kritisk røst. Ivaretar vi ikke denne rollen vil det også svekke nytten.»

Når det er sagt er god politisk styring av universiteter og høyskoler både legitimt og nødvendig. Styringen bør være tydelig og ambisiøs, men det må styres i det store, ikke i det små. Ekstern styreleder er ikke løsningen.