Sverige vil ta sikkerhetsgrep i lærerutdanningen etter masse­skytingen i Örebro

«Det viktigste er at alle skoler arbeider forebyggende mot alvorlige tilsiktede handlinger, og at alle skoler har godt innøvde beredskapsplaner.»

Det melder Kunnskapsdepartementet (KD) i en e-post til Khrono.

I Sverige foreslår regjeringen å bevilge tre millioner svenske kroner som skal øremerkes arbeidet med å implementere det som defineres som ekstra sikkerhetsopplæring i lærerutdanningen.

Örebro-skytingen

Den svenske regjeringen skriver i en pressemelding at tiltaket blant annet er et resultat av den tragiske masseskytingen ved voksenopplæringsskolen Campus Risbergska i Örebro 4. februar.

Skytingen krevde ti menneskeliv.

«Masseskytingen i Örebro i vinter viste at sikkerheten i svensk skole må forbedres. Lærer- og førskolelærerutdanningene må styrke lærere og førskolelærere i spørsmål om lederskap, konflikthåndtering og krisehåndtering.», står det i forslaget fra den svenske regjeringen.

Sendte brev

Utdanningsminister Johan Pehrson (Liberalerna) uttaler at lærere må få bedre støtte og opplæring i krisehåndtering.

— Vi satser nå tre millioner kroner slik at en rekke utdanningsinstitusjoner kan utvikle sikkerhetsopplæring som kan inngå i lærerutdanninger rundt om i Sverige, sier han.

Khrono har spurt Kunnskapsdepartementet i Norge om det er planer om eller  vurderes å gjøre noe lignende her til lands, men det er det ikke.

«I etterkant av den tragiske skoleskytingen i Örebro gikk det brev fra Kunnskapsministeren til fylkeskommuner, kommuner og private skoler med en påminnelse om at det er viktig å ha gode beredskapsplaner og øve på å håndtere alvorlige hendelser. Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratet har også laget en veileder for arbeid med forebygging og håndtering av alvorlige hendelser i barnehage og skole.», melder departementet til Khrono.

USA

Medier: Universitets­skytteren har norsk statsborger­skap

— Studentene får innsikt under praksis

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, sier til Khrono at han forstår bakgrunnen for forslaget fra den svenske regjeringen, men presiserer at han ikke er kjent med hvordan dette er tenkt utformet.

— Masseskytingen i Örebro i vinter aktualiserer selvsagt behovet for god beredskap også i skolen, sier han.

— Det er selvsagt viktig at både dagens lærere og kommende lærere er forberedt til å kunne håndtere vanskelige — og i verste fall farlige situasjoner i skolen. De bør vite hvordan de kan beskytte både seg selv og elevene, fortsetter forbundslederen.

Røsvoll mener ellers at det er viktig å minne om at arbeidsmiljøloven er klar på at arbeidstakerne skal gis nødvendig opplæring i forebygging og håndtering av volds- og trusselsituasjoner.

— Den gjelder selvsagt også for lærere og ansatte i skolen, sier han.

— Det er kommuner og andre eiere som skal sikre at skolene og barnehagene er forberedt på alvorlige hendelser. Dette er også regulert i forskrift til opplæringsloven, som blant annet stiller krav om planer og rutiner for å forebygge og håndtere skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige hendelser. Rutinene skal være kjent for lærerne og lederne, sier lederen for Utdanningsforbundet, som mener det er naturlig at lærerstudentene møter dette i praksisopplæringen.

— Jeg tror det beste er at studentene får innsikt i hvordan beredskap ivaretas når de er i praksis. Det er en del av det å være profesjonsutøver i dag, sier Røsvoll.

Khrono har spurt leder i Universitets- og høgskolerådet-Lærerutdanning (UHR-LU), Asle Holthe, hva han og UHR-LU tenker om forslaget fra den svenske regjeringen.

— Dette er ikke en sak UHR-LU har diskutert, så jeg har ingen kommentar nå, skriver Holthe i en e-post.