Synd å kun minnes mennene fra fortidens debatter

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er mange årsaker til at det offentlige ordskiftet har endret seg. Sosiale medier er en. Takhøyden for den skarpe replikkvekslingen synes å ha blitt lavere. Kjønnssammensetningen til deltakerne i den offentlige samtalen har imidlertid ikke endret seg like mye.

Når man i anledning den utmerkede biografien om Georg Johannessen minnes fortidens tydelige offentlige personligheter, er det påtagelig at man fortsatt kun erindrer mennene fra 70- og 80-tallet.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) hadde vi markante kvinnestemmer som snakket høyt og med sterkt engasjement om saker i samtiden. Sosiologisk institutt var så heldige å huse en av dem, professor Kari Wærness.

«Et paradis for dumme intellektuelle». No kjem forteljinga om Noregs frekkaste professor

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Hun deltok i debatter om omsorgens forvitring i velferdsstaten, særlig eldreomsorgen, og om kvinners omsorgsoppgaver i hjemmet. Hennes utregninger tidlig på 1970-tallet, av kvinners utbetalte arbeid i hjemmet som andel av BNP, førte til store debatter om kvinners rettigheter i samfunnet. Dette var et tidlig bidrag til det som senere fikk navnet kvinneforskning. Hun var en av de ivrigste debattantene og en viktig forkjemper for denne forskningen i Norge.

Da Professor Harriet Holter ved Universitetet i Oslo åpnet Norges første Senter for kvinneforskning i 1978 ved UiB, var Wærness, sammen med Helga Hernes, Kristin Tornes og Hildur Ve, frontfigurer ved senteret.

Wærness var faktisk også i debatt med Georg Johannessen ved en anledning på Studia bokhandel i Bergen. Da hun, etter debatten, påtalte det hun oppfattet som hans uforskammede måte å tiltale meddebattanter på, kom han løpende etter henne, ba om unnskyldning og ga henne en av sine bøker. Etter dette var det en gjensidig respekt mellom disse to høyt profilerte personlighetene ved UiB på 1980 og 90-tallet.

Blant andre sterke kvinnestemmer fra UiB er Eva Lundgren. I forsvar for egen forskning måtte hun delta i offentlige diskusjoner med et debattklima som måler seg med det en finner i avkrokene av sosiale medier i dag. Også ved UiO hadde de tydelige og sterke kvinner i det offentlige ordskiftet, både i og utenfor akademia. I tillegg til Harriet Holter hadde også professor Berit Ås en offentlig stemme av stor og viktig betydning.

Det er å håpe at den nære fortids markante kvinnestemmer ikke glemmes når man nå skal skrive «fortellingen» om datidens heltemodige ordveksling og skarpe replikker.