Tåketale om ny ledelsesmodell

Regjeringen måtte gi opp tanken om en foretaksmodell etter betydelig motstand. De har også måttet godta at institusjoner kan fortsette med valgt rektor, selv om ansatt rektor nå skal være «hovedmodellen». En rimelig oppsummering av de siste tjue årenes diskusjoner er at universitetsdemokratiet drives fra skanse til skanse, men ikke uten motstand. Vi får noen delseiere en gang iblant.

Men slike seiere er aldri vunnet en gang for alle. I mangel av støtte for tanken om en foretaksmodell, nedsatte regjeringen et utvalg – ledet av en advokat, av alle ting – som skulle utarbeide forslag til endringer i UH-loven. Ifølge Khrono foreslår flertallet i utvalget at institusjoner som har valgt rektor, skal ha ekstern styreleder. Så her er det bare å ruste seg til kamp atter en gang.

Det gjenstår å se hvordan dette forslaget er begrunnet, men om Khrono ikke har misforstått noe, understøttes det i det minste av tåkeprat i toppsjiktet:

«Flertallet skal ha lagt vekt på at innflytelsen til den valgte rektoren vil øke med den nye ledelsesmodellen, ikke reduseres. Samtidig mener de at en modell med valgt rektor som også er styreleder — slik som flere universiteter og høgskoler har i dag — gir for mye makt til én person.»

Les også:

Vi trenger en lov som ivaretar de viktige aspektene i en studiehverdag

Flertallets påstand er – om Khrono har forstått dette riktig – i beste fall helt selvmotsigende.

Innflytelse er en type makt, og det er derfor logisk umulig å mene at valgt rektors innflytelse kan «øke med den nye ledelsesmodellen», samtidig som man mener at dagens modell hvor valgt rektor også er styreleder «gir for mye makt til én person». Flertallet vil altså bort fra dagens ledelsesmodell fordi den gir for mye makt til én person, og vil bøte på dette ved å innføre en modell som gir økt innflytelse til den samme personen!

Om argumentene for å vingeklippe universitetsdemokratiet ytterligere er på dette nivået, burde sjansen for å plukke forslaget fra hverandre være brukbar.