Takk og lov for eksterne penger til grunnforskning, sier nobelpris­vinner

I 1987 oppdaget Anne L'Huillier hvordan et stort antall overtoner av lys oppstod når hun sendte infrarødt laserlys gjennom edelgass.

For en ikke-fysiker kan det være vanskelig å forstå hva dette betyr. Men det L'Huillier oppdaget, og nå har fått nobelprisen for, er økt forståelse for attosekundfysikken. Et attosekund er en milliarddel av et milliarddels sekund, og en større forståelse for hvordan de minste bestanddelene av noe fungerer kan brukes på en rekke området: Raskere teknikk i mobiltelefoner, ny medisinsk diagnostikk og mer energieffektive solpanel.

— Nysgjerrighetsdrevet forskning tar tid, sier L'Huillier til Khrono.

Hun kom til Sverige i 1992, rett og slett fordi Lunds universitet da hadde fått en helt unik laser.

— Hun kom med en lastebil full av eksperimentutstyr, har Claes-Göran Wahlström sagt til SVT.

Han er professor i atomfysikk og ble også L'Huillier sin ektemann noen år etter at hun flyttet til Sverige.

nobelprisen

Følgde Fosse frå første rad: — Ei stor oppleving

Grunnforskning etter 40 år

Khrono var til stede under Nobelveckan i Stockholm forrige uke. Under pressekonferansene med mottakerne av nobelprisene i medisin, fysikk, kjemi og minneprisen i økonomi, var det ett ord som gikk igjen: Grunnforskning.

— Vi trodde forskningen vår kunne brukes i industri, ikke at den skulle kunne brukes i blant annet TV. For oss var dette grunnforskning, og vi jobbet i laboratorium, sa Louis E. Brus, en av vinnerne i kjemi.

Sammen med Aleksej Jekimov og Moungi G. Bawendi fikk han prisen for oppdagelsen av kvanteprikker. Disse kan, blant annet, brukes til å lage bedre TV-bilder.

— Dette viser at forskningen ikke bare er gøy for oss, men en dag kan bli viktig, sa Brus videre.

— Systemet er slik at man må ha eksterne forskningsmidler, og så er det opp til forskerne å ha de rette forbindelsene. Jeg kom til Sverige første gang på grunn av et forskningssamarbeid, sier L'Huillier til Khrono.

I Sverige er forskningsfinansieringssystemet annerledes enn i Norge, blant annet med flere store private stiftelser som deler ut penger. Da Lund universitet fikk penger til den banebrytende laseren var denne dels finansiert av Wallenberg-stiftelsen. Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse gir om lag to milliarder kroner i året til grunnforskning innen medisin, teknikk og naturvitenskap.

— Takk og lov for at det finnes eksterne midler for grunnforskning, sier L'Huillier.

— Det er viktig for at man skal kunne gjøre slik forskning, sier hun, og viser også til EU-systemet og det svenske Vetenskapsrådet som steder å hente penger.

— Vi driver fremdeles med ganske mye grunnforskning, etter 40 år, selv om vi nå har noen spor vi følger.

nobelpris

Pandemien var bra for likestilling, meiner nobelprisvinnar

Første også for fransk partner

L'Huillier sin nobelpris er Lunds universitets første. Universitetet har laget en egen bolk på nettsidene sine om veien fram til prisen.

— Jeg har også gjort arbeid ved forskningssenteret CEA Paris-Saclay i Frankrike. Også her er jeg den første vinneren, så det er dobbel glede, sier L'Huillier.

— Tenker man på at «dette arbeidet kan jeg få nobelpris for»?

— Målet mitt har ikke vært å få en nobelpris. Men de siste par årene har det vært mer oppmerksomhet rundt forskningen min, særlig etter at jeg fikk Wolf-prisen. Men før den tid tenkte jeg ikke på det i det hele tatt.

Redusert fart

Flere av nobelprisvinnerne ble spurt om hva de synes om de siste PISA-tallene. Skoleelever gjør det dårligere enn før, og i noen land er det jentene som nå sakker akterut.

Katalin Karikó, årets nobelprisvinner i medisin eller fysiologi, understreket da hun møtte pressen at det er mulig å være både forsker og forelder.

— L'Huillier, hva må til for å få flere jenter til å velge realfag?

— Forbilder er viktig. For meg var Marie Curie viktig, nå er jeg en annen kvinne som lykkes.

Også den fransk-svenske nobelprisvinneren har ektefelle og barn.

— Karrieren får kanskje redusert fart når man har små barn. Men den tiden barna er små er kort, en vitenskapelig karriere er 40 år. Å lykkes handles om vilje, og kanskje også litt om flaks.