landsmøte i venstre

Tar gjerne en debatt med dekaner om reform for videregående skole

Venstres leder og kunnskapsminister, Guri Melby, lar seg ikke affisere av målinger langt under sperregrensen. Hun gleder seg til gode debatter på landsmøtet om blant annet skolepolitikk.

Helt klar for spennende debatter, blant annet på skolepolitikk: Venstreleder og kunnskapsminister Guri Melby.
Publisert Oppdatert

Bankplassen, Oslo (Khrono): Kort tid før eget landsmøte klarte venstreleder og kunnskapsminister Guri Melby å erte på seg blant annet både lektorlaget og mange dekaner ved Universitet i Oslo.

Det er april. Det ser ut som vår, men kjennes egentlig som vinter. Vi treffer Venstres leder, men også kunnskaps- og integreringsminister, Guri Melby på Bankplassen i Oslo sentrum, et steinkast fra lokalene til Kunnskapsdepartementet.

Fakta

Khrono følger partienes landsmøter

Sist helg hadde Arbeiderpartiet sitt landsmøte, denne helgen er det SV og Venstre sin tur. Khrono følger landsmøtene med et særlig blikk på kunnskapssektoren.

Les våre saker:

Venstre starter fredag 23. april

SV starter fredag 23. april

Landsmøter som kommer

  • KrF: 29. april - 2. mai
  • Frp: 8.-9. mai
  • H: 14.-16. mai
  • Sp: 4.-6. juni

Arbeiderpartiet har vært

MDG og Rødt har også vært

— Skattepolitikk forventer jeg litt debatt om. Vi er jo et borgerlig parti som er opptatt av at vi ikke skal ha for høyt skattetrykk. Samtidig er vi opptatt av å bruke skattesystemet, både for omfordeling og for å fremme klima og miljø. Så vi kommer til å ha endel diskusjoner både om arveavgift og formueskatt vil jeg tro, svarer Melby når vi spør om hva hun forventer debatt om på landsmøtet.

Hun legger til:

— Vi kommer til å ha diskusjon om boligpolitikk. Det er det jo litt utfordrende å legge til rette for et boligmarked som gjør det mulig for de unge å komme inn uten at du gjør livet for vanskelig for de som allerede er innenfor. Dette er også et krevende politisk felt. Og så tenker jeg at debatten rundt fraværsgrensen i skolen blir spennende.

Denne helgen har både Venstre og Sosialistisk Venstreparti landsmøte. Sist helg avviklet Arbeiderpartiet sitt.

— Målet med en reform blir borte i debatten

— Vi kan vel starte med denne reformen for videregående utdanning. Hva ville du egentlig med denne?

— Det som er litt viktig er at i en slik debatt synes jeg ofte det blir slik at det som er problemet og det som er målet forsvinner litt, og så blir diskusjonen om det konkrete, starter Melby.

— Først hva som er problemet: Problemet er at ifølge Studiebarometeret sier 3 av 5 studenter at de ikke var godt nok forberedt når de startet i sin høyere utdanning. Og så sier også universiteter og høgskoler at de elevene som kommer til utdanningene ikke er godt nok forberedt til studietilværelsen.

— Og så er de to gruppene ganske enige om hva det er som mangler. Elevene mangler evne til å skrive akademiske tekster selv, de er heller ikke gode nok til å lese komplekse tekster og heller ikke gode nok til å jobbe selvstendig og forholde seg kritisk til disse tekstene, fortsetter Melby.

Hun trekker også fram at det er ganske bred enighet om at man trenger mer tid til fordypning i videregående skole, at det blir for mye at du går fra fag til fag og vurderingssituasjoner, og for springende.

— Dette er altså problemet vi ønsker å finne en løsning på. Og da har vi ment at en av de tingene som står i veien for fordypning i dag er den fag- og timefordelingen vi har. Der du har ganske mange forskjellige fag, og når du går på studiespesialisering, relativt liten mulighet til å velge deg det du er mest interessert i.

— Og så merker jeg meg debatten hos dekanene, og jeg blir usikker på om de har lest stortingsmeldingen. For de tolker den i hvert fall på en annen måte enn det som er ment. Det er ikke sånn at vi har ment at man bare skal ha norsk, matematikk og engelsk, og så skal alt annet velges. Men vi har ment at de fagene må i hvert fall være der, og så vil vi ha en utredning om hvilke andre fag som også skal være der. Dette ønsker vi en prosess på og en debatt om, og jeg håper dekanene fortsetter å engasjere seg i akkurat denne debatten, sier Melby til Khrono.

Melby innrømmer likevel at hun personlig mener at valgfriheten burde vært langt større i den videregående skole enn den er i dag, og at hun nok er for mer valgfrihet enn mange andre.

— Men det er jo ikke sånn at de valgfagene det er snakk om ikke er ordentlige fag. Det kan jo være samfunnsøkonomi, rettslære. De velger seg jo ordentlige fag, som både gir dem spesialisering, men disse fagene gir deg også allmenndannelse, legger Melby til.

— Det kan jo hende at debatten rundt arbeidsrelevans gjør at man blir bekymret for at dette skal dyttes ned også i den videregående skole? Og at man i svært ung alder skal tenke bare på hva som er lurt for å få jobb, og at man ender opp med en snever tenkning på hva som er relevant?

— Det er klart hvis man leder dette veldig inn i en slik arbeidsrelevansgreie og tenker at dette forslaget også handler om dette, så kan man forstå reaksjoner. Men for oss handlet dette om å gjøre elevene bedre studieforberedt, og hovedmålet har vært at de skulle få mer tid til fordypning, trekker Melby fram.

Mange løfter til kunnskapssektoren

Det er ingen av uttalelsene som er sendt inn til Venstres landsmøtet som handler om skolepolitikk eller høyere utdanning.

Men forslag til program for Stortingsvalget inneholder en rekke løfter til kunnskapssektoren.

Når det gjelder studenter og økonomi vil Venstre øke studiestøtten til 1,5 av grunnbeløpet i folketrygden. Det heter også at Venstre ønsker å åpne for at studenter som har opparbeidet seg retten til det, kan motta dagpenger.

— For studenter som også mottar støtte fra Lånekassen vil vi at dagpenger regnes som del av inntektsgrunnlaget, skriver Venstre. I tillegg vil de gi småbedrifter skattefradrag for å finansiere videreutdanning for bedriftens ansatte.

I programmet heter det også at Venstre vil endre finansieringssystemet for høyere utdanning slik at det blir lettere for universitetene og høgskolene å tilby kortere videreutdanningsopplegg, men hvordan dette skal endres er ikke utdypet.

Vil fjerne kjønnspoeng

Så vil Venstre gi universitetene og høgskolene større frihet til å vektlegge ulike karakterer og opptaksformer. De vil senke maksimumsgrensen for tilleggspoeng og fjerne tilleggspoeng for alder og kjønn. De vil også gi flere insentiver til å vektlegge undervisning og pedagogisk kompetanse ved ansettelse av forskere og forelesere.

Når det gjelder internasjonalisering vektlegger Venstre at alle studenter i Norge, også utenlandske, skal få gratis utdanning. Og de vil, som alle andre, at alle norske studenter skal få mulighet til å dra minst ett semester på utveksling i utlandet.

— Vi vil øke finansieringen av internasjonal nettverksbygging og utenlandsopphold for unge forskere, skriver Venstre i sitt program.

I tillegg vil de innføre en ordning med forskervisum for å gi flere akademikere muligheten til å arbeide i Norge.

— Vi vil gjøre det enklere for utenlandske borgere med utdanning fra et norsk universitet eller høgskole å jobbe i Norge etter fullført grad. I dag er det altfor mange hindre som gjør at dette blir vanskelig, og at studentene forlater Norge, heter det i programforslaget.

Venstre vil også gjøre Students at Risk til en permanent ordning. I dag blir ordningen vedtatt fra år til år.

I tillegg vil partiet også utrede muligheten for å legge mer vekt på undervisningskvalitet, heller enn publiseringspoeng.

— Vi vil trappe opp statlig støtte til forskning opp mot tre prosent av statsbudsjettet. Vi støtter opprettelsen av flere private stiftelser og fond for forskning, slik at spesielt unge forskere får flere finansieringskilder, heter det blant annet i programforslaget.

Venstreleder Guri Melby, klar for debatt på årets landsmøte.

— Kjempeviktig med utdanning i hele landet

— Et tema som har vært mye oppe er desentral utdanning. I forkant av Arbeiderpartiets landsmøte sist helg kom de med et nytt reformforslag om studiesteder. Hva tenker Venstre om dette temaet, hva er de gode forslagene her?

— Det er ingen tvil om at det er kjempeviktig å ha tilgang til utdanning både på videregående nivå, fagskoler og høyere utdanning over hele landet. Er det noe den tiden vi har vært inne i har vist oss er at utdanning ikke lar seg begrense av fysiske rammer. Jeg tror ikke svaret er å opprette nye studiesteder nødvendigvis. jeg mener at strukturreformen, som har skapt større institusjoner, har vært fornuftig.

Melby trekker fram at hun selv har jobbet på lærerutdanningen ved gamle Høgskolen i Sør-Trøndelag. Etter at den ble slått sammen med NTNU har dette blitt en meget stor utdanning, og Venstre-lederen ser helt klare styrker ved at man da klarer å skape store og sterke fagmiljøer.

— Så må vi se på hvordan man kan sørge for at en slik sterk utdanning blir tilgjengelig også for folk som bor utenfor Trondheim, samtidig som vi styrker fagmiljøene, sier Melby.

Deretter trekker hun fram at man kan se på gode løsninger for samlingsbaserte utdanninger, men at kanskje også de videregående skolene kan spille en viktig rolle som sentre for ulike desentrale løsninger.

— Stadig tøffere yrke å være lærer

— Venstre har vært lærerpartiet framfor noen. Syns du regjeringen har bidratt positivt på dette området?

— Jeg syns i hvert fall det har blitt gjort veldig mye bra for å øke læreryrkets status og attraktivitet de siste årene. Og de vi ser nå er jo at vi har framskrivninger som viser at vi kommer til å ha læreroverskudd om 15-20 år. Noe av dette handler jo om vi har færre barn, men det handler også om en ganske sterk satsing på videreutdanning av lærere og at det nå er flere av de som starter på lærerstudiet som fullfører, mener Melby.

— Det er jo endel debatter om hvilke krav man skal stille til opptaket av lærere, men det er ingen til om at etter at man har begynt å stille strenge krav så har det blitt flere som fullfører utdanningen, mener Melby.

Hun trekker samtidig fram at det er mange lærere som opplever en ganske tøff arbeidshverdag. Akkurat nå i særlig grad grunnet koronapandemien, men også mer generelt ved et økt forventningspress i samfunnet.

— Så læreryrket blir stadig et tøffere yrke. Vi har gjennomført et lærerløft de åtte årene denne regjeringen har sittet. Men jeg tror vi trenger et nytt lærerløft for de neste årene, som kanskje skal bestå av andre faktorer enn de som har blitt vektlagt til nå. På det området må vi utvikle politikken hele veien, for det blir stadig mer krevende, sier Melby.

Medisin til Stavanger?

— Oppmykning av gradsforskriften skaper debatt i kunnskapssektoren. Hva mener Venstre om dette?

— Vi har jo tenkt at det er riktig å gjøre noe med den gradsforskriften. Det at du har noen utdanninger som er regulert på en helt annen måte enn de andre uten at man kan se en logisk sammenheng og en logisk grunn til det, og det synes ikke jeg er fornuftig, sier Melby.

Hun trekker også fram at hun tror det er mange fagmiljøer i Norge som syns de har blitt bedre av at de har blitt utfordra av andre fagmiljøer, og at det har virket skjerpende og positivt.

— Så er det ingen tvil om at vi trenger å utdanne flere av våre egne leger. I dag blir rundt halvparten utdannet i utlandet. Jeg syns det er litt rart at vi overlater så mye av jobben ved å utdanne leger til andre, og dette gjør oss jo også ekstra sårbare, mener Melby.

— Vi trenger altså å utdanne flere leger i Norge, men jeg kan ikke sitte her og si hvor det skal skje, for det har ikke Venstre noe vedtak på. Jeg vet jo at Iselin Nybø, Venstres tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister, selvsagt synes det er naturlig at Universitetet i Stavanger får lov til å utdanne leger. Jeg syns definitivt at vi må se på muligheten for at det kan bli flere steder enn i dag, men vil ikke trekke konklusjoner om hvor og hvordan nå, sier Melby.

Powered by Labrador CMS