Akademisk frihet

Tegner dystert bilde av akademisk frihet: Svekket for halvparten i verden

Den akademiske friheten har falt markant i blant annet Kina, USA og India.

Studenter fjernes av sikkerhetsvakter ved Dehli University i India, der de ville vise en BBC-dokumentar om statsminister Narendra Modi. Studie beskriver hvordan den akademiske friheten er svekket under Modi.
Studenter fjernes av sikkerhetsvakter ved Dehli University i India, der de ville vise en BBC-dokumentar om statsminister Narendra Modi. Studie beskriver hvordan den akademiske friheten er svekket under Modi.

Den akademiske friheten er ikke bare under press, den er svekket for over halvparten av verdens befolkning.

Det dystre bildet tegnes opp i Academic Freedom Index 2023, en oversikt over tilstanden for den akademiske friheten i 179 land, som nylig ble offentliggjort. Der slås det fast at den akademiske friheten er svekket i 22 av disse landene i perioden 2012-2022, deriblant i de tre mest folkerike landene i verden, Kina, India og USA.

I samme perioden har det bedret seg i bare et knippe små land, som til sammen omfatter 0,7 prosent av verdens befolkning. I de fleste landene i verden stagnerer det, ofte på et for lavt nivå, ifølge studien.

Norge plasseres blant de topp 10-20 prosentene av landene, under blant andre Sverige og Finland, men over Danmark.

Fall i USA og Storbritannia

I rapporten, som bygger på rapporter fra 2000 akademikere, peker forfatterne blant annet på Øst-Europa og Sentral-Asia og slår fast at nedgangen i akademisk frihet er knyttet til autokratisering i land som Polen, Ungarn, Russland og Hviterussland.

Deretter slår de fast at presset også kommer i liberale demokratier, og peker konkret på USA og Storbritannia som to av de 22 landene med betydelig nedgang for den akademiske friheten.

— Vi så problematiske endringer i India og Kina, men fallet i friheten til forskning og undervisning og den institusjonelle akademiske friheten i USA og Storbritannia viser at den akademiske friheten må beskyttes ikke bare av myndighetene, men også av samfunn og forskere — også i land som sees på som akademiske kraftsentre.

Det sier Lars Pelke, en av forfatterne av rapporten, til Times Higher Education. Han viser også til Russland og Ukraina. Nedgangen i begge landene drives av den russiske invasjonen, sier han.

Under press fra konservative lobbyister

Den akademiske friheten kartlegges på fem områder: Forskning og undervisning, akademisk utveksling, institusjonelt autonomi, campus integritet og akademisk og kulturell ytringsfrihet.

For USAs del handler det ikke minst om friheten til forskning og undervisning. Men ikke bare. I 2021, året etter at Donald Trump ble stemt ut av Det hvite hus, så de en tydelig nedgang på fire av fem områder.

For USAs del handler fallet ikke minst om friheten til forskning og undervisning.

Rapporten viser til at høyere utdanning i stor grad reguleres på delstatsnivå og beskriver hvordan amerikanske delstater siden 2021 i økende grad har blandet seg inn i akademiske spørsmål. De skriver at det er vedtatt lover i minst ni delstater, samtlige styrt av republikanerne, som forbyr undervisning i høyere utdanningsinstitusjoner knyttet til «kritisk raseteori».

Forfatterne slår også fast at «innflytelsesrike konservative grupper driver lobbyvirksomhet overfor lovgivere for å trekke tilbake finansiering til vitenskapelige felt som for eksempel kjønn, minoritetsstudier og klimaforskning». I tillegg viser til grupper som fører offentlige «watchlists» over professorer som oppfattes som venstreorienterte.

Verre under Xi Jinping

Nedgangen i USA kommer etter en lang periode med relativt høy grad av akademisk frihet. For Kina fortelles det en annen historie, der nedgangen starter fra et relativt lavt nivå.

Rapporten redegjør for hvordan regimet lanserte en ambisiøs plan på nittitallet for å utvikle universiteter i verdensklasse, og at det som en del av dette ble gitt en viss grad av institusjonell frihet. Men etter 2010 beskrives det hvordan forholdene ble verre, ikke minst etter at Xi Jinping ble president, da den akademiske friheten ble svekket på alle områder.

Det beskrives hvordan kommunistpartiet setter grensene for hva som er tillatt av forskning, utveksling og akademikere i offentligheten. Det pekes også på den omstridte sikkerhetsloven i Hongkong fra 2020.

Faller på alle områder i India

For India viser rapporten til et fall i den akademiske friheten som starter allerede i 2009, først markert av et fall i autonomien før det svekkes kraftig på alle områder fra 2013, noe som ble forsterket etter at Narendra Modi ble statsminister i 2014.

Det beskrives også hvordan mangel på et juridisk rammeverk for å beskytte den akademiske friheten har bidratt til å gjøre angrep på akademiske frihet mulig under Modis hindunasjonalistiske regjering.

«Det som skiller India fra andre tilfeller er et betydelig press på de institusjonelle sidene av den akademiske friheten (...) kombinert med begrensninger av den akademiske ytringsfriheten», heter det.

Powered by Labrador CMS