En av fem søkere får ikke lenger støtte til uten­lands­opphold: — Trodde slikt bare skjer i USA

Brussel (Khrono): Stipendiater og postdoktorer har måtte vente et halvt år med å søke om støtte til utenlandsopphold. Forskningsrådets søknadsportal åpnet igjen 30. mai, men ordningen gjelder ikke lenger for en av fem søkere. 

Forskningsrådet vil ikke lenger la postdoktorer med forlengelse få støtte til utenlandsopphold. Dette gjelder mellom 30 og 40 forskere i året som fram til nå har fått slik støtte.

— Jeg trodde slikt bare skjer i USA, der forskere har mistet støtten over natten under Trump-administrasjonen. Jeg hadde aldri trodd at dette er noe som kunne skje i Norge, sier postdoktor  Magdalena Madany-Saa ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Hun forsker på urfolks språklige motstandskraft og er tilknyttet prosjektet Speakers ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier.

Områdedirektør Benedicte Løseth i Forskningsrådet vedgår at det er uheldig for forskere som har planlagt å reise ut.

— Men vi mener det var riktig å gjøre denne endringen, sier hun til Khrono. 

— Urimelig

Leder i Forskerforbundet, professor Steinar Sæther, reagerer.

— Det er helt urimelig at unge forskerne skal bli påført disse store problemene. De er avhengig av forutsigbarhet i slike støtteordninger.

Fra januar til mai i fjor mottok Forskningsrådet 120 søknader fra stipendiater og postdoktorer som skal på opphold i utlandet. Fra 6. desember 2024 til slutten av mai har imidlertid søknadsportalen vært stengt. Helt på tampen av mai åpnet den igjen.

Sæther ber Forskningsrådet og regjeringen finne en løsning for postdoktorene som har lagt planer for å reise ut.

— Sigrun Aasland er opptatt av internasjonalisering. Hun bør ta initiativ for en løsning på dette, i dialog med Forskningsrådet, sier han og legger til: 

— Det er ikke riktig at dette skal få tilbakevirkende kraft for postdoktorer som allerede har fått tilsagn om å reise ut og lagt planer, for plutselig å få vite at de nå ikke får tilgang til midlene likevel.

Endret uten forvarsel

At portalen var stengt i seks måneder har ført til at forskerne som skal reise ut, har måttet utsette forberedelsene. Noen har tatt den økonomiske risiko ved å legge ut selv før de er blitt garantert støtte.

Antall søknader til slike utenlandsstipend har de senere årene ligget på mellom 150 og 200 i løpet av et år. I fjor fikk 137 innvilget stipend. Blant disse var 31 postdoktorer med forlengelse. Disse forskerne har fått betalt sin fulle lønn fra Forskningsrådet i utvekslingsperioden, i gjennomsnitt 635.000 kroner. 

Uten forvarsel inkluderer ikke lenger ordningen disse postdoktorene, selv om de har gjort alle avtaler og er blitt forespeilet å reise ut.

Forskningsrådet bekreftet til Khrono at dette også gjaldt forskere som skulle reise ut allerede i sommer og i august. Etter å ha blitt forelagt kritikk fra blant annet Forskerforbundet og et døgns betenkningstid, har de imidlertid snudd når det gjelder postdoktorene som skal ut i høst.

— Vi må tilpasse ordningene for utenlandsopphold til de nye vilkårene for postdoktorperioden, men i en overgangsperiode er vi innstilt på å finne en løsning for de som allerede har planlagt internasjonalt opphold og har en forlengelse, sier Løseth.

— Vil det også gjelde postdoktorene med forlengelse som har planlagt å reise ut rett etter jul? 

— Nei, i utgangspunktet ikke, men vi oppfordrer institusjonene til å ta kontakt dersom det er helt spesielle situasjoner, sier hun.

Forskerforbundet roser Forskningsrådet for å snu når det gjelder postdoktorene som skal reise ut allerede i høst, men ber de også rydde opp for de andre postdoktorene med utreiseplaner, som blir rammet av endringen.

Mister ett års forskning

Postdoktor Magdalena Madany-Saa har hele tiden blitt forespeilet at hennes postdoktorstilling innebar to år ved Universitetet i Oslo, og deretter et mobilitetsår. Allerede i stillingsutlysningen sto det mulighet for forlengelse, og hun ble fra start opplyst om at hun kunne jobbe et år i utlandet.

Madany-Saa hadde allerede gjort avtaler med Universitetet i Warszawa om å komme dit etter jul for å tilbringe et år der. Søknaden til Forskningsrådet var ferdig skrevet og anbefalingsbrevene også, slik at det skulle sendes av gårde så snart portalen åpnet igjen. 

— Dersom jeg hadde visst at denne stillingen bare var for to år, så ville jeg ikke takket ja. Nå blir jeg ikke ferdig med forskningen min, og viktig forskningssamarbeid går tapt, sier Madany-Saa, som nå må søke nye jobber ett år før hun hadde tenkt.

Madany-Saa får støtte av prosjektleder og professor Haley de Korne, som etterlyser bedre informasjon og varsling fra Forskningsrådet.

— Dette kom overraskende og uten forvarsel fra Norges forskningsråd. Det er veldig uheldig for Magdalena og for prosjektet. Utenlandsoppholdet ville styrket nettverket i Europa, bistått prosjektet og bygget bånd til et annet pågående prosjekt innen Horisont Europa, sier de Korne, som forteller at alle planer nå må legges på nytt dersom Forskningsrådet ikke snur. 

— Det er vanskelig å drive med banebrytende forskning når man ikke kan ha langsiktige planer. Forskningsrådets fremgangsmåte ødelegger kvalitet og tillit, legger hun til.

Begrunner det med lovendring

Benedicte Løseth i Forskningsrådet sier avgjørelsen er i tråd med at postdoktorstillinger i den nye universitets- og høyskoleforskriften ble endret til en standard på tre år, fra tidligere to til fire år. Endringen kom i 2024.

— Tidligere har det utløst en automatisk mulighet for å søke om forlengelse, men det er ikke lenger en del av ordningen, sier Løseth og legger til: 

— Dette er den harde konsekvensen av det.

Steinar Sæther i Forskerforbundet synes det er uheldig at endringer i loven blir brukt som brekkstang for å endre unge forskeres mulighet for utenlandsopphold.

— Det er spesielt at denne endringen kommer i en tid da vi trenger økt forskermobilitet. Vi er opptatt av at unge forskere skal ha best mulig betingelser for de som inkluderer utenlandsopphold i sine prosjektperioder.

— God forvaltningsskikk

Benedicte Løseth sier de har diskutert endringen en stund, men presiserer at de ikke har tilbakeholdt informasjon.

— Jeg ser at det ville vært bra om vi hadde klart å få ut informasjon tidligere, men vi har publisert så fort vi var klare. Vi måtte ta noen ekstra runder, sier hun og legger til:

— Det er uheldig om det skaper usikkerhet.

— Hvor store besparelser regner dere med å få på grunn av denne endringen?

— Vi har ikke gjort dette fordi vi ønsker besparelser, men fordi vi ønsker at ordningen skal treffe bedre. 

— Hvorfor har dere ikke gått ut med tydeligere informasjon om endringene som er gjort, når disse i tillegg kommer så sent?

— Vi legger ut utlysningen som er gjeldende i tråd med god forvaltningsskikk, sier Løseth.

utenlandsstudier

Joakim er én av ti svensker som får stipend til EU-prestisjeskole. Norge har kuttet sine stipender

Lenger ventetid

Når det gjelder de som fortsatt kan søke, advarer Forskningsrådet mot stor pågang og lenger behandlingstid:

«På grunn av at vi forventer stor pågang av søknader og ferieavvikling, vil behandlingstiden være lenger enn normalt.» står det på nettsiden. 

Stipendiat i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder Henrik Brådland planlegger å reise med kone og barn til University of Pittsburgh i august. 

Han har fortalt til Khrono at han verken har kunnet søke om visum eller ordne seg et sted å bo på grunn av Forskningrådets seks måneder lange stopp i ordningen.

Da søknadsportalen endelig åpnet igjen, søkte han med en gang.

Stipendiaten er lettet, men poengterer at det er frustrerende at ting har tatt så lang tid og reagerer på varsel om lang behandlingstid. 

— Det er tragisk med tanke på alle som har planlagt opphold. Mange reiser med familie og trenger forutsigbarhet for å kunne planlegge, sier han.

— Det kan være langt ut på sommeren før jeg får svar. Med andre ord må jeg ta en økonomisk risiko på at jeg får innvilget søknaden ved å bestille både fly og leilighet nå, sier han.

utenlandsstipend

Ordning for utenlands­støtte stengt i et halvt år. — Null info

Endret budsjettsystem

Områdedirektøren i Forskningsrådet skjønner at forskere reagerer på beskjeden om lang saksbehandlingstid. Normal saksbehandling er seks uker. 

— Måten det var ordlagt på nettsiden fremsto litt uheldig. Vi har planlagt for å prioritere de som skal reise i juli og august. Vi tror ikke det blir mye mer behandlingstid, sier hun.

— Vil det si at de som skal reise i juli og august vil få svar innen normal behandlingstid?

— Det kan vi ikke garantere, men de vil bli prioritert. Forsinkelsen vil nok først og fremst gjelde de som skal reise senere. Vi skal strekke oss langt for at folk ikke må avlyse, og vi vil fortløpende vurdere saksbehandlingskapasitet, forsikrer hun.

Løseth vedgår at det har tatt for lang tid før søknadsportalen ble gjenåpnet.

— Forskningsrådet har vært gjennom en omstilling og nedbemanning, og i tillegg har vi gjennomført omstillingen til bruttobudsjettering. Dette har tatt lengre tid enn vi kunne ønske oss, sier hun.

USA

USA vil kontrollere sosiale medier til gjesteforskere og studenter for å gi visum