Debatt ● Are Røysamb, Veronika Zaikina og Terje Christensen
Unik utdanning i arkitektonisk lysdesign trues — Norge mister kritisk kompetanse
Hvem skal planlegge lyset når Norges eneste utdanning i arkitektonisk lysdesign nå står i fare? Å svekke dette fagmiljøet betyr å svekke vår evne til å møte komplekse samfunns- og miljøutfordringer.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Når Norges eneste utdanning i arkitektonisk lysdesign står i fare, handler det ikke bare om et fagmiljø eller en bachelorgrad — det handler om å bevare og videreutvikle nasjonal kompetanse i et fagfelt som blir stadig viktigere.
God belysning er avgjørende for sikkerhet og helse, trygghet og sosialt liv, men også for naturmangfold, energibruk og planlegging av fremtidens byer. Uten et nasjonalt utdanningsløp mister Norge muligheten til å bygge og bevare kunnskapen som trengs for å møte morgendagens tverrfaglige utfordringer.
Vi lever store deler av livene våre i kunstig lys, men vet fortsatt for lite om hvordan belysning påvirker helse, trivsel, natur og samfunn. Hva skjer når vi slutter å forske på lys og undervise i hvordan lys skal planlegges og brukes?
Uten undervisning — ingen utdanning. Uten utdanning — ingen nye fagpersoner. Og uten nye fagpersoner, mister vi fremtidens kompetanse.
Hvem skal sørge for at belysningen i hjemmet, på arbeidsplassen og i offentlige rom er best mulig og ikke skadelig? Tør vi virkelig tro at vi allerede vet nok om de negative effektene av feil belysning?
Forskning og utdanning på lysets fysiologiske, psykologiske og økologiske virkninger er avgjørende for å utvikle trygge, naturvennlige og helsefremmende omgivelser. Likevel vurderer Universitetet i Sørøst-Norge nå å legge ned bachelorprogrammet i arkitektonisk lysdesign — det eneste i sitt slag i landet.
Har samfunnet råd til å miste denne kompetansen?
Når vi lyser opp natten, forstyrrer vi mer enn mørket. Mange arter navigerer, jakter og formerer seg etter naturlige lysrytmer. Kunstig belysning kan desorientere trekkfugler, forstyrre pollinering og svekke økosystemer.
Å skape bærekraftige og trygge byrom krever fagkunnskap. Å designe belysning handler ikke bare om syn — men om å skape helse- og miljøvennlige omgivelser, bidra til økt aktivitet og sosial interaksjon.
Det krever god kompetanse — i teknologi, persepsjon og stedstilpasning, for å få det til. Feilaktig og dårlig planlagt lys kan føre til søvnforstyrrelser, synsbelastning, hodepine, redusert kognitiv ytelse, økt stress, forverring av synslidelser og høyere risiko for ulykker.
Mangler vi kunnskap, risikerer vi å skape dysfunksjonelle lysrom, både for mennesker og andre arter. Fagpersoner utdannet i arkitektonisk lysdesign er de best kvalifiserte til å håndtere den komplekse balansen mellom lysets positive og negative effekter — og til å planlegge bærekraftig belysning for fremtiden.
Dersom studiet i arkitektonisk lysdesign ved USN legges ned, svekkes Norges evne til å møte utfordringer som regjeringen selv løfter fram.
Stortinget har gjennom Handlingsplan for naturmangfold, Meld. St. 35 (2023—2024) vedtatt som mål å «øke den tverrfaglige kunnskapen om lysforurensningens virkninger på natur og helse, og iverksette tiltak for å redusere uønskede effekter». Fagmiljøet ved USN har potensial til å bli et nasjonalt møtested for tverrfaglig forskning og undervisning om lys og belysning.
Lysforurensning øker i hele verden, særlig som følge av byutvidelser og omfattende bruk av LED-teknologi — en utvikling som også gjelder i Norge.
En rapport utarbeidet i tverrfaglig samarbeid mellom fagmiljøer ved USN, andre forskningsinstitusjoner og statlige aktører (2025) dokumenterer betydelig kunnskapsmangel om lysforurensningens effekter på helse, arter og økosystemer i Norge.
I regjeringens fagartikkel om utebelysning fremheves det at «god utebelysning kan gi økt trivsel, trygghet og tilgjengelighet», og at «god lysplanlegging er et godt virkemiddel for å legge til rette for bærekraftig utebelysning». Studenter innen arkitektonisk lysdesign får nettopp den nødvendige tverrfaglig planleggingskompetansen innen teknologi, persepsjon, bærekraft og romforståelse.
I tillegg har Kommunal- og distriktsdepartementet uttalt at regjeringen vil «øke bevisstheten om fordelene ved riktig utebelysning og inspirere både offentlige og private aktører til å prioritere god lysplanlegging». Våre studenter og fagmiljø står klare til å bidra — mer enn noen gang.
Vi mener det er et paradoks at staten ønsker å styrke innsatsen på dette området, samtidig som USN vurderer å legge ned det eneste studiet som utdanner fagfolk med kompetanse til å løse nettopp de oppgavene regjeringen selv etterlyser løsninger på.
Arkitektonisk lysdesign er en voksende profesjon i Norge og Skandinavia, med økende anerkjennelse i både offentlig og privat sektor. I flere europeiske land er arkitektoniske lysdesignere en selvskreven del av tverrfaglige prosjekteringsteam. Norge har vært i front — takket være utdanningen ved USN, etablert i 2005, ifølge Arve Olsen, styreleder i Norske Lysdesignere.
I dag er norske arkitektoniske lysdesignere etterspurt både nasjonalt og internasjonalt. Det er ikke fordi vi utdanner mange — men fordi vi utdanner riktig. Norge trenger ikke like mange arkitektoniske lysdesignere som ingeniører hvert år — men vi trenger et fagmiljø som holder kunnskapen levende, og fører den videre.
Å legge ned denne utdanningen nå vil ikke bare være et tilbakeskritt for fagmiljøet, men også et tap av nasjonal kompetanse og en svekkelse av Norges posisjon i Skandinavia.
Med skjerpede energikrav, økende lysforurensning og høyere bevissthet om folkehelse, har Norge ikke råd til å miste kompetansen — og menneskene — som kan se lyset og planlegge med det. Å svekke dette fagmiljøet betyr å svekke vår evne til å møte komplekse samfunns- og miljøutfordringer.
