Tenk nytt om språk­undervisningen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det har vært flere artikler og innlegg i Khrono den siste tiden som uttrykker bekymring for fremmedspråks fremtid ved norske universiteter og høyskoler. Selv har jeg studert kinesisk, russisk og japansk på høyere utdanningsnivå — fag instituttleder Christine Meklenborg Nilsen ved Universitetet i Oslo frykter kan forsvinne. 

fremmedspråk

Frykter at Norge sitter igjen med bare tysk, fransk og spansk om ti år

Nilsen peker på at den nye finansieringsmodellen for høyere utdanning legger skjebnen til disse fagene i hendene på søkerne — «en gjeng 19-åringer». 

I stedet for å frustrere oss over en modell som ikke favoriserer fremmedspråk, mener jeg at universitetene og høyskolene må ta grep og gjøre språkstudiene mer attraktive for å sikre deres fremtid.

Debatt ● Sju instituttleiarar i språkfag

Sju instituttleiarar: Sats på framandspråka!

Jeg opplever at dagens språkfag bærer preg av standardisert læring med liten tilpasning til næringslivets krav. Jeg ser på språklæring som noe bredere enn bare det å lære et språk flytende, i likhet med Nilsen. Språk er nøkkelen til kulturforståelse. Det er nøkkelen til å kommunisere effektivt med andre mennesker, forstå dem og samarbeide med dem. 

Språklæring er dermed relevant for studenter ved flere studieretninger — ikke kun fremmedspråkstudenter.

I dag opplever jeg ikke språkfagene som særlig fleksible. Det har vært vanskelig for meg å kombinere dem med andre studier, noe jeg har vurdert som ytterst nødvendig. 

Ved et besøk på den norske ambassaden i Kina i 2018 ble jeg fortalt at å bare lære språk ikke er nok i seg selv — dette satte en tydelig retning for meg. Poenget var ikke at det ikke var nyttig å studere språk, men at man trenger supplerende kompetanse i tillegg. Dette har blitt understreket ved flere anledninger senere. 

Debatt ● Kari Husebø Anso

Mener regjeringen at vi ikke trenger filologer i dette landet, kun ingeniører?

Rene språkstudier er ofte ikke nok for å skaffe seg en jobb. Det er dermed ikke mulig for mange å stanse på språk. Å investere 3 til 5 år i språkutdannelse, for så å bli fortalt at man trenger ytterligere kompetanse, er ikke bærekraftig.

Jeg oppfordrer derfor universitetene og høyskolene til å tenke nytt om språkundervisning. Hvordan kan vi integrere mer språkopplæring i andre utdanninger? Hvordan kan vi tilby fleksible og attraktive studiemodeller som tillater studenter å kombinere språk med annen kompetanse? 

opptak

Reagerer på at språkfag mister ekstrapoeng, mens realfagene beholder dem

Jeg oppfordrer til å tenke nytt og skape innovative og attraktive språkstudier og -fag for å kunne tilby fagene til en bredere gruppe studenter — i tillegg til de tradisjonelle bachelor- og mastergradene.

Merknad: Jeg har studert språk ved Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole og utenlandske institusjoner. Jeg har ikke studert ved Universitetet i Oslo, og kan derfor ikke uttale meg om studietilbudet der, men generaliserer basert på egen erfaring.

Debatt ● Johnsen, Salkjelsvik og Rosales

Årsstudium er viktig — og studentane veit det