Tiårets viktigste polare forskningsprosjekt

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jordas sørligste kontinent er for det meste dekket av is. Fra de høyeste delene av Antarktis siger den sakte og ubønnhørlig ned mot kysten før den brekker av ut i Sørishavet. Varmere hav kan nå føre til at isen fra innlandet raskere når sjøen. Dermed stiger verdenshavene, og kystlinjene trues. Det er usikkerhet knyttet til hvor mye havet kommer til å stige. Kunnskap om de enorme ismassene er dermed helt sentralt for å kunne skue inn i jordas fremtid med klarere blikk. Her er Norge forpliktet til å bidra.

I et modernisert propellfly fra 1940-tallet har norske og tyske forskere brukt førjulstida til å fly i sirkel over de massive mengdene is som flyter på havet utenfor kysten av Dronning Maud Land. De kommende årene skal kystnær is rundt hele det veldige kontinentet måles med radar fra lufta i et forsøk på å skaffe mer nøyaktige beregninger, og redusere usikkerheten rundt fremtidig globalt havnivå. Norsk Polarinstitutts forskningsstasjon Troll er det sentrale navet i et internasjonalt samarbeid som skal komme verdenssamfunnet til gode. Det er her feltarbeidet planlegges, og det er her flyene i stor grad letter og lander.

Debatt ● Camilla Brekke

Polarområdene er forskningspolitiske hotspots

Antarktis er det kontinentet vi vet minst om. Likevel vet vi nok til at de isbelagte landområdene, og havet som omkranser det, har avgjørende betydning for planetens helse. I et samspill mellom is og hav drives blant annet de store havstrømmene som legger grunnlaget for marin matproduksjon over hele verden.

Ny forskningsstasjon er Norges svar på behovet for økt kunnskap om klimaendringene i sør, samt øvrige norske interesser i territorialkravområdet, Dronning Maud Land. Det koster å bygge moderne forskningsstasjon med strenge miljø- og brukerkrav i verdens barskeste landskap hvor vinden nærmer seg dobbel orkan i kastene, og sliter ned bygg og utstyr. Prislappen er over to milliarder kroner, men gamle Troll er nedslitt og utrangert. Planleggingen i samarbeid med Statsbygg er godt i gang. 

Målet er et nøkkelferdig bygg med økt kapasitet i 2032. En innflytting som sammenfaller med det neste internasjonale polaråret.

Polarårene har som mål å oppnå vitenskapelige resultater som kun er mulig gjennom storstilt koordinert internasjonal forskning. Norge har markert seg under tidligere polarår: Antarktistraktaten, som Norge signerte i 1959, var et direkte resultat av det internasjonale samarbeidet under Det internasjonale geofysiske året.

revidert nasjonalbudsjett

Går for 2,3 milliarders­prosjekt i Antarktis

I opptrappingen til neste internasjonale polarår, vil Norsk Polarinstitutt ta globalt ansvar gjennom å utvikle polarforskningen. Økt norsk forskningsinnsats, og forsterket datainnsamling på isen i Dronning Maud Land, med ny Trollstasjon som sentral grunnmur, gjør at også neste generasjon antarktisforskere i enda større grad kan bidra til å tette kunnskapshullene og klarne fremtidsblikket. Slik bidrar vi sterkere til den internasjonale kunnskapsinnhentingen i sør, og slik blir Troll forskningsstasjon den viktigste markøren for Norge i Antarktis under det kommende internasjonale polaråret.

Når Norsk Polarinstitutt leder en delegasjonsreise til Troll i slutten av januar, er målet for øyet å øke engasjementet rundt norsk antarktisforskning, og det som er Norges største og viktigste polarforskningsprosjekt inneværende tiår: ny forskningsstasjon i Dronning Maud Land.

khrono helg

Svein Østerhus har vore 15 gongar i Antarktis. No fortel han om det i teikneserieform