universitets- og høgskolerådet

UH-toppene ble til slutt enige om Gaza-uttalelse

Universitets- og høgskolerådet ber om våpenhvile i Gaza, men sier at universiteter og høgskoler ikke har som sin rolle å ta selvstendige utenrikspolitiske standpunkter.

Universitets- og høgskolerådet vedtok mandag 10. juni en uttalelse om krigen i Gaza. Uttalelsen ble til slutt enstemmig, til tross for uenighet om flere punkter. Bildet er fra et styremøte tidligere i år.
Publisert

Universitets- og høgskolerådet (UHR) vedtok mandag en uttalelse om Gazakrigen etter en lang diskusjon i styret.

Diskusjonen dreide seg særlig om en formulering i generalsekretærens utkast til uttalelse om at universiteter og høgskoler ikke skal føre selvstendig utenrikspolitikk. Om dette var det uenighet i styret, men etter en pause på bakrommet ble formuleringen endret til at universiteter og høgskoler ikke har som sin rolle å ta selvstendige utenrikspolitiske standpunkter.

Uttalelsen ble til slutt vedtatt enstemmig i styret (se hele uttalelsen i faktaboks).

Ville fjerne formulering

FAKTA

Uttalelse fra UHR om krigen mellom Israel og Hamas

  • Gazakrigen vekker sterke følelser, også på norske universiteter og høgskoler.
  • Det er demonstrasjoner på flere medlemsinstitusjoner, og en del institusjonsstyrer har fått krav om akademisk boikott av Israel til behandling. 
  • UHR fordømmer ethvert brudd på folkeretten. Vi ber om våpenhvile og stans av angrepene mot sivile i Gaza og Israel.
  • Norske høyskoler og universiteter verner om ytringsfriheten og den akademiske friheten. Fredelige demonstrasjoner i lovlige former er enhver samfunnsborgers rett. Studenter og ansatte kan uttrykke sine meninger om konflikter i verden, også på lærestedet.
  • Universiteter og høgskoler har ikke som sin rolle å ta selvstendige utenrikspolitiske standpunkter. For å utføre samfunnsoppdraget sitt må lærestedene være autonome og ivareta det bredest mulige mangfold av synspunkter.
  • På universiteter og høgskoler skal vanskelige spørsmål kunne diskuteres og institusjonene skal tilrettelegge for dette. Studenter og ansatte forventes å overholde demokratiske prinsipper, søke dialog og respektere at andre har meninger som fraviker fra ens egne.
  • Ytringer og demonstrasjoner skal gjennomføres med respekt for alle medarbeidere og studenter, og ta hensyn til at universiteters og høyskolers virksomhet kan fortsette. Vi aksepterer ikke trakassering av studenter eller ansatte, eller at deres sikkerhet settes i fare.
  •  Kunnskapen er global og krever ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid. Med akademisk frihet følger akademisk ansvar. Studenter og ansatte skal selv bestemme hvordan og med hvem de samarbeider, innenfor gjeldende regelverk. Dette inkluderer også samarbeid i regioner hvor det er krig eller konflikt.

(Vedtatt på styremøtet i UHR mandag 10. juni 2024)

Leder av Norsk studentorganisasjon, Oline Sæther, ønsket i utgangspunktet å fjerne uttalelsen om at universiteter og høgskoler ikke skal drive selvstendig utenrikspolitikk. Hun mente blant annet at man dermed sa fra seg muligheten til å reagere ved andre konflikter i verden.

— Det kan virke som en ansvarsfraskrivelse, at man ikke skal mene noe om det som skjer i verden, mente hun.

Hun mente dessuten at universiteter og høgskoler opptrer som politiske aktører i mange andre sammenhenger, for eksempel når man tar imot flyktninger.

I et alternativt forslag til uttalelse fra NSO var punktet om at universiteter og høgskoler ikke skal drive med utenrikspolitikk tatt ut.

Etter at NSO-lederen, OsloMets rektor Christen Krogh og UHR-leder Sunniva Whittaker hadde tilbrakt en halvtime på et bakrom, ble partene enige om en modifisert, litt mykere formulering.

Viste til elementer av trakassering

Det ble også diskusjon om en formulering om at ytringer og demonstrasjoner skal gjennomføres med respekt for alle medarbeidere og studenter og ta hensyn til at universiteter og høgskolers virksomhet kan fortsette.

Bakteppet var blant annet nyheten mandag morgen om at studenter blokkerte inngangen til rektor Margareth Hagens kontor på Universitetet i Bergen.

NSO-lederen mente at formuleringen kunne leses som at man vil dempe friheten til å ytre seg og demonstrere.

— Dette tolket vi som at man ikke skal være til bry. Vi mener det er uheldig hvis hensynet til virksomheten settes opp mot friheten til å ytre seg og demonstrere, sa hun.

Styremedlem og rektor ved Norges Handelshøyskole (NHH), Øystein Thøgersen, påpekte at det har vært elementer av trakassering blant ytringene og demonstrasjonene som har foregått ved universiteter og høgskoler. Både han og andre av rektorene i styret påpekte at det bør være en selvfølge at demonstrasjonene ikke skal hindre den normale virksomheten ved universiteter og høgskoler.

Rektor Øystein Thøgersen ved NHH viste til at det har forekommet elementer av trakassering i forbindelse med demonstrasjonene mot Gaza-krigen.

Vil bevare ytringsrommet

Christen Krogh påpekte på sin side at Universitets- og høgskolerådet ikke må uttale seg på en sånn måte at det begrenser ansatte og studenters rom for å uttrykke sin mening.

— Jeg er veldig opptatt av at studenter og ansatte skal bruke sin rett til å uttrykke seg. En opplyst samfunnsdebatt har en egenverdi. Hvis institusjonen tar for tydelig stilling, kan det begrense studentenes og ansattes deltakelse i samfunnsdebatten, sa han.

Diskusjonene på bakrommet endte med at det ble tatt inn en formulering om at universiteter og høgskoler skal legge til rette for at vanskelige spørsmål skal kunne diskuteres.

Tok bort punkt om gjenoppbygging

I UHRs opprinnelige forslag sto det at når krigen er over, bør norske læresteder ta del i gjenoppbyggingen av de akademiske institusjonene som er skadet eller ødelagt som følge av krigen.

Dette valget styret å fjerne fra uttalelsen. Begrunnelsen var at den fremsto som en fysisk oppfordring om å delta i gjenoppbyggingen, og dessuten at det bør være opp til hver enkelt institusjon å avgjøre hva den eventuelt kan bidra med for å få opp igjen aktiviteten ved institusjoner som er skadet eller ødelagt som følge av krigen.

Vanskelige boikottdebatter

Ved flere av universitetene har det vært vanskelige og konfliktfylte diskusjoner om akademisk boikott av Israel. Sist ute var Universitetet i Stavanger, der to studentrepresentanter fremmet sak med forslag om boikott. Vedtaket etter en lang debatt i styret ble at universitetet avslutter alle institusjonelle samarbeidsavtaler med israelske institusjoner og inngår heller ingen nye avtaler så lenge krigshandlingene pågår. Et lignende vedtak gjorde OsloMet i februar.

I mai sa styret ved Universitetet i Agder nei til 63 ansatte som i et brev ba styret om å vedta akademisk boikott og ved Universitetet i Oslo diskuterte styret akademisk boikott for tredje gang 14.mai. Der ble vedtaket at «akademisk boikott av Israel ikke er formålstjenlig».

Powered by Labrador CMS