styremøte

Sier nei til ansatte som ønsker akademisk boikott

Flere universiteter har sagt opp avtaler med israelske universiteter, men ingen kaller det akademisk boikott. Onsdag avviste styret ved Universitetet i Agder en anmodning fra en gruppe ansatte om boikott.

Styret ved Universitetet i Agder diskutere akademisk boikott onsdag. Her fra forrige styremøte, som var i april.
Publisert Oppdatert

Styret ved Universitetet i Agder (UiA) går ikke inn for akademisk boikott av Israel, men fordømmer brudd på folkeretten og krigsforbrytelser og ber om våpenhvile på Gaza.

Dermed slutter UiA seg til en rekke andre av landets universiteter. Ingen av dem har så langt vedtatt akademisk boikott av Israel, men flere har fryst eller sagt opp samarbeidsavtaler med israelske universiteter.

Saken kom opp på Universitetet i Agder etter at 63 ansatte i et brev ba om at styret skulle vedta akademisk boikott. Det skulle skje ved at universitetet umiddelbart kutter alt institusjonelt samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner i Israel, inkludert formelt forskningssamarbeid og utvekslingsavtaler.

Har ingen avtaler

To timers intens debatt på styremøtet i Grimstad onsdag resulterte i et vedtak i flere punkter der det konstateres at UiA ikke har samarbeidsavtaler med israelske universiteter i dag og at styret legger til grunn at det ikke arbeides med slike avtaler.

Styret ber dessuten universitetsdirektøren om å gå gjennom UiAs innkjøpsrutiner og så langt det er mulig unngå handel som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosettingene og krigshandlingene i Gaza. Hele vedtaket kan leses nederst i saken.

Ønsket boikott

Styremedlem Ronald Mayora Synnes argumenterte for akademisk boikott og presenterte et forslag som skjerpet tiltakene universitetsledelsen hadde foreslått. Han reagerte på at ledelsen argumenterer med at en boikott vil innsnevre fakultetenes, de ansattes og studentenes akademiske frihet.

— Det å argumentere mot forslaget ved å hevde at det utgjør en fare for akademisk frihet, er misvisende og villedende. I tillegg er det et uttrykk for en tydelig dobbeltmoral. Norsk akademia nølte ikke lenge ved å stille seg bak en boikott av samarbeid med Russland etter invasjonen av Ukraina. Akademisk boikott av Sør-Afrika ligger heller ikke så langt tilbake i tiden, sa Mayora Synnes.

— I sum mener jeg at en akademisk boikott av israelske institusjoner gir oss muligheten til å handle i tråd med våre verdier om likestilling, rettferdighet og menneskerettigheter, sa han.

Førsteamanuensis Ronald Mayora Synnes er valgt inn i styret av faglig ansatte ved UiA.

14. mai skal akademisk boikottn diskuteres for tredje gang i styret ved Universitetet i Oslo. Der er universitetsledelsen holdning at «boikott er i strid med den akademiske friheten, og et brudd på den lovfestede plikten universiteter og høyskoler har til å fremme den og verne dem som utfører den.»

«Tas mer på alvor nå»

Hege Hermansen, professor ved OsloMet og Universitetet i Oslo, er en av initiativtakerne til et opprop om akademisk boikott som til nå har fått 1100 underskrifter fra ansatte i sektoren.

Selv om ingen av universitetene selv sier at de har gått inn for akademisk boikott, mener Hermansen det er positivt at mange sier opp eller fryser samarbeidsavtaler med israelske universiteter, både institusjoner, fakulteter og på programnivå.

— Vi nærmer oss en mer nyansert debatt, der selv de som er uenige etter hvert tar argumentene om akademisk boikott på alvor. Jeg savner likevel en tydeligere forskningsetisk innramming av debatten. Det er et helt sentralt ansvar i vår sektor at vår forskning ikke skal påføre andre skade, og da må vi ta en konkret vurdering av situasjonen på Gaza og vårt samarbeid med israelske universiteter. Den delen har institusjonene ikke helt tatt innover seg ennå, sier hun.

Kvinne står i en trapp
Professor Hege Hermansen, Universitetet i Oslo og OsloMet

I oppropet som er utgangspunktet for diskusjonene om akademisk boikott ved universitetene, er det første punktet et krav om å kutte alt institusjonelt samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner i Israel, inkludert formelt forskningssamarbeid og utvekslingsavtaler.

Kan kalle det noe annet

Ingen har så langt sagt ja til akademisk boikott, men flere fryser eller sier opp institusjonelle avtaler med israelske universiteter. Er ikke det godt nok?

— Hvis merkelappen boikott oppleves som vanskelig og blir en hindring for debatten, kan vi godt kalle det noe annet. Frys, stans eller hva man vil. Det viktige er at alt institusjonelt samarbeid med israelske universiteter opphører. Når Universitetet i Sørøst-Norge sier opp sine avtaler, men ikke vil kalle det boikott, er det helt ok, sier Hermansen.

Gjelder kravet om å avslutte institusjonelt samarbeid også EU-prosjekter der det deltar israelske partnere?

— Ja, i utgangspunktet, men jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å avvikle slike prosjekter. I det minste kan man unngå å gå inn i nye prosjekter med israelske institusjoner, sier hun.

Hege Hermansen opplever at mange ikke vil gå inn i de forskningsetiske implikasjonene av å samarbeide med israelske institusjoner. Hun viser blant annet til at Den internasjonale domstolen i Haag har uttalt at det er plausibelt at det foregår et folkemord på palestinerne på Gazastripen og at universitetene i Gaza er i ferd med å bli helt utslettet.

— Er det da forskningsetisk forsvarlig å samarbeide med israelske universiteter, når vi vet at de bidrar til krigshandlingene i Gaza? Jeg skulle ønske at universitetsstyrene kunne si et tydelig ja eller nei til dette, sier hun.

Dette har universitetene bestemt

Ved Universitetet i Bergen (UiB) sa styret i mars nei til boikott. Styret ønsket ikke å begrense de akademiske fagmiljøenes muligheter til akademisk arbeid. 

Styret ved Det juridiske fakultet ved UiB vedtok senere med seks mot fem stemmer å si opp en utvekslingsavtale med Tel Aviv University.

Ved OsloMet var saken på styrets bord i midten av februar og etter fire timers intens debatt ble vedtaket å stille en utvekslingsavtale med Universitetet i Haifa i bero og at det ikke skal inngås nye generelle samarbeidsavtaler med israelske universiteter og høgskoler.

Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Pia Cecilie Bing-Jonsson, bestemte i februar å si opp to avtaler med israelske institusjoner, men ville ikke kalle det akademisk boikott. Nord universitet frøs to utvekslingsavtaler med israelske partnere, uten at saken var oppe i styret.

Videre har Bergen Arkitekthøgskole og Fakultet for arkitektur og design ved NTNU avsluttet samarbeidet med det israelske kunstakademiet Bezalel Academy of Arts and Design, som holder til i Jerusalem.

Dette vedtok UiA-styret

  • Universitetsstyret ved UiA fordømmer brudd på folkeretten og krigsforbrytelser. UiA ber om våpenhvile i Gaza, vern av sivile og at utdanningsinstitusjoner i konfliktområder beskyttes. Som utdanningsinstitusjon vil vi særlig vektlegge skoler og universiteters rolle i samfunn over hele verden. Norge har forpliktet seg til FN-erklæringen om å sikre skoler i konfliktområder. UiA oppfordrer på det sterkeste at denne erklæringen blir respektert i den pågående situasjonen.
  • Styret konstaterer at UiA ikke har institusjonelle avtaler med israelske universitet, og legger til grunn at det ikke arbeides med slike avtaler.
  • Styret ber universitetsdirektøren gå gjennom at UiAs innkjøpsrutiner så langt det er mulig hensyntar regjeringens fraråding om å drive handel som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosettingene, samt krigshandlingene i Gaza.
  • Styret ber universitetsdirektøren vurdere hvordan UiA kan bidra i relevante nasjonale initiativ, for å støtte opp om den palestinske høyere utdanningssektoren, og særlig universiteter og høgskoler i Gaza.
  • Styret ber universitetsdirektøren fortsette arbeidet med å gi muligheter til palestinske akademikere og studenter gjennom ordninger som Scholars at Risk og Students at Risk.
Powered by Labrador CMS