akademisk boikott
Slik samarbeider norske og israelske universiteter og høgskoler
Åtte norske utdanningsinstitusjoner har et formelt samarbeid med israelske universiteter. Diskusjonen om akademisk boikott går høylytt ved flere av dem. Ett universitet vurderer nå å trekke seg fra sine avtaler.
7. oktober 2023 eskalerte den langvarige konflikten mellom Palestina og Israel, da den militære fløyen i Hamas angrep en rekke mål i Israel. Angrepet utløste et motsvar fra Israel, som gikk inn i Gaza.
Siden den gang har den israelske krigføringen blitt kraftig kritisert. Statsminister Jonas Gahr Støre har blant annet kalt det «en humanitær katastrofe». De siste dødstallene viser 27.365 drepte og over 66.000 skadde som følge av krigføringen mellom Israel og Hamas på Gazastripen.
Krigen har utløst en ny diskusjon i Norge om akademisk boikott. For hva skal et universitet eller en høgskole gjøre i slike konflikter?
I flere opprop har universitetsansatte krevd en akademisk boikott, men universitetsledere som Svein Stølen, Christen Krogh og Margareth Hagen har vært kritiske til virkemiddelet.
Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er rektor Pia Cecilie Bing-Jonsson mer åpen for tanken om akademisk boikott, og universitetsledelsen gjør nå en vurdering om å avslutte samarbeidet med to israelske utdanningsinstitusjoner.
Dette sier universitetene
Khrono har spurt universitetene og høgskolene om hvilke samarbeid de har med Israel.
Svarene viser at det er en rekke utvekslingsavtaler og samarbeid gjennom større forskningsprosjekter.
OsloMet: Oppgir å ha israelsk samarbeidspartner i fire EU-prosjekter. Universitetet har også en utvekslingsavtale med Universitetet i Haifa.
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU): Oppgir å ha tre EU-prosjekter med en israelsk partner. Men universitetet har ingen utvekslingsavtale med Israel.
Universitetet i Bergen (UiB): Har én utvekslingsavtale med Tel Aviv University etter at avtalen med Bezlael Academy of Arts ble sagt opp i desember. Universitetet oppgir at det finnes samarbeid på individnivå og gruppenivå, men det har UiB ikke ført systematisk oversikt over.
Universitetet i Sørøst-Norge (USN): Har utvekslingsavtaler med Universitetet i Haifa og Hadassah Academic Colle Jerusalem. De oppgir å ha hatt et akademisk samarbeid med Israel gjennom EU-prosjekter tidligere, men har ikke hatt lignende prosjekter de siste fem årene. I perioden 2019—23 hadde USN sju sampublikasjoner med forskere fra Israel.
Universitetet i Stavanger: Har utvekslingsavtale med Universitetet i Haifa.
Nord universitet: Har to mobilitetsavtaler med israelske universiteter, der den ene åpner for at israelske studenter kan komme til Nord universitet.
Norges Handelshøyskole: Har i mange år hatt en utvekslingsavtale med Universitetet i Tel Aviv, Coller School of Management. Har ellers ingen virksomme samarbeidsavtaler, prosjekter eller utvekslingsavtaler.
Høgskulen på Vestlandet: Oppgir å være en del av to EU-prosjekter med israelske partnere. Har ellers ingen utvekslingsavtale med israelske institusjoner.
VID vitenskapelige høgskole: Har hatt en mobilitetsavtale med Universitetet i Haifa, men den utløp i 2023. Har ellers ingen aktive prosjektavtaler i Israel.
Universitetet i Oslo: Har i perioden 2018—2022 sampublisert med 14 israelske institusjoner, men oppgir å ikke ha noen institusjonelle samarbeidsavtaler med Israel. Universitetet har heller ingen aktive utvekslingsavtaler med israelske institusjoner. Deltar i fire EU-prosjekter med fire ulike israelske institusjoner.
NTNU: Har ingen institusjonelle samarbeidsavtaler med Israel, men trekker fram at en del forskere ved NTNU samarbeider med israelske kolleger gjennom Horisont Europa. Har hatt en utvekslingsavtale med ett israelsk universitet. Sistnevnte ble nylig avsluttet, ifølge Universitetsavisa.
Universitetet i Agder og UiT Norges arktiske universitet oppgir å ikke ha noen avtaler med israelske institusjoner.
De resterende 12 høgskolene oppgir at de ikke har samarbeid av betydning med Israel.
Ingen av universitetetene og høgskolene oppgir å ha studenter på utveksling i Israel akkurat nå.
Opplysningene i denne oversikten er rapportert inn av utdanningsinstitusjonene selv. Flere av dem skriver at det kan være flere kontaktpunkter enn det som oppgis her.
Vurderer avtaler
Universitetet i Sørøst-Norge har to samarbeidsavtaler med israelske institusjoner i form av utveksling. Disse blir nå vurdert på nytt, forteller rektor Pia Cecilie Bing-Jonsson.
— Vi har hatt en løpende vurdering av avtalene siden krigen startet. Nå har den tiltatt voldsomt, og vi opplever at det er et annet grunnlag for å vurdere saken på nytt. Derfor gjør ledergruppa nå en grundig vurdering av avtalene. Vi regner med å ha en konklusjon klar innen en uke, og jeg kan derfor ikke si hva konklusjonen blir.
— Hvordan stiller du deg til en akademisk boikott?
— Vi vurderer om det er det riktige å gjøre når krisen er så stor som den er. Om det er riktig å markere det med en avslutning av samarbeidet eller ikke. Vi har hatt et betydelig påtrykk fra studentene i Palestinakomiteen.
Sistnevnte har i avisinnlegg i Gjengangeren bedt USN om å avslutte sine samarbeidsavtaler med Kongsberggruppen og Nammo. Bing-Jonsson har forsvart avtalene i samme avis.
Politisk kamp
Boikott har også blitt diskutert på Stortinget den siste tiden.
Et mindretall bestående av SV, Rødt og MDG foreslo å innføre internasjonale sanksjoner mot Israel og en internasjonal våpenembargo mot Israel. De foreslo også et forbud mot import og eksport og levering av varer og tjenester som bidrar til det israelske regimets inntekter. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti stemte nei.
Rødts Hege Bae Nyholt, som leder Utdannings- og forskningskomiteen, mener en akademisk boikott har noe for seg, og dette var en del av pakken som SV, Rødt og MDG fremmet i forrige uke.
— Det israelske militæret er tett sammenvevd med universitetene. Jeg mener vi bør ha en akademisk boikott, som er på et statlig nivå i likhet tiltakene som ble gjort mot Russland, og som fremdeles åpner for forsker-til-forsker-samarbeid. Det vil ivareta den akademiske friheten, sier Nyholt.
Hun synes at det er vanskelig å mene noe om Khronos oversikt.
— Dette er ulike avtaler som er inngått på ulike tidspunkter. Det er vanskelig å si om dette er høyt eller lavt.
— Gjør oss bekymret
Ahmed Omar, student i Bergen og leder studentgruppen Aktivister for Palestina, syns det er dårlig at såpass mange norske utdanningsinstitusjoner fremdeles har samarbeid med Israel.
— Vi samarbeider ikke bare med organisasjoner som utdanner folk, men med organisasjoner som aktivt bidrar og aktivt deltar og som stilner israelske akademikere, og det gjør oss bekymret for verdigrunnlaget som universitetene våre har.
Han ønsker at universitetene skal ta et standpunkt.
— Det skal være akademisk frihet, men de kan ikke aktivt samarbeide med institusjoner som bryter folkeretten og tilrettelegger for det. Det gjør oss bekymret som studenter: Hva er verdigrunnlaget for universitetet jeg studerer på? Hvilke verdier verdsetter de? Universitetene gir oss ord, men ingen handling, sier Omar.
Fordømmer angrep
Forrige helg fordømte NMBU angrep og overgrep mot sivilbefolkningen i Gaza.
Flere andre norske universiteter har også kommet med lignende uttalelser, blant annet Universitetet i Agder og Universitetet i Bergen.
Ved Universitetet i Oslo, som opplyser at de har ikke hatt noen institusjonelle avtaler med Israel, var akademisk boikott tema på tirsdagens styremøte. Et flertall av styremedlemmene som uttalte seg, mente at akademisk boikott var et lite egnet virkemiddel. Likevel skulle de gjerne sett at universitetet gjorde mer.
Neste uke skal styret ved OsloMet behandle to lignende sak. Én handler om OsloMets faglige aktiviteter i tilknytning til Israel og Palestina. I den andre saken, som er sendt inn av to styremedlemmer, bes universitetet om å bryte samarbeidet.
Styremedlemmer tar til orde for å «legge samarbeidet med Universitetet i Haifa på is, og OsloMet inngår inntil videre intet institusjonelt samarbeid med israelske universitet og høgskoler».
Er for en boikott
OsloMet-professor Hege Hermansen har engasjert seg i debatten i lang tid. Hun er for en akademisk boikott av to grunner.
— Jeg mener at vår utdannings- og forskningsvirksomhet ikke bør bidra til å frarøve andre deres akademiske frihet. Dette bør være et grunnleggende etisk prinsipp. Når vi inngår institusjonelle samarbeidsavtaler med israelske universiteter, er sjansen høy for at vi spiller en rolle i å frarøve palestinske forskere deres akademiske frihet.
— Det andre hovedprinsippet er at vår forskning- og utdanningsvirksomhet ikke bør påføre andre noen skade. Dette er et etablert prinsipp som allerede ligger til grunn for forskningsetikken vår. Det følger av dette at vi ikke bør samarbeide med institusjoner som uttrykker støtte til det som sannsynligvis er et pågående folkemord.
Hun synes det er vanskelig å kommentere oversikten Khrono legger fram i denne saken, men hun ønsker å komme med et budskap til dem som har et samarbeid med israelske institusjoner.
— Jeg vil si at de bør agere i tråd med disse prinsippene som allerede står veldig sterkt i sektoren vår, og som har gjort det i lang tid. Vi bør ikke påføre andre skade gjennom arbeidet vårt.
Endringslogg 09.02.2024, kl. 10.42: Khrono har etter publisering blitt gjort klar over fire EU-prosjekter der UiO har en israelsk samarbeidspartner.
Nyeste artikler
— Det hadde vore ein draum å få Maria Toft som statsråd
Doktor først, verdensmester i jiu-jitsu etterpå
Stipendiat tapte rettssak, må betale 250.000 kroner
Menneskene først: Teknologiens sanne verdi ligger i å forstå virkelige problemer
Klar for et kvantesprang?
Mest lest
Fem personer har sluttet på kort tid i prestisjeprosjekt
Professor trekker seg i protest: —Kommer ikke til å være høflig og hyggelig mot Elon Musk
Bekymret over norske politikeres lave utdanning
Han underviser for tomme saler. Vil ha studentene tilbake på campus
Svindlerne fikk napp hos Sintef. 9 av 25 ga fra seg passord