Debatt ● Hermansen, Mortensen, Tollefsrud, van der Velden og Engelsrud
Hvor er norsk akademia mens universitetene i Gaza blir tilintetgjort?
Universitetene bombes og flere hundre studenter og ansatte er drept. Flere omtaler nå det som skjer i Gaza som et systematisk angrep på et helt kunnskapssystem. Hvor lenge skal norske rektorer være stille, spør kronikkforfatterne.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den høyere utdanningssektoren i Gaza er i ferd med å utslettes som følge av israelske krigsforbrytelser. Likevel fortsetter norske universitetsledere å sende studenter til israelske akademiske institusjoner som begrenser studenter og ansatte sin akademiske frihet, og som aktivt støtter opp om det som høyst sannsynlig er et pågående folkemord.
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen har en utvekslingsavtale med Tel Aviv University, som driver innsamlingskampanje for studenter som kriger i Gaza. NTNU sender sine studenter til et israelsk kunstakademi som aktivt støtter opp om Israels krigsforbrytelser. USN samarbeider med våpenprodusenter som høyst sannsynlig produserer våpen som dreper sivile i Gaza. University of Haifa, som USN og OsloMet har samarbeidsavtaler med, kunngjør på nettsidene sine at «The University of Haifa community stands with IDF officers, soldiers, and the entire state of Israel».
Mens den norske høyere utdanningssektoren fortsetter samarbeidet med institusjoner som støtter opp under krigsforbrytelser, har samtlige av Gazas 11 universiteter og høgskoler blitt helt eller delvis ødelagt av israelske bomber. Minst tre universiteter er totalskadd. Sist ut var Al Isra University som ble ødelagt i en kontrollert eksplosjon i forrige uke, etter at israelske okkupasjonssoldater hadde brukt universitetet som militærbase i 70 dager. Eksplosjonen ødela også et universitetsmuseum med 3000 arkeologiske gjenstander.
Mange hundre studenter og ansatte i den høyere utdanningssektoren i Gaza er drept, inkludert 97 vitenskapelige ansatte og tre universitetsrektorer. Mange akademikere, som rektoren ved Islamic University Sufyan Tayeh, massakreres i sine hjem sammen med hele sin familie. I skrivende stund er over 25.000 palestinere bekreftet drept i Gaza, i tillegg til flere tusen som ligger under bombede bygninger. Mer enn 85 % av innbyggerne i Gaza på flukt. Flertallet av ansatte og studenter i den høyere utdanningssektoren er dermed internt fordrevne.
Flere omtaler nå det som skjer i Gaza som et «epistemicide» eller «scholasticide» — et systematisk angrep på et helt kunnskapssystem. Ifølge FN er 374 utdanningsinstitusjoner ødelagt og 90 % av alle bygningene i skolesektoren er påført alvorlige skader. Minst 11.000 barn — mange av disse skulle ha gått på skolen — er drept. Ingen universiteter eller høgskoler i Gaza har vært operative siden 7. oktober.
Argumentet om et «scholasticide» mot den palestinske høyere utdanningssektoren er dessverre ikke nytt. Universiteter og høgskoler på Vestbredden har alltid eksistert under okkupasjon. Siden 7. oktober har israelske okkupasjonsstyrker stengt ned store deler av Vestbredden. Flertallet av studenter og ansatte kommer seg derfor ikke til lærestedene.
Israelske okkupasjonsstyrker har invadert flere universitetscampuser de siste månedene. Dette inkluderer Bir Zeit University (8. november), Palestine Technical University (16. november), Palestine Polytechnic University (14. desember) og al Najah University (15. januar). Under slike invasjoner blir universitetenes eiendom ofte ramponert av israelske okkupasjonssoldater. Israel gjennomfører daglige militærraid over hele Vestbredden.
Flere omtaler nå det som skjer i Gaza som et «epistemicide» eller «scholasticide» — et systematisk angrep på et helt kunnskapssystem.
Forfatterne
Studenter og ansatte utsettes for vilkårlige arrestasjoner, og holdes fanget over lengre tid uten siktelse eller domfellelse. Den 15. januar ble mer enn 25 studenter arrestert ved al Najah University. Det er godt dokumentert at palestinske fanger i israelske fengsler utsettes for grov fysisk og psykisk tortur.
Hvordan har norske UH-institusjoner reagert på angrepene mot den palestinske høyere utdanningssektoren? I stor grad med en øredøvende stillhet.
Det har kommet noen uttalelser som fordømmer brudd på folkeretten. Flere av disse, for eksempel en uttalelse fra rektorbloggen ved Universitetet i Oslo, unngår å omtale Israel som en okkupasjonsmakt og palestinerne som et okkupert folk. I stedet preges uttalelsen av en «both-side-ism» med termer som «begge sider av konflikten» og «vi fordømmer alle brudd på folkeretten».
Blogginnlegget står i sterk kontrast til tidligere uttalelser fra UiO om Russlands krigføring i Ukraina. Rektor Svein Stølen sendte blant annet et brev til den russiske ambassaden der han tydelig fordømte den russiske invasjonen av Ukraina og uttrykte solidaritet med det ukrainske folket. På rektorbloggen har Stølen også uttrykt at den «russiske invasjonen av Ukraina må fordømmes på det sterkeste. Russlands uansvarlige og umenneskelige oppførsel er fullstendig uakseptabel og sender hele verden inn i en ekstremt farlig situasjon».
Vi setter spørsmålstegn ved hvorfor våre palestinske kolleger ikke blir gjenstand for samme grad av solidaritet, sammenliknet med rektoratets uttalelser etter Russlands invasjon av Ukraina. Denne forskjellen er også utfordrende å forklare for de av oss som leder prosjekter med palestinske samarbeidspartnere.
OsloMet har vært klarere i sine uttalelser. Eksempelvis sier Christen Krogh, rektor ved OsloMet, i en uttalelse at «vi fordømmer på det sterkeste staten Israels brutale angrep på sivile og sivil infrastruktur. Det finnes ingen unnskyldninger for de overgrepene vi ser utfolde seg».
Dessverre er Krogh i mindretall. Norges rektorer har vært svært tilbakeholdne i respons til at den høyere utdanningssektoren i Gaza utslettes i det som høyst sannsynlig er et pågående folkemord. Generelt har vi registrert tre type responser på de enorme angrepene mot den palestinske kunnskapssektoren:
Norges rektorer har vært svært tilbakeholdne i respons til at den høyere utdanningssektoren i Gaza utslettes i det som høyst sannsynlig er et pågående folkemord.
Forfatterne
En første respons er uttalelser om at man «fordømmer alle brudd på folkeretten», eksemplifisert ovenfor. UHR hadde en liknende uttalelse der de «uttrykker medfølelse» — uten referanse til at den israelske okkupasjonsmakten er i ferd med å ødelegge hele den høyere utdanningssektoren i Gaza, noe som var tydelig allerede i begynnelsen av november.
En annen respons er å bevilge midler til Scholars at Risk-ordninger for palestinske forskere. Dette er svært positivt for de få individene som omfattes av ordningen. Imidlertid er det ikke en tilstrekkelig respons gitt de systematiske og strukturelle ødeleggelsene av en hel høyere utdanningssektor.
En tredje respons er å arrangere seminarer der forskere belyser situasjonen i Ukraina og Gaza. Slike seminarer står sentralt i vårt samfunnsmandat og bidrar med viktig folkeopplysning. Hovedutfordringen for våre palestinske kolleger er imidlertid ikke mangel på kunnskap. En svært omfattende forskningslitteratur har i mange tiår dokumentert Israels overgrep mot palestinere. Hovedutfordringen er at veldig mange vet hva som foregår, men ikke er villig til å handle for å bidra til å stoppe overgrepene.
Det finnes noen unntak: Bergen Arkitekthøgskole og Universitetet i Bergen valgte i forrige uke å avbryte sitt samarbeid med et israelske kunstakademi. Institusjonene valgte her å innta et prinsipielt standpunkt og rektorene omsatte ord til praktisk handling. NTNU ser derimot ut til å fortsette sitt samarbeid med samme institusjon.
Norges rektorer har derimot vært svært raske til å avfeie en akademisk boikott av Israel.
Da universitetsstyret ved OsloMet diskuterte akademisk boikott av Israel den 15. desember stilte rektor spørsmål om universiteter skulle drive utenrikspolitikk. Vel, norske universiteter og høgskoler bedriver allerede utenrikspolitikk. Gjennom akademisk samarbeid med Israel over mange tiår har vi bidratt til å legitimere en kolonialistisk bosetterstat som brutalt undertrykker palestinernes kunnskapssektor, fra barneskole til høyere utdanning.
Menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International, Human Rights Watch og B’Tselem har fastslått at Israels undertrykking av palestinere er en form for apartheid. Forskere har lenge hevdet det samme. Basert på en juridisk analyse konkluderer for eksempel denne vitenskapelige artikkelen at «Israeli practices in the occupied territory are not only reminiscent of — and, in some cases, worse than — apartheid as it existed in South Africa, but are in breach of the legal prohibition of apartheid». Dette har selvsagt enorme konsekvenser for palestinernes utdanningssystem.
Å forholde seg «nøytralt» til en apartheidstat betyr ikke at man unngår «utenrikspolitikk». Ved sitt akademiske samarbeid med Israel har UH-sektoren allerede inntatt en tydelig politisk holdning; en holdning som er med på å legitimere en stat grunnlagt av vestlige makter på land som tilhørte palestinerne, og som er i ferd med å utøve et folkemord mot en okkupert og innesperret befolkning. Generelt er den israelske staten avhengig av politisk, økonomisk, akademisk og kulturelt samarbeid med Vesten. UH-sektorens samarbeid med Israel er dermed en sentral brikke i Israels legitimeringsstrategi.
Kjære rektorer: 15 palestinske universiteter ba om handling for snart to måneder siden. Er dere stille fordi det (i motsetning til Russland/Ukraina) nå er en av Norges allierte (USA) som aktivt støtter og finansierer overgrepene?
Rektorer ved norske universiteter og høgskoler leder institusjoner med en svært høy grad av institusjonell autonomi. Disse institusjonene skal stå på barrikadene for kunnskapens frihet og sikre vilkårene for akademisk virksomhet. Som rektorer leder dere en sektor som skal være kunnskapsbasert. Vi etterlyser en tydeligere og mer prinsipiell støtte til våre palestinske kolleger, og vi etterlyser praktisk handling i møte med Israels systematiske destruksjon av en hel kunnskapssektor.
Når historien skal skrives en dag i fremtiden, vil mange lure på hvorfor sektoren vår ikke tok et større ansvar og viste mer mot og handlekraft.
Innlegget er skrevet av:
Hege Hermansen, professor, OsloMet; forsker, Universitetet i Oslo, leder av NORHEDII-prosjektet E-Pal med palestinske samarbeidspartnere
Berit Mortensen, førsteamanuensis, OsloMet, leder av NORHEDII-prosjektet MIDRED med palestinske samarbeidspartnere
Mette Tollefsrud, førstelektor og prosjektleder, OsloMet-Holmlia
Maja van der Velden, professor, Universitetet i Oslo
Gunn Engelsrud, professor, Høgskulen på Vestlandet
