LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
EKSAMEN
UiT vurderer å kameraovervåke hjemmeeksamen
Universitetet prøver ut nye vurderingsformer og vurderer blant annet å innføre kameraovervåking på hjemmeeksamen. To av tre studenter sier i en spørreundersøkelse at de er positive til dette.
Publisert
UiT Norges arktiske universitet opplever, i likhet med andre universiteter, utfordringer knyttet til eksamen i kjølvann av de store utviklingene innen kunstig intelligens-verktøy.
Nå presenterer de funn fra et prosjekt med 12 piloter som har utforsket nye måter å tenke eksamen på. Kameraovervåking av hjemmeeksamen er en vurderingsform som er blitt utforsket, en annen innebærer å fjerne eksamen helt.
Torsdag hadde prosjektet en avslutningskonferanse med erfaringsdeling.
— Da KI kom for fullt, var mange raske til å foreslå flere skolebaserte eksamener for å sikre kontroll. Prosjektet vårt handler derimot om hvordan vi kan fremme læring og finne gode måter å møte utfordringene på, sier prosjektleder for Nye vurderingsformer, Torill Sommerlund til Khrono.
66 prosent sier ja til kameraovervåking
Martin André Bang Guttormsen, universitetslektor ved Handelshøyskolen ved UiT i Alta, har ledet en pilot om overvåking på digital hjemmeeksamen, der eksamensvakter følger med via kamera.
— Hovedutfordringen vår i nyere tid er hjemmeeksamen, som ikke lenger er faglig forsvarlig. Samtidig vet vi at mange tar nettstudium hos oss nettopp på grunn av fleksibiliteten det gir dem, sier Guttormsen til Khrono.
Som del av piloten gjennomførte han en spørreundersøkelse blant studentene, som ble presentert på konferansen torsdag:
- 65 prosent var komfortable med formen på eksamen, hvor en eksamensvakt overvåker studentene via kamera, og mente eksamensløsningen var etisk riktig av UiT å gjennomføre.
- 66 prosent av de spurte sa de heller ville valgt en slik kontrollert hjemmeeksamen enn skoleeksamen.
Kun 50 prosent av respondentene i undersøkelsen bodde i nærheten av et eksamenssted.
— Det er snakk om en langt kortere eksamen, hvis studenter ikke kan forlate datamaskinen underveis. For eksempel 90 minutter. Så kan man heller supplere det med en annen løsere form for vurdering, hvor studenten har mer tid og andre hjelpemidler, sier Guttormsen.
Piloten har ikke testet ut en slik eksamensform enda, men ser for seg at det kan være mulig høsten 2026.
Kun et alternativ
Guttormsen understreker at overvåket hjemmeeksamen skal være et alternativ, ikke et krav. Dermed kan studenter i framtiden kanskje velge mellom skoleeksamen med eksamensvakt og hjemmeeksamen med digital eksamensvakt.
— Dette er et alternativ for å sikre at de som har det største behovet for den fleksibiliteten vi tilbyr til å kunne studere hjemmefra, som ikke kan reise så enkelt, skal ha muligheten til å studere, sier Guttormsen.
UiT er leverandør av utdanning til studenter som ikke har mulighet til å komme på campus, sier Guttormsen, på grunn av alt fra geografi til jobbsituasjon.
— De som bor nærme, har ikke like stort behov for et digitalt tilbud, men de som bor langt unna studiestedet og må reise langt for å møte opp, er mer positive til dette.
I tillegg er det viktig å gi studentene informasjon langt i for veien, sier Guttormsen. Han nevner Oslo Nye Høyskole, der studentene fikk beskjed om ny eksamensform med overvåking i november, for eksamen som skulle avvikles i fjor høst.
Foreslår å droppe eksamen
— Man kan se på KI både som et verktøy for juks og som et verktøy for læring, og vi må kanskje ha begge perspektivene i hodet samtidig, sier prosjektleder Sommerlund.
Hun mener en stor utfordring er å tenke nytt om hvorfor universitetene vurderer studentene i utgangspunktet.
— Vi har spurt oss mange ganger hvorfor vi i det hele tatt har eksamen, og mange vil mene at det ikke alltid er nødvendig. Ett av emnene våre vurderer nå å droppe eksamen helt og heller bruke løpende vurdering gjennom emnet, sier Sommerlund.
I så fall vil studentene presentere oppgaver underveis i semesteret som undervisere vurderer dem etter.
— Da mener de at de får god nok innsikt i studentenes læringsutbytte til å kunne si at det er godkjent uten en avsluttende eksamen, sier Sommerlund.
Emnet, JUR-2011 Rettshistorie, vil i så fall kreve tre gruppepresentasjoner og tre ulike faglige bidrag i diskusjoner underveis i semesteret.
Øke kapasiteten på tilbakemeldinger
Prosjektleder Sommerlund forteller om et prosjekt på førsteåret av medisinstudiet som ser på bruk av kunstig intelligens i vurderinger av arbeidskrav.
Spørsmålet er om KI kan brukes som et arbeidsverktøy for å gi formativ vurdering, slik at UiT kan gi flere og bedre tilbakemeldinger enn det kapasiteten ellers tillater.
— Tanken er at KI genererer formative tilbakemeldinger basert på input fra emneansvarlig og sensor, og at disse kvalitetssikres før de går til studentene. På den måten får studentene en tilbakemelding de ellers ikke ville fått, og vi får til en digital transformasjon som ikke er mulig uten teknologien.
Sommerlund understreker at det alltid vil være en fagperson som står bak vurderingen. Men kunstig intelligens kan redusere arbeidsmengden og øke kvaliteten på tilbakemeldingen.
— Malthe-Sørenssen-utvalget har til og med stor tro på helautomatiserte begrunnelser og tilbakemeldinger basert på forskningen de har gjennomgått, og ber oss på universiteter og høgskoler om å utforske denne muligheten. Og vi i Tromsø er allerede i gang!