Utdannings­forbundet debatterer lærer­utdanningene: Frykter for store forskjeller

Mandag startet Utdanningsforbundet sitt landsmøte. Fagforeningen med over 190.000 medlemmer skal bruke fire dager på valg, hilsener og vedtektsendringer.

Det hele ble sparket i gang av Steffen Handal, som er avtroppende leder. Det var en til tider alvorspreget tale, der Handal snakket om sviktende rekruttering til lærerprofesjonen. 

— Vår forpliktelse er å kjempe for elevens beste. Da må vi kjempe for at systemet endres. Resultatskolen er ikke kunnskapsskolen, sa han fra talerstolen. 

Får ikke bestemme

En av sakene som har skapt stort engasjement blant de fagorganiserte lærerne i forkant av landsmøtet, er endringer i forskrift om rammeplaner for alle lærerutdanningene.

I sakspapirene til landsmøtet beskriver Utdanningsforbundet en historisk utvikling der profesjonsorganisasjonene får stadig mindre plass i utviklingen av læreryrket, samtidig som enkeltlærere får delta i viktige prosesser.

— Utdanningsforbundet sitter ved stadig færre bord der beslutninger tas, heter det.

Forbundet skriver videre at enkeltlærerne som deltar i disse prosessene kan ha mye kompetanse, men mangle det overordnede perspektivet på utdanning og kunnskap om nasjonale prosesser som profesjonsorganisasjonene innehar. De mener det er viktig at «profesjonen selv legger premissene for de viktige diskusjonene» om felles kjerner i lærerutdanningene.

For store forskjeller

Khrono skrev i juli at regjeringen endrer rammeplanene for alle lærerutdanningene så de blir mindre detaljerte. Da får universiteter og høgskoler mer faglig frihet, mener regjeringen.

«Formålet er både å styre mer i det store og mindre i det små, og at de som tilbyr og samarbeider om lærerutdanningen, skal få større frihet og fleksibilitet til å videreutvikle utdanningene», het det i meldingen.

Ida Næss Hjetland i Utdanningsofrbundets sentralstyre  sier til Utdanningsnytt at dette utgjør en risiko for at lærerutdanningene skal  få for store forskjeller.

Ved å forenkle rammeplaner, slik regjeringen ønsker, vil det bli større handlingsrom til ulike studiesteder.

— Når den enkelte institusjon har et for stort handlingsrom til å prioritere ulikt, er det en risiko for at forskjellene kan bli for store, sier Hjetland til tidsskriftet.

Avgjørende å få delta

Dette er noe av bakgrunnen for å holde på en felles politikk i Utdanningsforbundet, og en mer samlende ramme overfor utdanningsinstitusjonene, heller enn å splittes i ulike deler av landet. Dermed vil man også få lærere som kan jobbe over hele landet, heller enn i nærheten av institusjonen som har utdannet dem.

Utdanningsforbundets sentralstyre foreslår en vedtektsendring i organisasjonen: «Utdanningsforbundet skal arbeide for å videreutvikle de profesjonsfaglige elementene i lærerutdanningene og styrke den faglige kjernen og relevansen for yrkesutøvelse. Det er avgjørende at Utdanningsforbundet er til stede på de arenaer der beslutninger om lærerutdanning fattes.»

Foreløpig står denne vedtektsendringen på agendaen for diskusjon og votering onsdag 8. november.

UHR ønsker friere tøyler

Tidligere har Khrono skrevet om kriserammede lærerutdanninger som ønsker friere tøyler for å forbedre kvaliteten på utdanningene. Lærerutdannerne mener såkalte rammeplaner er blitt foreldet, og strider mot institusjonenes autonomi.

I juni ga UHR et innspill til regjeringen der de mente at rammeplanen burde avskaffes fullstendig. 

Asle Holthe, leder av UHR Lærerutdanning og dekan ved Høgskulen på Vestlandet, sier til Khrono at selv om UHR som organisasjon mener rammeplaner er unødvendige, så vil UHR Lærerutdanning forholde seg til at Kunnskapsdepartementet har fastsatt at det skal være rammeplaner for lærerutdanning. 

Kunnskapsdepartementet har oppnevnt et ekspertutvalg som skal se på den overordnete styringen av lærerutdanningene, herunder vurdering knyttet til rammeplaner. Første delrapport fra ekspertutvalget kommer i desember, og endelig rapport i juni.

 — UHR Lærerutdanning har startet opp et arbeid knyttet til fremtidige rammeplaner for lærerutdanningene og planen er å konkludere på dette på rådsmøtet i slutten av november. Dette dreier seg også om å vurdere hva som bør reguleres i rammeplan og hva som ikke trengs å reguleres i rammeplan, sier Holthe.