Debatt ● Sayna Etminan
Velkomstuken som viktig integreringstiltak
Hvem som får bli fadder kan ikke bare være et entydig studentanliggende, når ordningen i seg selv har et viktig integreringspotensial.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Velkomstuken markerer oppstarten av høyere utdanning, og tjener som viktig inngangsportal til studielivet. Mens aktivitetene i stor grad utspilles den første uken, strekker ordningen i sum seg utover bare studiestart. I kjølvannet av regjeringens nye «Plan for Norge» om 30 000 flere unge i arbeid innen 2030, er det grunn til å løfte ordningen høyere.
Her har universitetssektoren et uutnyttet potensial, med henblikk på integrering og forebygging av frafall.
Selv om velkomstuken tradisjonelt har vært assosiert med stort alkoholinntak, er tendensen etter sigende nedadgående, med bredere fadderprogram og økende studentdeltakelse som resultat. Trolig kan utviklingen tilskrives sektorens høye innsats og langvarige satsing på inkludering, med fokus på samhold og fellesskap.
Som fadder- og mangfoldskoordinator, jobber jeg ensrettet og aktivt med velkomstuken for å sikre inkludering og forebygging av frafall. Arbeidet er skiftende og mangefasettert, og består i legio planlegging, evaluering og samarbeid med tidlig oppstart. For eksempel gjennomgås årlige studierapporter grundig av tverrfaglig nettverk som sammen blir enig om utforming av studiestart.
Dette fordi velkomstuken er et kontinuerlig helårsprosjekt, med krav til oppfølging, fornyelse og idémyldring over tid. Her legger studentmangfoldet — i alle dets fasetter — premissene for arbeidet, med forlengelser til mentor- så vel som fadderordningen i sin helhet.
For å unngå at velkomstuken blir en forlenget russefeiring, slik Eivind Grip Fjær og Willy Pedersen (2015) tar til orde og uttrykker bekymring for, er formålet med fellesarrangementene (jeg har vært med på å arrangere), å stimulere til samhold og meningsfellesskap med bredt program og variert innhold.
Eksempler her er utekino som årlig arrangeres i samarbeid med BIFF, Hallaien-konserten i Utdanning i Bergens regi, og ikke minst en terskelfri fjelltur til Fløyen — som alle har vist seg vellykket — med utbredelse i og positiv omtale fra studenter. Dette er arrangementer som, gjennom et fokus på helhet og samspill, gir studentene en inkluderende og vederheftig start på studiet.
Dette er arrangementer som, gjennom et fokus på helhet og samspill, gir studentene en inkluderende og vederheftig start på studiet.
Mens fadderordningen har et ufortjent rykte på seg for å bestå i mye festing, er løsningen av erfaring ikke å tilby helt alkoholfrie alternativ, men et helhetlig og mangefasettert opplegg som samler alle samtidig. Til dette trengs samkjøring på tvers av initiativ, slik at studenter som drikker og de som avstår inkluderes innbyrdes som del av samme program.
Slik trumfer aktiviteten innholdet i glasset ved at deltakelse uforbeholdent skjer på bakgrunn av interesser.
En slik samkjøring er overensstemmende med det Marius G. Vigen og Aksel Tjora omtaler som «felles oppmerksomhet», og gir grobunn for utvikling av fellesskap. Delt oppmerksomhet stimulerer til samhold ved at ulikheter på tvers av studentmassen oppløses til fordel for aktiviteten det samles om.
Slik blir velkomstuken utjevnende enn bare et temporalt insentiv, med betydning for videre integrering og sosial innpass. Ved å delta i velkomstuken, tilegner studentene seg derfor erfaring av hva det er og vil si å være student, på måter som gjør ordningen til et viktig integreringstiltak.
Å utsette planleggingen til ukene før studiestart vil i så henseende bety å uthule ordningens potensial og mulighetsrom, hva angår integrering og mangfold.
Derfor kreves mer målrettet og tydelig tiltak. Ett sted å begynne er å sikre mangfold også blant fadderne, enn bare et helhetlig fadderprogram.
I dag er fadderrekruttering i stort overlatt til studentene med opplæring og veiledning rett etter. Fremfor å overlate rekrutteringsansvaret til studentene alene, bør fordelingen skje i samspillet mellom studenter og ledelsen med økt fokus på mangfold.
Hvem som får bli fadder kan ikke bare være et entydig studentanliggende, når ordningen i seg selv har et viktig integreringspotensial. Her trengs målrettet satsing, tett oppfølging og samarbeid, slik at kravene til fadderrollen formidles tidlig. Dette for at fadderne, som tross alt tar imot fadderbarna, i større grad skal speile studentene de har ansvar for.
For å sikre en inkluderende og trygg studiestart, trengs derfor tidlig satsing og rekruttering som appellerer og når ut til hele studentmassen.
Utforming av studiestart er av den grunn et helårsarbeid, som muliggjør og legger føringer for arbeidet sektoren gjør resten av året. Som fadder- og mangfoldskoordinator, ser jeg tydelig avtrykkene en varm og inkluderende studievelkomst gir.
Derfor jobber jeg — sammen med et større team — allerede målrettet med neste års program.
