Debatt ● Ole Erik Almlid

Vi kan takke forskningen for «alt»

Det er forskning som har bragt oss hit vi er. Forskning er en forutsetning for vår rikdom, om den kommer fra olje, fisk eller gjødsel.

I kjølvannet av den såkalte NTNU-saken har samarbeid mellom akademia og næringslivet blitt et diskusjonstema. Det er bra, skriver NHO-direktøren. — Økt oppmerksomhet om samarbeid er udelt positivt.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fri forskning er en helt sentral forutsetning i vårt frie, liberale demokrati. Forskning som tas ut i det offentlige ordskiftet og brytes med meninger i det fri. 

Men forskning er også en forutsetning for å løse de store utfordringene vi står overfor, enten det er klima eller demografi, om vi skal skape nye arbeidsplasser og nye inntekter til fellesskapet. 

I kjølvannet av den såkalte NTNU-saken har samarbeid mellom akademia og næringslivet blitt et diskusjonstema. Det er bra. Økt oppmerksomhet om samarbeid er udelt positivt. 

Vi må faktisk jobbe mer sammen for å løse samfunnets store utfordringer. Bedriftene våre er avhengig av forskning og teknologiutvikling for å tilegne seg og ta ny kunnskap i bruk. Det er avgjørende i et kunnskapssamfunn med stadig høyere omstillingstakt. 

Samarbeid mellom akademia og næringsliv er ikke noe nytt. Det er heller ikke særnorsk. Tvert imot, her ligger Norge langt bak andre land. Det er mye mer utbredt blant de internasjonalt beste universitetene. Se på Oxford eller Cambridge, MIT eller Stanford — selvfølgelig har de utstrakt samarbeid med næringslivet. 

Partene i arbeidslivet, akademia og myndighetene har alle vært tydelige på behovet for tettere samarbeid om kunnskap og kompetanse.

Ole Erik Almlid

Om noe, trenger vi mer samarbeid og økt mobilitet mellom bedrifter og UH-institusjonene. Samarbeid mellom akademia og bedrifter fører til innovasjon som er helt nødvendig for at vi for eksempel skal lykkes med det grønne og digitale skiftet. Konkret samarbeid kan handle om alt fra praksisplasser til innretning av studieprogrammer mot det grønne skiftet. 

For å ta ett eksempel: Kunstig intelligens. Kompetansebehovet knyttet til digitalisering og kunstig intelligens er enormt stort. Da er det klokt at næringslivet samarbeider med utdanningsinstitusjoner om hvordan vi i fellesskap kan redusere kompetansegapet. 

Partene i arbeidslivet, akademia og myndighetene har alle vært tydelige på behovet for tettere samarbeid om kunnskap og kompetanse. Hvordan høyere utdanningsinstitusjoner møter arbeidslivets skiftende kompetansebehov, vil være viktig for samfunnets omstillingsevne framover. 

Samarbeid mellom akademia og næringslivet handler ikke om å utfordre den ufravikelige akademiske friheten eller kvaliteten på forskningen som gjennomføres. Akademisk uavhengighet og ytringsfrihet er helt grunnleggende. Næringslivet er avhengig av forskning og innovasjon og høy faglig kvalitet. Det betinger også i stor grad at den er fri og uavhengig. 

Universitetene og bedriftene er knyttet sammen i et skjebnefellesskap. Da må vi legge til rette for at vi forstår og anerkjenner hverandre. 

Powered by Labrador CMS