LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
NTNU
Styremedlem: Vil ha vekk punkt om felles budskap i politiske saker
I en nylig inngått avtalen mellom NHO og NTNU slås det fast at partene skal utvikle felles budskap og gjennomføre koordinerte kommunikasjonstiltak. Andre universiteter har ikke tilsvarende avtaler.
Publisert
Oppdatert
— For meg er dette punktet helt umulig å etterleve og må fjernes, sier styremedlem Bjørn Skallerud i NTNUs styre.
Nå ønsker universitetets styre en gjennomgang av samarbeidsavtalene NTNU har inngått med næringslivet.
Khrono har sjekket med fem andre universiteter, og ingen av disse har undertegnet tilsvarende avtale med NHO.
Sammen med resten av NTNU-styret har Skallerud lagt bak seg et ekstraordinært og høydramatisk styremøte, der Anne Borg fredag erklærte at hun gikk av som rektor.
Borg valgte å trekke seg etter kraftige reaksjoner på et debattinnlegg der hun refset to NTNU-forskere. Kritikken toppet seg da også den tette kommunikasjonen mellom Borg og NHO-direktører i forkant av innlegget kom for en dag.
Skulle samkjøre budskap
Bare en uke før Borgs omstridte debattinnlegg ble publisert, 20. november, inngikk NHO og NTNU en samarbeidsavtale. I avtalen står det blant følgende under punktet «Strategisk kunnskapsdeling, kommunikasjon og politikkutspill der partene har felles interesser»:
«Partene har en intensjon om:
— gjensidig kunnskapsdeling og utveksling av rapporter og analyser med relevans for nærings-, utdannings- og forskningspolitikk.
— å utvikle felles budskap og gjennomføre koordinerte
kommunikasjonstiltak i sammenheng med viktige politiske prosesser, hvor partene
har sammenfallende interesser og synspunkter.
— NHO kan bistå NTNU i å invitere utvalg av medlemsbedrifter til å delta i kartlegginger av næringslivets fremtidige utdannings-, kunnskaps- og kompetansebehov.
— NHO kan bistå NTNU i å invitere utvalg av medlemsbedrifter til å gi innspill til NTNUs kjernevirksomhet, i sammenheng med utviklingen av ny virksomhetsstrategi, i sammenheng med utviklingen av ny virksomhetsstrategi for 2026—2034. NTNU skal være ansvarlig for innhold og gjennomføring av aktivitetene.»
Det er særlig andre strekpunkt flere har reagert på. Hele avtalen kan leses på side 75 i styredokumentene til fredagens styremøte.
I et intervju med Adresseavisen sier NTNU-professor Jon Olaf Olaussen at han mener ny rektor må si opp NHO-avtalen, gjennomgå avtalene med eksterne og etablere et regelverk om hva slike avtaler skal innebære.
— Umulig å etterleve
Styremedlem Bjørn Skallerud er også svært skeptisk til akkurat dette punktet i avtalen. Mye av avtalen er helt uproblematisk, men han mener de nevnte formuleringene må vekk.
— Strekpunktet som sier at partene skal utvikle felles budskap og koordinere kommunikasjonstiltak, er umulig å etterleve. NTNU har selvfølgelig klare synspunkter på at forskning og utdanning er viktig, men når vi kommer inn på mer detaljerte problemområder hvor det drives forskning fra ulike vinkler, er det veldig vanskelig for NTNU å ha felles budskap med NHO.
— Jeg mener mye av innholdet i avtalen er greit, men at det slikt punkt som dette må fjernes, sier Skallerud.
Styremedlem Ingrid Bouwer Utne trakk fram bindingene til næringslivet da hun tok ordet på fredagens styremøte:
— Hele denne saken har vært en vekker for viktigheten av akademisk ytringsfrihet, og NTNU har en jobb å gjøre. Det er mer behov for enda større fokus på dette framover. Også bindingene til næringslivet viser at NTNU har en jobb å gjøre og vi må se på avtalene som ligger der og regelverket rundt, sa hun.
Konstituert rektor Tor Grande fikk på pressekonferansen fredag spørsmål om universitetets bindinger til næringslivet.
— Jeg ser at spørsmålet stilles. NTNU har lange tradisjoner med sterkt samarbeid med arbeidslivet, det er en del av NTNUs DNA. Slik vi kjenner arbeidslivet, er de interessert i kunnskap og våre kandidater, det er hovedfokus for samarbeidet. Gjennom avtalene sikrer vi åpenhet, rettigheter til resultater og sikrer at akademisk frihet er ivaretatt, uttalte han.
At styret har bedt om en gjennomgang av avtalene med næringslivet, stiller Grande seg positiv til.
— Det er klokt å gjennomgå avtaler med arbeidslivet, slik at vi kan forsikre oss om at akademisk frihet og NTNUs faglige uavhengighet ivaretas.
Andre har ikke slike avtaler
Khrono har spurt Universitetet i Stavanger (UiS), Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Universitetet i Oslo (UiO) om de har tilsvarende avtale med NHO som den NTNU nettopp har undertegnet.
Svaret fra samtlige er nei.
UiS svarer: Nei, vi har ikke en slik avtale. Det samme skriver Nord universitet: «Nord universitet har ingen samarbeidsavtale med NHO.»
Rektor ved USN, Petter Aasen, opplyser om følgende:
— USN har ingen samarbeidsavtale med NHO, verken regionalt eller nasjonalt. USN samarbeider med NHO regionalt gjennom partnerskap i regi av fylkeskommunene. I partnerskapene deltar foruten fylkeskommune, USN og NHO, også blant andre samfunnsaktører som statsforvalteren, kommunene, LO, NAV, KS, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, næringsklynger, helseforetakene og frivilligheten. Deltakelsen varierer noe med de ulike partnerskapenes formål. I forbindelse med reorganiseringen på fylkeskommunalt nivå revideres nå partnerskapssamarbeidet, skriver den avtroppende USN-rektoren.
Universitetsledelsen ved UiO opplyser: «Vi har ingen avtale med NHO. Vi har et samarbeidsråd med arbeidslivet hvor vi møter LO og NHO sammen, men altså ingen avtale med NHO.»
Fra UiT får vi følgende informasjon:
«Den institusjonsavtalen vi kan rapportere om fra vår side, er den vedlagte som vi hadde med NHO Finnmark i perioden fra 2014 til 2016. Som vel vanlig er i landet ellers, er NHO (NHO Nordland og NHO Arktis) med i råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), sammen med KS og LO. LO og NHO er også med i samfunns- og næringslivspanelet hos fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.»
Vedtak om uavhengighet
På fredagens ekstraordinære styremøte vedtok NTNU-styret 11 punkter (se faktaboks). I punkt 10 heter det:
«Styret understreker videre at NTNU skal forvalte og forsvare den akademiske friheten, uavhengig av eksterne interessenter, og at dette ivaretas i samarbeidsavtaler. Styret ber om at eksisterende relevante avtaler gjennomgås for å sikre akademisk frihet og NTNUs uavhengighet.»
Avtalen mellom NHO og NTNU la vedlagt i styrepapirene som et grunnlag for styremedlemmene.
Bjørn Skallerud sier at det faktum at avtalen inneholdt de omtalte formuleringene, fikk betydning for styrevedtaket.
— Det var absolutt en motivasjon for at vedtaket ble slik det ble.
— Tror du det vil finnes liknende formuleringer i andre samarbeidsavtaler som NTNU har inngått med andre eksterne parter?
— Det er jeg veldig spent på. Jeg tror kanskje ikke det, men finner vi det, så må vi ta det når det kommer.
Toårig avtale
Samarbeidsavtalen mellom NTNU og NHO ble signert 20. november av daværende rektor Anne Borg og NHO-direktør Ole Erik Almlid. Den erstattet forrige toårige avtale som ble inngått høsten 2021.
Punktet om felles budskap og koordinerte kommunikasjonstiltak er delegert til prorektor for nyskaping Toril Nagelhus Hernes.
Avtalens varighet er fram til høsten 2025, med mulighet for forlengelse. I utgangspunktet skulle evaluering av samarbeidet og avtalens innretning være et tema på et styringsgruppemøte våren 2025.
Med fredagens styrevedtak vil trolig dette skje mye tidligere.
— Vil ikke utfordre akademisk frihet
Khrono har vært i to omganger vært kontakt med viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO om den omstridte avtalen.
— Samarbeidet med NTNU er ikke på forskningsfaglig nivå. Det kommer fram i avtalens tittel at den omhandler livslang læring og arbeidslivsrelevans innen kunstig intelligens, skriver hun i en e-post.
— NTNU og NHO kan ha sammenfallende interesser for eksempel innen nasjonale innspill til EUs rammeprogrammer eller utvikling av etter- og videreutdanningstilbud. Samarbeid mellom akademia og næringslivet handler ikke om å utfordre den ufravikelige akademiske friheten eller kvaliteten på forskningen som gjennomføres.
Videre sier Hauglie at samarbeid mellom akademia og næringsliv er helt nødvendig, uten det taper vi viktig innovasjon, muligheter for praksis og rett kompetanse i utdanning.
— NHO har ingen intensjon om å utfordre den akademiske friheten på forskningen som gjennomføres, dette er ufravikelige forutsetninger for den frie akademiske forskningen. Næringslivet er avhengig av forskning og innovasjon og høy faglig kvalitet. Det betinger også i stor grad at den er fri og uavhengig, sier Anniken Hauglie til Khrono.
— Vil NHO tenke over hvordan dere formulerer samarbeidsavtaler med universiteter framover, slik at det ikke fester seg inntrykk av at det er for tette bånd mellom partene?
— Det er grunnleggende at akademisk frihet ivaretas i enhver situasjon, også i avtaler vi inngår med akademia. Det har vært vårt utgangspunkt ved inngåelse av avtalen og vil være det i avtaler vi eventuelt inngår i framtida.
Ukultur?
Kommentator Trygve Lundemo skrev i Adresseavisen etter Anne Borgs avgang:
«Saken fikk noen til å tenke på kulturen på Norges tekniske høgskole (NTH) i gamle dager. En gang i tida var Gløshaugen full av unge menn som forberedte seg på å bli sjefer i næringslivet.»
«Sitter det i veggene på Gløshaugen at NTNU og NHO fortsatt skal ha et nært forhold, at de er på 'samme side?', spurte Lundemo i sin kommentar.
Dette har fått professor Sigurd Skogestad til å tenne på alle plugger. Han avviser at det er «eldgammelt grums» som del av en «eldgammel ukultur», som «sitter i veggene på Hovedbygningen på Gløshaugen.»
Derimot var kulturen sterkt preget av integritet og uavhengighet, skriver Skogestad i et innlegg i Universitetsavisa.
«Professorene lot seg aldri diktere fra industrien. Jeg vil gjerne se dokumentasjon som viser at mitt inntrykk er feil», skriver han.
— Opptre ryddig på ledernivå
Bjørn Skallerud sier at her stiller han seg helt på linje med Skogestad.
— Vi er interesserte i å ha eksterne oppdragsgivere, men jeg er helt overbevist om at ansatte ved NTNU har en meget klar integritet og uavhengighet. Men det må være en tett kobling mellom NTNU og industrien. Vi bidrar med svært mye kompetanse til industrien.
— Men når det er slik tett kobling, er det ikke nettopp da det kan bli for tette bindinger?
— På professornivå og der det foregår forskningssamarbeid tror jeg dette håndteres fint av de ansatte. Men så må man på ledernivå passe på at man sørger for å opptre ryddig, og i hvert fall ikke legger begrensninger på sine ansatte som utføre forskning.
Det har vært et par uker med høylytt debatt og stort mediefokus. Skallerud mener NTNU kommer styrket ut av denne debatten.
— Ja, det vil NTNU bli. Dette er en spesiell vekker for problemstillinger som kan dukke opp i forbindelse med akademisk ytringsfrihet. Her trenger ledelsen å tenke seg om med tanke på hvordan de opptrer i forhold til sine ansatte.
