Universitetet i Stavanger

Vil ha nye retningslinjer for forskningstid stoppet 

— Vi blir ikke redusert til å være en høgskole gjennom dette, men vi havner ned på nivået til en videregående skole, mener professor og styremedlem Ketil Fred Hansen ved Universitetet i Stavanger.

Ketil Fred Hansen, styremedlem UiS
Publisert

Universitetet i Stavanger (UiS) behandlet på sitt styremøte torsdag den økonomiske situasjonen ved universitetet og prognosene framover.

Fakta

Forslaget til forskningstid i høringsutkastet ved Universitetet i Stavanger

4.3.1.1 Normal forventing til tid avsatt for FoUI andel på stillingskategori er:

- Professor og dosent: 30 %

- Førsteamanuensis: 30 %

- Førstelektor: 20 %

- Universitetslektor: 10 %

- Forsker: 90 %

KIlde: Forslag til nye retningslinjer for arbeidsplanlegging, UIS

Temaet ble adressert i flere ulike saker, både om revidert strategi, årsrapport og årsregnskap, ny fordelingsmodell for økonomien ved universitetet og i en sak om prinsipper for studieporteføljen.

Styremedlem Ketil Fred Hansen benyttet anledning til å løfte opp debatten om nye retningslinjer for arbeidsplanlegging ved universitetet. Hansen er også professor ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora.

— Burde vært stoppet

— Disse forslagene burde vært stoppet lenge før de kom til høring. Jeg har fått 50 ulike henvendelser fra kolleger om disse forslagene. Vi blir ikke redusert til å være en høgskole gjennom dette, men vi havner ned på nivået til en videregående skole, sa Hansen, og viste til forslaget om at de vitenskapelig ansatte skal få langt mindre tid til å planlegge undervisningen.

— Det er skammelig at ikke ledelsen har stoppet dette for lenge siden. Forslagene må enten trekkes eller revideres så kraftig at vi ikke kjenner dem igjen, sa Hansen.

Opprinnelig var det rektor som skulle fastsette disse retningslinjene, men flere styrerepresentanter mente at de ønsket at retningslinjene skal behandles av styret.

Hansen fikk støtte fra Ingvil Førland Hellstrand, styremedlem og førsteamanuensis ved Det helsevitenskapelige fakultet.

— Vi skal jo bevare kvaliteten i utdanningen som skal være forskningsbasert. Dette med arbeidsplanlegging regner jeg med kommer tilbake til styret. Jeg mener den også må sees i sammenheng med konsekvenser for arbeidsmiljøet, sa Hellstrand, som også spurte om retningslinjene skal bli vedtatt av styret eller bestemt av rektor.

Styremedlem for de midlertidig ansatte, Frida Layti, sa hun gjerne ville vite de økonomiske konsekvensene av forslagene til ny arbeidsplanlegging.

— Hvilke besparelser får man faktisk, spurte Layti, og sa at hun også ønsket dette som vedtakssak til styret.

Forslagene som skaper strid

De vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Stavanger (UiS) har fått presentert forslag til nye retningslinjer for arbeidsplanlegging.

Ett av virkemidlene i de nye retningslinjene er betydelige kutt i forskningstiden for alle vitenskapelige ansatte.

For professorer, dosenter og førsteamanuenser foreslår ledelsen at man skal gå fra det som har vært mest vanlig på UiS til nå, 40 prosent forskningstid, ned til 30 prosent. Det er en reduksjon på 25 prosent.

For universitetslektorer er kuttet større. Forslaget lyder at man skal gå fra 25 til 10 prosent forskningstid, et kutt på 60 prosent.

Ved UiS har man ikke hatt én standard med tanke på forskningstid for de vitenskapelige ansatte. 40 prosent for professor og førsteamanuensis og 25 prosent for universitetslektorer har vært det mest vanlige.



Powered by Labrador CMS