9 av 10 studenter bekymrer seg for krig og krise i Norge. — Går ut over nattesøvnen

Invasjonen av Ukraina, et utbombet Gaza, frykt for atomvåpen og en uforutsigbar president i USA. All uroen i verden vekker bekymring hos studentene. 

Nesten 9 av 10 av dem svarer at de er bekymret når de tar stilling til følgende spørsmål fra Sentio Research:

«Hvor bekymret er du for at kriger og konflikter i verden nå kan føre til krise eller krig i Norge?»

I underkant av 10 prosent av studentene svarer at de er veldig bekymret, mens en større andel oppgir at de er ganske, noe, eller litt bekymret. Totalt er det 89 prosent som svarer at de er bekymret i sterkere eller svakere grad. 

— JA! svarer studenthumanist Birgitte Fredriksen ettertrykkelig når vi spør om hun møter bekymrede studenter.

Fredriksen er studenthumanist for alle studenter i Oslo og har kontor på Livssynsåpent samtalesenter ved Universitetet i Oslo. Her tar studenter kontakt hvis de har behov for å snakke med noen. 

stortingsvalget

Frp størst blant studentene. — Sensasjon

— Framtida står på spill

— Det er studenter som tar kontakt på grunn av verdensuro. De kan først snakke om noe som er nært eller noe de tenker mye på. Etter å ha nøstet litt, kommer det fram at krig, konflikt og politisk uro er en del av bakteppet. 

Spørreundersøkelsen, som er bestilt av Norsk studentorganisasjon og Khrono, gir følgende fordeling:

• Veldig bekymret: 9 prosent
• Ganske bekymret: 22 prosent
• Noe bekymret: 37 prosent
• Litt bekymret: 21 prosent

Bare 8 prosent oppgir at de ikke er bekymret i det hele tatt, mens 3 prosent svarer at de ikke vet. 

Noen flere kvinner enn menn oppgir at de er veldig bekymret, men ellers fordeler graden av bekymringer seg likt mellom kjønnene.

Studenthumanisten forteller at de studenter som tar kontakt bekymrer seg for ulike tema. 

— Det som går igjen, er gruppa som er direkte berørt av krigen i Gaza eller i Ukraina og har familie der. Så er det de som opplever at framtida står på spill. Det var ikke slik de trodde at verden skulle bli. De er oppgitte over politikk generelt. De nevner Trump, Big Tech, klima og frykt for tredje verdenskrig, sier Fredriksen. 

Valg 2025

Studentene vil ha Jens som statsminister

 — Ikke likegyldige

Fredriksen ser ikke bare negativt på at studenter bekymrer seg for hva som skjer i verden.

— De er skikkelige empatiske, disse studentene. Det sier noe om at de er i kontakt med hvordan de egentlig vil at ting skal være. I møte med bekymring er det også en mulighet til å bli mer bevisst på hvilke verdier man har, hvem man selv er og hvem man vil være oppi alt dette. Å kjenne på uro og usikkerhet, er noe annet enn likegyldighet.

— Hva gjør det med studentene at de går og bekymrer seg?

— Mange snakker om at de overtenker og at det går ut over nattesøvnen. Noen trekker seg tilbake og har ikke så lyst til å være sammen med vennene lenger. Da er det fint at de tar kontakt med meg og har et ønske om å ta tak i det. 

— Hva synes du om tallene som kommer fram i undersøkelsen om at nesten 9 av 10 studenter er bekymret?

— Jeg er egentlig ikke overrasket. Dette er en normal reaksjon på en reelle trusler. At de reagerer slik er helt på sin plass. Jeg hadde vært mer bekymret hvis de hadde vært likegyldige, sier Birgitte Fredriksen.

akademisk frihet i europa

Rapport: Press fra USA er en alvorlig trussel mot den akademiske friheten

— Ingen overraskelse

Sigve Næss Røtvold er nybakt leder av Norsk studentorganisasjon (NSO). 

— Det er dessverre ingen overraskelse at studenter er bekymret for de pågående konfliktene i verden, i likhet med alle i samfunnet. Derfor er det viktig at vi studenter fortsetter å stå opp for verdier som akademisk frihet og demokrati, sier Røtvold.

NSO-lederen sier at det er åpenbart at studentene er opptatt av at verden er preget av krig og konflikt. 

— Vi studenter er avhengige av trygging og veiledning fra utdanningsinstitusjonene og myndighetene, og å bli inkludert i lokale og nasjonale beredskapsplaner. 

Røtvold mener det er urovekkende å høre om hvordan akademia er så utsatt i store, pågående konflikter i verden. 

— Det er jo fordi vi studenter og akademikere ofte er tydelige motstandere av autoritære regimer og brudd på den akademiske friheten og internasjonale lover. Dette vet vi også fordi vi var i deres sko da Norge var okkupert under andre verdenskrig.

 — Utøv hverdagsmot

Birgitte Fredriksen arbeider på en slik måte at hun ikke gir råd til studentene som hun møter. Hun kaller seg en dialogpartner, der de sammen utforsker problemene studentene trekker fram. Men i intervjuet med Khrono gir hun et par anbefalinger.

— Vi får moralske blåmerker, som gjør vondt. Det er fordi vi ikke vil at det skal være slik. Vi bryr oss om noe og prøve å utforske det litt. Å ta uroen alvorlig er ett tips. Ikke døm den, kjenne på den og møt det du kjenner på med empatisk nysgjerrighet. Ofte er det som er vondt at de ikke får gjort noe. De får ikke løftet ungene ut av Gaza, eller stoppet idiotene som skaper uro i verden. 

Å dyrke vennskap er også noe Birgitte Fredriksen anbefaler, i tillegg til å engasjere seg i noe som gir mening og skaper fellesskap. 

— Ikke alle er komfortable med å gå i demonstrasjonstog eller dele sin bekymring i sosiale medier. Men å utøve hverdagsmot er fint. Det kan være små ting som å vise omsorg, empati og varme. Jeg vil også legge til at det blir ekstra viktig med gode velferdstilbud og økonomiske støtteordninger for studenter i en slik tid, sier studenthumanisten.

For NSO-leder Sigve Næss Røtvold er Fredriksens siste kommentar noe han lett slutter seg til. 

— Krig og konflikt er uforutsigbart, noe som legger enda et uforutsigbart element over på studentene. Fra før av har vi en trang og uforutsigbar studentøkonomi som ikke øker i takt med prisene ellers i samfunnet. Derfor er det viktig at politikerne sørger for en fortsatt styrka studentøkonomi, gode velferdstilbud og gode vilkår for studentfrivilligheten.