Medisinstudent strøk på eksamen — saksøker UiT

Via advokatfirmaet Nidaros DA i Trondheim har studenten ved UiT Norges arktiske student nå levert en stevning til Oslo tingrett. Saken gjelder krav om at sensurvedtak ved to avsluttende eksamener ved UiT må kjennes ugyldige. Studenten strøk på de to aktuelle eksamenene.

Via sin advokat Andreas Bach Thorgaard krever han også at det utbetales erstatning og oppreisning.

rettssak

Student ble utestengt fra praksis — vant rettssak

Inngikk forlik

I den ti sider lange stevningen går det fram at saken har en omfattende bakgrunn, som startet i januar 2023 med at studenten fikk innvilget tilrettelegging av studiene, grunnet sykdomshensyn. UiT omgjorde vedtaket noen måneder senere, med den begrunnelse at fakultetet hadde feiltolket eget regelverk.

Studenten påklagde omgjøringen av vedtaket, noe som ifølge stevningen førte til at han ble utestengt fra undervisningen i en periode, og universitetet truet med skikkethetssak.

I februar 2024 fastslo universitetets nemnd for studentsaker at feilen lå hos UiT, og det ble inngått et forlik der UiT betalte 150.000 kroner i kompensasjon til studenten.

Formelle feil

Etter forliket gjenopptok studenten studiet med mål om å fullføre sjette studieår våren 2025. Men to avsluttende eksamener ble vurdert til ikke bestått. 

Nå mener studenten og hans advokat at dette er en del av det de mener er forfølgelse fra UiT.

— Dette at det har vært en rekke forhold som har skjedd over lengre tid, er noe av det mest graverende. Studenten opplever at det har vært en diskriminering fra universitetets side, og at de motarbeider ham, sier advokat Andreas Bach Thorgaard.

— Men det er disse eksamenene fra 2025 som har utløst dette nå, fra studentens side?

— Ja, fordi han mener at han har fått en annen behandling enn andre studenter. Dette har da medført at han strøket, og dermed ikke blitt ferdig med studiet, slik at han kunne gått inn i en LIS-posisjon, sier Bach Thorgaard.

— Men det er mange studenter hvert år som stryker ved norske universiteter, uten at de går til søksmål mot studiestedet. Hva er det som er spesielt her?

— Det er formelle feil som er begått ved eksamen, fra UiTs side. Men han er også blitt nærmest avskåret fra å klage. Han gjorde dette, men så skulle UiT plutselig behandle denne umiddelbart. Han varslet da at han ønsket innsyn i sakens dokumenter, men ble avvist. I tillegg ble det også inngitt en tvilsmelding om hans skikkethet, da han begynte å bruke sine rettigheter til å klage og ta opp ulike forhold ved saken. Det mener vi er en form for gjengjeldelse fra UiT.

Tvilsmeldingen fra UiT om skikkethet handlet blant annet om studentens rolleforståelse og selvinnsikt, og påstander en «påfallende annerledes virkelighetsoppfatning». Dette avviser advokaten som «stigmatiserende og krenkende personkarakteristikker.»

Halvannen million i erstatning

Stevningen som nå foreligger gjelder konsekvenser av forsinket autorisasjon og forsinket yrkesstart, og oppreisning og dekning av saksomkostninger. Bach Thorgaard skriver i stevningen at «et reelt tap vil ligge omkring 1.000.000 kroner per år som følge av forsinkelsen ut i arbeidslivet.»

Advokaten sier til Khrono at den endelige tidfestingen og utmålingen av et erstatningsbeløp ikke er gjort, men antyder at størrelsen på en erstatning godt kan ligge rundt halvannen million kroner.

Det er staten ved Kunnskapsdepartementet som formelt er den saksøkte part, og regjeringsadvokaten har fått tilsvarsfrist til 17. april. Stevningen ble innlevert tingretten 12. mars, og det er foreløpig ikke berammet når den skal behandles der.

Ved UiT Norges arktiske universitet ønsker de ikke gi noen lengre kommentar til stevningen. 

— Vi ønsker ikke å kommentere enkeltpåstander i denne fasen. Kunnskapsdepartementet har anmodet Regjeringsadvokaten om bistand, og vi samarbeider med dem om oppfølgingen av saken. Vi avventer deres vurderinger før det tas stilling til veien videre, sier administrasjonsdirektør Jørgen Fossland.