rettssak

Student ble utestengt fra praksis — vant rettssak

En vernepleierstudent ble utestengt fra studiet da det ble oppdaget anmerkninger på politiattesten. Nå har hun fått tilbake studieretten.

Studenten er usikker på om hun skal tilbake til vernepleierstudiet, selv om en dom fra Trøndelag tingrett nå gir hun studieretten tilbake.
Publisert Sist oppdatert

En student ved Nord universitet ble høsten 2023 tatt opp på studiet i vernepleie. 

Alle studenter må legge fram en politiattest for å gå på studiet. Kvinnen gjorde det, men en feil i systemet gjorde at det ikke ble oppdaget at hun hadde anmerkninger på rullebladet. 

Kvinnen ble nemlig straffedømt for kroppskrenkelse av datteren på seks år kun få måneder før hun begynte på studiet. Studenten fullførte første praksisemne på studiet, og det var først da kvinnen nevnte for en lærer at hun ikke kunne delta på undervisning fordi hun skulle på sinnemestringskurs at feilen ble oppdaget. 

Studenten ble utestengt fra studiet av både den lokale klagenemnda og Felles klagenemnd, men Trøndelag tingrett har nå omgjort vedtaket. 

— Det har vært en vanskelig tid for henne. Både i forbindelse med at disse hendelsene skjedde, at hun ble dømt i en straffesak, og at hun ble fratatt studieplassen etter at hun hadde gjennomført ett semester. Hun er veldig glad at retten mente at det ikke var greit, sier studentens advokat Truls Ove Karlsen. 

Saken ble først omtalt av Trønder-Avisa

Dømt til samfunnsstraff

Kvinnen ble sommeren 2023 dømt for ved ett tilfelle å ha å slått datteren på seks år på låret med et skohorn. Hun ble også dømt for å ha forsøkt å gjøre det samme ved en annen anledning. I tillegg ble kvinnen dømt for å ha holdt datteren hardt i armen og skulderen ved flere anledninger. 

Dommen ble en samfunnsstraff på 36 timer, og kvinnen gjennomførte straffen som sinnemestringskurs høsten 2023. 

Advokat Truls Ove Karlsen representerte studenten i Trøndelag tingrett. Han forteller at utestengelsen har vært belastende for studenten.

I retten argumenterte advokten hennes for at hun sto i en krevende livssituasjon da hendelsene skjedde, og at det ikke automatisk er en sammenheng mellom disse enkelthendelsene og at hun vil være voldelig med pasienter. 

Det ble også påpekt at studenten har jobbet lenge i helse- og omsorgsyrket uten hendelser, og at hun gjennomførte første praksisemne med gode tilbakemeldinger. 

Advokat Hanne Inger Bjurstrøm Jahren hos Regjeringsadvokaten som førte saken for Kunnskapsdepartementet, mente at det ville vært uforsvarlig å la studenten delta i praksis så kort tid etter at de straffbare forholdene hadde skjedd. 

Hun argumentert for at hendelsene som hun var straffet for, var lite forenelig med arbeidet som vernepleier. 

 «Staten mener hensynet til å verne sårbare personer må gå foran saksøkers behov for å gjennomføre praksisopplæringen», står det gjenfortalt i dommen.

Vil ikke ty til vold

Dommeren i saken, dommerfullmektig Emilie Aasheim, legger i sin vurdering vekt på at voldshendelsene i straffesaken ble vurdert å være i nedre sjikt av det straffbare.

Advokat Hanne Inger Bjurstrøm Jahren ved Regjeringsadvokaten har nå én måned på seg til å anke dommen dersom Kunnskapsdepartementet ønsker det.

Selv om Aasheim er enig med departementet i at en domfellelse for vold mot sitt egen barn på seks år er problematisk med tanke på praksis som vernepleier, legger hun vekt på at studenten gikk gjennom en turbulent tid i livet, som nå i stor grad er over. 

«Etter rettens syn må det anses som lite sannsynlig at NN vil kunne utøve vold på nytt, og særlig lite sannsynlig at hun vil utøve vold mot de pasienter og brukere hun vil komme i kontakt med som vernepleierstudent», skriver Aasheim i dommen. 

Hun mener også at tidsaspektet er viktig. Da Nemnda for studentsaker ved Nord universitet fattet sitt vedtak, var det et halvt år siden dommen i straffesaken, mens Felles klagenemnd sitt vedtak ble gjort nesten halvannet år etter domfellelsen og nesten tre år etter voldshendelsene. 

«Tiden som er gått siden dommen, det gjennomførte sinnemestringskurset og endringer i NNs livssituasjon for øvrig er etter rettens syn egnet til å konkludere med at hun vil håndtere krevende situasjoner i praksis uten at det er risiko for at hun tyr til vold», skriver Aasheim.

— Gir grunn til ettertanke

Advokat Karlsen mener at dommen er riktig, og at den bør være en lærdom for studiestedene. 

— Jeg mener dommen gir grunn til ettertanke i forhold til hvordan man håndterer reglene. Tingretten har kommet fram at du ikke automatisk kan utelukke noen med anmerkninger på politiattesten. Du må gjøre en konkret vurdering. Og akkurat i den saken her, hvor min klient har jobbet i omsorgsyrker hele sitt voksne liv, er hun ikke en risiko for pasientene selv om hun er straffedømt.

Dommen er foreløpig ikke rettskraftig, og Kunnskapsdepartementet har én måned på å bestemme seg for om det ønsker å anke. Jahren forteller at de ennå ikke har tatt stilling til en eventuell anke. 

— Tingretten bekrefter, i tråd med vårt syn, at en dom for vold mot sitt eget seks år gamle barn i utgangspunktet er problematisk opp mot praksisen på vernepleierutdanningen. Som vernepleierstudent møter man sårbare voksne og barn med sammensatte utfordringer. Og det er viktig at de som får hjelp, har tillit til pleierne. Etter en konkret helhetsvurdering kom tingretten likevel til en annen konklusjon enn Felles klagenemnd, og mente at det var forsvarlig at hun gjennomførte praksisen, sier Jahren. 

Karlsen forteller at studenten ikke har bestemt seg for om hun skal tilbake til vernepleierstudiet. 

— Hun har begynt på et annet studie i mellomtida, og hun vurderer nå om hun skal gjenoppta studiet, eller om hun skal fortsette på det løpet hun nå er i gang med.

Powered by Labrador CMS