Anne Spurkland om på­gangen under pandemien: — Helt ekstrem

— Nå er jeg i «deep shit»!

Inne i det halvrunde auditoriet går klokken altfor fort for immunolog og professor i anatomi ved Universitetet i Oslo, Anne Spurkland. Inviterte tilskuere er på vei inn i salen for å overvære en siste test før det som kanskje er hennes viktigste forelesning noensinne.

Problemet er visningsmodus i PowerPoint, og med hjelp fra kommunikasjonsavdelingen kan forelesningen begynne. Denne torsdagen er det del to av hennes tre akter lange Aarebrotforelesning som skal testes ut.

Inne på kontoret på Det medisinske fakultet i Oslo en time tidligere sitter immunologen og tegner en enkel graf for hånd på et digitalt tegnebrett.

— Jeg skal prøve å forklare hukommelse med en graf. Så da gjør jeg sånn … Nei, det ble ikke bra.

Spurkland sverger fortsatt til tavle og kritt i forelesninger, og når hun inviteres til å holde Aarebrotforelesningen brukes heller ikke avanserte datamodeller eller innviklede grafer. Da er det kun tegninger hun har tegnet selv, inspirert av sitt forbilde, den franske immunologen Polly Matzinger.

— Det skal være så enkelt at det er lett å forstå. Hvis jeg bruker en graf jeg har tegnet selv, så skjønner folk bedre og det blir mer dialogpreget, sier Spurkland.

Se forelesningen fra kl. 18.00:

Nummer fire

Spurkland har altså blitt spurt om å holde årets Aarebrotforelesning — den femte i rekken.

Idéen oppsto kort tid etter Frank Aarebrots død i september 2017 for å hedre den muntlige formidlingstradisjonen bergenseren hadde blitt så kjent for gjennom et langt liv som professor ved Universitetet i Bergen.

I år blir temaet immunforsvaret.

— Jeg tenkte først at 200 minutter om immunforsvaret kom til å bli «easy peasy», men det viser seg at jeg har vært litt optimistisk. Det har krevd mer enn jeg trodde.

Før henne har Bernt Hagtvet, Jørn Øyrehagen Sunde, Kikki Kleiven og Lars Fredrik Händler Svendsen fått fortelle om sine favorittemaer i 200 minutter, akkurat slik Aarebrot gjorde det da Norge feiret sitt grunnlovsjubileum i 2014.

— At jeg har blitt spurt om å gjøre dette, er veldig gøy. Jeg betrakter det på sett og vis som en formidlingspris.

Vunnet priser

Kanskje er det ikke overraskende at Spurkland ble valgt ut.

På kort tid har hun blitt en svært kjent fagformidler i beste sendetid i nyhetssendinger og på avisforsider, ja til og med i underholdningsprogrammer som Nytt på Nytt.

Innsatsen, som Spurkland kaller sitt bidrag til dugnaden under pandemien, ga henne både UiOs formidlingspris og Forskningsrådets formidlingspris i 2021.

— Jeg ble invitert til dette i midt i november. Da sa ingen hva jeg skulle forelese om. Jeg kunne snakke om hva jeg ville, så lenge det er rimelig fornuftig og er en del av den muntlige tradisjonen. Men det klart at jeg ikke kan lage en 200 minutter lang forelesning om noe jeg ikke har snakket om tidligere, det er unødvendig arbeid.

— Så det kunne ikke vært sportshistorie i 200 minutter?

— Nei, det blir det ikke, men jeg kunne snakket om kaker, sier Spurkland og ler.

Etter at ektemannen fikk påvist cøliaki ble hun opptatt av kakebakst uten gluten og egg. Det endte med en egen kokebok i 2011, «Frie kaker».

Debatt ● Mads Skauge og arve hjelseth

Nye Aarebroter blir neglisjert og marginalisert

Sterke og velformulerte meninger

Hun er på sett og vis lik Aarebrot i den forstand at hun mener fagpersoner ikke bør begrense seg til sitt kjerneområde. At det er lov å uttale seg om andre temaer også. Hvis ikke, ville hun ikke vært så mye i media og informert under pandemien.

— Hvis jeg bare skulle snakket om mitt kjerneområde, tilpasset immunitet, ville jeg ikke drevet blogg eller skrevet bøker, eller vært fremme i media under pandemien. Jeg er vant til å snakke om ting jeg ikke kan, og det var sikkert Aarebrot også.

Derfor henviser hun ikke journalister videre hvis de ringer om et tema som ikke handler om det hun forsker på til vanlig — i likhet med Aarebrot.

— Han brukte sitt intellekt og analytiske evne til å si noe om andre temaer. For eksempel er jeg veldig opptatt av barneoppdragelse. Selv om jeg ikke er pedagog, har jeg mange sterke og velformulerte meninger om barneoppdragelse. For eksempel: Gå tur i skogen med barna dine. Barna trenger trening av hjernens romligeforståelse, den tredimensjonale hjernen så og si, slik at den lettere tar til seg læring på skolen. For å trene den; ta med barna ut i skogen hver helg. Det gjorde jeg og det gikk helt fint.

Forskningen har lidd

Spurkland kaller pågangen under pandemien for «helt ekstrem».

Siden mars 2020 har hun hatt mer enn 600 henvendelser fra journalister og 300 henvendelser fra andre. Det viser en oversikt i et Excel-regneark hun startet få dager etter pandemien brøt ut. Hun anslår at tidsbruken er på omtrent et årsverk fordelt på de to årene det sto på som mest.

— Det har vært en betydelig forstyrrelse, og fremdriften i min forskning og oppfølgingen av studentene mine har lidd under det. Så mye formidling skal man ikke drive med. Men å komme i en posisjon der jeg har snakket om immunforsvaret så mye som jeg har gjort, har vært veldig moro.

— Har det hatt en kostnad å være så synlig i form av tilbakemeldinger eller trusler?

— Det har overrasket meg at det foreløpig har vært en lav kostnad. Jeg har vært såpass synlig i media, at man kanskje kunne forventet en del ubehagelige tilbakemeldinger fra folk som ikke er enige.

Ærefullt oppdrag

Klimaforskar skal halde Aarebrot­forelesningen

Fikk dødstrussel

— Det verste jeg har opplevd er en dødstrussel som ble anmeldt. Den kom en halvtime etter at jeg hadde vært på forsiden av VG der jeg mente at barn burde vaksineres.

I juni 2021 gikk debatten om barn burde vaksineres på lik linje med voksne. Spurkland var klar på sitt standpunkt: Vaksinering av barn vil være bra for immuniteten i samfunnet.

— Hvorfor skal barn bli utsatt for infeksjonen mens vi andre tar vaksinen, mente jeg. Umiddelbart fikk jeg en «shit storm» mot meg, og da tenkte jeg at jeg måtte si dette på en annen måte. Etter at jeg begynte å si at dette må foreldrene få bestemme selv, ble det vanskeligere å angripe meg.

Hun har i ettertid lurt på hvorfor det kom så lite negative tilbakemeldinger mot henne. Spurkland tror det har sammenheng med rollen hun har spilt.

— Jeg har vært lite kontroversiell, og jeg har holdt meg til å forklare ting, bortsett fra dette med barnevaksiner. Jeg tror også jeg fremstår med en type autoritet som ikke provoserer så veldig. Jeg tror folk har satt pris på den saklige, men også av og til muntre tonen min.

Var forberedt

Selv om oppmerksomheten ble stor da hele Norge ble interessert i immunforsvaret over natten, innser Spurkland i ettertid at hun var forberedt på hva som skulle komme av henvendelser.

— Jeg har hatt mye trening med å snakke for folk flest. Jeg hadde 30 forelesninger på biblioteker rundt om i Norge etter utgivelsen av boken min i 2017, og jeg har undervist uten PowerPoint for medisinstudenter i 19 år. Jeg ser nå at det var utrolig god trening.

En ting som overrasket Spurkland er hvor godt hun likte radio- og TV-mediet.

— Jeg hadde gått på ett kommunikasjonskurs, og det var i 1997 i regi av Forskningsrådet. Siden da har jeg ikke vært på noe sånt. Da pandemien traff 25 år etterpå, klarte jeg meg bra på TV. Det kommer fra all den undervisningen vi har for studenter. Det er mengdetrening. Jeg tror ikke kolleger som har undervisningsoppgaver vet hvor godt forberedt de egentlig er, sier Spurkland.

Tips fra Ted

Selv om mengdetreningen under pandemien kommer godt med, er det likevel noen ting Spurkland har blitt bevisst på i forberedelsene til Aarebrotforelesningen.

— Før jul plukket jeg opp en bok som heter «Talk Like Ted». Jeg fikk et par tips da jeg leste den, blant annet at man må øve, øve, øve for at det skal bli bra. Ted Talks er aldri lenger enn 18 minutter fordi forskningen viser at det er så lenge folk klarer å følge med før de mister fokus. Nå skal jeg forelese 9 ganger 18 minutter. Det er jo ikke i tråd med Ted Talks-filosofien, og det må jeg være klar over.

Ett av målene hun har for forelesningen er at den skal være underholdende. Derfor blir det Skam-referanser, videoklipp og caser underveis i forelesningen.

— En del folk har blitt mer interessert i immunforsvar på grunn av pandemien. Jeg har et ønske om å underholde, samtidig som det skal informeres.

Ett budskap

Når forelesningen er ferdig kl. 21.30 søndag kveld, er det et overordnet budskap hun håper publikum sitter igjen med:

— Og det er tittelen på boka jeg skrev i 2017: Kroppens evige kamp for å overleve.

For å gjøre det har hun delt inn forelesningen i tre bolker.

— Den første delen skal handle om at arvestoff er livets mening. Neste del handler om hvordan immunforsvaret er rigget for å få til dette, og da gjelder tre ting: Oppdage, helbrede og huske. I den siste delen vil jeg snakke om hva som begrenser immunforsvaret. Det er nemlig slik at vi kan ikke bli mer enn friske nok. I løpet av 200 minutter håper jeg folk har fått dette banket inn, sier Spurkland.

formidling

Lei av å være ekspert i media uten å få uttelling for det