Året i USA ble mye mer dramatisk enn forventet. — Føler lettelse og sorg

— Året i USA ble mye mer dramatisk enn forventet. Det har vært et skjellsettende år. Det er ikke mange grunner til optimisme i USA akkurat nå. Samtidig har vi som familie hatt det veldig fint. 

— Etter at jeg kom hjem har jeg følt på både lettelse og sorg. 

Professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) og forfatter Jan Grue har det siste året bodd i USA sammen med kona Ida Jackson og sønnen. Der han har vært gjesteforsker ved universitetet Berkeley i California, et universitet han har et nært samarbeid med og der han har jobbet i to perioder tidligere. 

Første opphold var i universitetsåret 2008/2009 som stipendiat med Fulbright-stipend, og noen måneder med familien i 2020 før verden stengte ned og de i full hast satte seg på flyet tilbake til Norge. 

— Da det begynte å skrante med demokratene under Biden, begynte vi å lure på om vi burde dra, men vi kom fram til at det fikk bli nå heller enn senere, sier han.

Lørdag 30. august vil Grue snakke om sine USA-opplevelser og trusselen mot akademia på Litteraturhuset, som en del av foredragsserien Er forskningen fri?

Funksjons­forsknings­miljøet er hardt rammet

I løpet av året har Grue sett konsekvensene av Trumps omveltning av det amerikanske samfunnet og angrep på akademia på kloss hold. 

— Det faglige miljøet jeg var tilknyttet på Berkeley, innen tverrfaglig funksjonshemningsforskning, er i veldig stor grad rammet av politikken. Det handler blant annet om ord som gjør at forskningen skal avskjæres fra føderale midler, som equity, inclusion og accessibility (likeverd/likestilling, inkludering og tilgjengelighet/universell utforming). 

— Dette fører til at midlene stopper opp. Det blir ikke ansatt flere i slike stillinger, og mange på feltet er i midlertidige prosjektstillinger.

Grue understreker at han personlig ikke ble rammet av dette, med lønn fra UiO og støtte fra Forskningsrådet.

— Vi ble ikke rammet direkte på noen som helst måte, men vi var også en del av denne virkeligheten. Vi merket blant annet at flere unngikk å snakke om politikk.

Prisbelønt forfatter

Jan Grue er professor i sosiologi med bakgrunn som lingvist og har i flere år forsket på funksjonshemning og kronisk sykdom, normalitetsbegreper og identitetsforståelse. Han er også en prisbelønt forfatter og har skrevet en rekke bøker for barn og voksne.

Den selvbiografiske boken Jeg har et liv som ligner deres vant Kritikerprisen og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris. Boken handler om å leve et liv som vellykket professor og familiemann på den ene siden, samtidig som han er rullestolbruker i en sårbar kropp, med fordommene, begrensningene, håpet og drømmene som følger med.

Senere har han gitt ut boken Hvis jeg faller. En beretning om usynlig arbeid i samme sjanger som ble tildelt P.O. Enquists pris. Boken handler om at personer som har kroppslige utfordringer må anstrenge seg desto hardere, må jobbe desto mer, for å bli godtatt som et fullverdig menneske.

Trumps politikk har store konsekvenser for personer med funksjonsnedsettelser i USA, spesielt de med dårligst råd. 

usa

Vil ha politisk styring av forskningspengene

— Mange skritt tilbake når det gjelder rettigheter

I et essay i Morgenbladet skrev Grue i mars: 

«Det er mange Trump ikke trenger å arrestere: Dem av oss som ikke er sterke nok til å utgjøre en direkte trussel, men som likevel utgjør en trussel mot befolkningskvaliteten bare i kraft av å eksistere.»

— At utdanningsdepartementet i praksis blir lagt ned, får konsekvenser når det gjelder å sikre lik rett til utdanning. Vaktbikkjefunksjonen forsvinner. Det blir lettere for delstatene å ekskludere barn og unge med funksjonsnedsettelser.

— Nedskjæringene rammer også Medicaid, som er helseforsikring for de fattigste amerikanerne. USA tar nå mange skritt tilbake når det gjelder folks muligheter og rettigheter. 

Grue påpeker at Trumps politikk ikke er ny, men henger tett sammen med den eugeniske historien.

— Innvandringsfientligheten og frykten for degenerering av befolkningen er ikke ny og henger sammen. Dette var utbredte tanker over hele verden, også i Norge. USA var et av landene verden som gikk lengst, også med tvangssterilisering. 

— Mye av Tysklands tankegods var etter mønster fra USA. I Tyskland var eugenisk tekning en del av bakgrunnen for massedrap på funksjonshemmede.

Omskriving av den amerikanske historien

Grue beskriver fiendebildene som vokser igjen i USA, og kampen om historiefortellingen.

— Den sittende regjeringen prøver å skrive om amerikansk historie, slik at den igjen gir mer plass til heltehistoriene om hvite europeere og mindre plass til historien som handler om urbefolkningen, svarte og andre minoriteter, som funksjonshemmede.

Etter at Trump kom til makten, dukket det opp plakater i parker og andre offentlige steder om å rapportere inn ting som er uamerikansk.

— Masse informasjon som bryter med heltehistoriene som administrasjonen vil ha fram, er allerede fjernet.

I Morgenbladet-essayet skriver Grue om sine tanker hver gang noen kommenterte at det må være spennende å være i USA i akkurat denne perioden:

«Jo da — spennende som en skrekkfilm. Og full av plutselige vendinger.»

— Hvordan reagerer dine amerikanske kolleger på det som skjer?

— Nesten ingen jeg møtte var overrasket over det som skjedde. 

— En kollega i Santa Cruz sa det slik: Jeg er nesten lettet: Nå føles det ikke som jeg er paranoid lenger. Mange har i utgangspunktet dystert syn politikken og nå har de fått rett. 

— I hvilken grad så dere tegn til selvsensur? 

— Det er selvsensur blant veldig mange. En familie vi møtte sa rett ut at de snakket åpent med oss om politikk fordi vi er europeere. De sa rett ut at det er ikke trygt. 

— En ting er å være hvit nordmann i dagens USA. Men for mange, kanskje særlig latino-befolkningen, er immigrasjonsmyndighetene med finlandshette og umerkede biler, en reell trussel i hverdagen.

USA

Norge vil ta imot 14 «forsker­flyktninger»

Fryktelig glad i USA

Jan Grues forhold til USA er ambivalent. Både han og kona Ida Jackson elsker den amerikanske væremåten.

— Vi har hatt et veldig fint år som familie. Jeg og Ida er forelsket i amerikanske væremåten. Det er lett å komme i kontakt med folk og stå og skravle. Vi fikk venner og følte tilhørighet veldig raskt. 

— I tillegg har vi opplevd mange turer i nærområdet og fantastiske nasjonalparker. Jeg er gift med en tidvis ganske nervøs sjåfør som fant kjøregleden i California. Vi kjøpte en mørbanket Prius og en sammenleggbar El-rullestol og har reist rundt. 

— Jeg er fryktelig glad i USA.

Det var ikke tilfeldig at Grue gjentatte ganger har valgt å reise til nettopp i Berkeley. Han skriver i sitt nyhetsbrev: 

«Byen var et arnested for mange former for rettighetskamp — også funksjonshemmedes rettighetskamp. Og denne kampen er tett knyttet til synliggjøring og kunnskap (...). Her spiller, naturligvis, universitetene en viktig rolle.»

— Du har beskrevet Berkeley som et av de mest inkluderende stedene å være, som forsker og medmenneske uavhengig av funksjonsvariasjon. Var det slik denne gangen også?

— Ja, i Berkeley er nesten alt tilgjengelig når det gjelder offentlige og kommersielle bygg. 

— Det var en nedtur å komme tilbake til Oslo hvor det er langt mindre tilgjengelighet. Det er nye trikker og busser som gjør det litt bedre. Samtidig er bygningsmassen i Oslo er helt håpløs. Det er vel omtrent en tredjedel av byggene man kommer inn i.

Debatt ● Inger Marie Lid og Rannveig Beito Svendby

Tilgang til høyere utdanning er et demokratisk ansvar

Advarer mot solidaritets­undergravende trend

— Du har skrevet at verdiene som handler om å hjelpe de svakeste i samfunnet er under press også i Norge. Hvordan ser du på utviklingen i Norge opp mot det som skjer i USA?

— Norge er jo ennå i en særstilling økonomisk, men vi har også hatt noen innstramminger på ordninger som utdanningsstøtte og kanskje særlig arbeidsavklaringspenger. 

— Det forskningsprosjektet som jeg nå leder, viser at det er et stort utdanningsgap for funksjonshemmede sammenlignet med den øvrige befolkningen. Utdanningsgapet er i liten grad blitt mindre de siste tiårene, mens yrkesdeltagelsen er helt uendret, eller til og med dårligere. 

— Norge prioriterer ikke å løfte denne delen av befolkningen. Det gjør at vi står igjen med mange som i praksis er uønsket.

Grue trekker også fram trenden med kropps- og individoptimalisering som spres i enormt omfang.

— Det handler hele tiden om å yte mest, produsere mest. Meg, meg, meg. Med dette sprer det seg en sterk solidaritetsundergravende faktor. 

Dagboknotater kan bli ny bok

— Hva er det viktigste du ønsker å formidle til studentene dine?

— Å forstå samfunnsendringer gjennom kulturen. Å skaffe seg kulturell lesekompetanse. Det er så mye av det vi møter i det kulturelle, som er ideologi og historie. 

— Jeg håper studentene vil tilegne seg en grunnleggende humanistisk og samfunnsvitenskapelig tilnærming og forståelse av hvordan et samfunn skapes.

— Hva tenker du om debatten om unyttige studier?

— Jeg synes det er uhyggelig å se sånn bred og primitiv populisme. Det er helt misforstått. 

— Å se nytte i så snever forstand er dessuten kortsiktig. Et eksempel på det er alle studentene som fikk beskjed om å ta IT-utdannelse i USA, som nå står uten jobb, siden teknologifirmaene er først med å bruke KI til å eliminere juniorstillingene.

— Blir det ny bok av USA-opplevelsene dine?

— Kanskje. Jeg førte en del dagbok dette året og sitter med noe som etter hvert kan bli en bok. Skal det gå, må jeg sammenføye det store og det lille og se hvordan hverdagserfaringene mine kan brukes til å si noe større.

— Skriver du alltid dagbok?

— Ikke så ofte som jeg skulle ønske. Jeg skulle ønsker jeg var enda flinkere til å gjøre sånt.

Ytringsfrihet

Fritt Ords pris til Jan Grue