Åtte år som rektor er over. Stølens neste mål er Holmenkoll­stafetten

— Hvis man ikke tør å feile, får man ikke til noe som helst. Jeg tør å feile. Jeg tør å starte ting. Og jeg tenker at om ikke alt lykkes, så er det mye som lykkes. Og det er det viktige, sier avtroppende rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.

Selv har han nettopp tatt med Khrono på en ustrukturert vandring i Domus Media ved Karl Johan, på oppfordring fra journalisten om å finne et spennende og lite brukt rom han kan vise fram. 

Etter en virrevandring, som kjemiprofessor Stølen kaller det, ender vi opp i fjerde etasje inne på et smalt rom med ståplasser og auditorium. Det er en gammel anatomisal, der studenter fikk se døde kropper bli skåret opp slik at de skulle lære om kroppen. 

Da Stølen begynte som rektor i 2017

Må gjøre dette på min måte

Vil ikke bare klippe snorer

— Hvis man blir redd for å feile … Da kan man gi opp. Da blir du sittende og lede møter og klippe snorer. Det er ikke noe for meg, sier han og ler. 

Nå sitter Stølen ved et bord på et eldgammelt bibliotek, vegg i vegg. 

— Hvordan føler du deg nå?

— Jeg føler meg bra. Jeg har følt meg bra i åtte år. Jeg planla jo for åtte år, og når vi nå nærmer oss slutten, så er det tilfredsstillende. 

Åtte år har gått siden han ble valgt inn som rektor ved Universitetet i Oslo. Allerede fra dag én var planen å være rektor i to perioder. 

— UiO er en svær organisasjon og vi hadde ganske klare planer. Jeg presenterte mange av planene på det første dekanmøtet i august 2017.

REKTORPORTRETT

Slakter rektormaleri. — Skandaløst dårlig

— Hva er de tre største tingene du har oppnådd som rektor?

— Jeg ville ikke være en «one-trick pony». Og vi har vært opptatt av å jobbe i bredden av hva universitetet er. Så det er et vanskelig spørsmål. 

Han tenker seg om.

— Vi har jobbet med å dyrke forskningen, som er vår styrke, og med å utvikle vårt interne forskningssystem. Vi har fått utviklet The Guild, som er vår forskningspolitiske, europeiske allianse. Det syns jeg vi fikk til godt, og vi står sterkere i det nå.

Vanskelige valg 

Så trekker han fram at rektoratet gikk til valg på utdanningssiden, hvor mye kunne utvikles.

— Flere sa at ved UiO kom utdanning alltid i andre rekke etter forskningen. Det tror jeg ikke noen tenker lenger. Så det er en suksess. For eksempel har vi fått honoursprogram, vi har fått FPØ, altså filosofi, politikk og økonomi, og vi har koblet økonomi og informatikk. I tillegg har vi med meritteringsordning og akademiet for fremragende undervisere skapt forståelse for at noen legger mye mer krefter inn i undervisningen. Det tenker jeg er bra.

— Det tredje … Da må jeg velge mellom to ting.

Han sukker tungt. 

— Du kan få velge fire ting? 

— Ja, fire! For det er klart at Oslo Science City, eller kunnskapsbyen i Oslo, er kjempeviktig. Allerede i 2014 fikk vi beskjed om at UiO måtte finne vår plass i innovasjonsøkosystemet. Det hadde vi med i valgplattformen vår og det har vi gjort.

Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka

Korttenkte kutt og skadelig retorikk fra statsråd Hoel

— Det aller siste er formidlingen. Jeg er veldig glad for alt vi gjør i samspill, nasjonalt og internasjonalt. Det vi har fått til med UiO: Demokrati og via Domus Bibliotheca, som har koblinger til hele samfunnet, er spesielt viktig i dag.

Selv fire er vanskelig, sier Stølen og ler. Mye av dette var altså planlagt opp til åtte år fram i tid.

Mange tilfeldigheter

— Er du like møysommelig i planleggingen av ditt eget liv?

— Nei, sier Stølen. Han ler. 

— Nei, det er jeg virkelig ikke. Det har kommet litt tilfeldig. Jeg hadde jo aldri noen tanker om at jeg skulle ende opp i en vitenskapelig stilling. Jeg hadde aldri noen tanker om at jeg skulle bli leder. Men jeg er jo møysommelig på den måten at når jeg gjør noe, så gjør jeg det ordentlig. Jeg er ordentlig på den måten at jeg legger inn massiv energi og innsats for å få til det jeg vil.

— Ja, for du jobber syv dager i uka?

— Jada, men det er jo ikke jobb dette her. Det er mer som en tilstand. Jeg skal ikke kalle det en hobby, men allikevel. Det er jo rett og slett bare et privilegium å få jobbe med det her. 

— Du er i en posisjon hvor jobben ikke føles som jobb?

— Nei, det vil jeg faktisk si. Absolutt.

— Det har ikke endret seg på åtte år?

— Nei. 

Ikke 25 år lenger

Det som vil endre seg den neste tiden, er forpliktelsene hans. Fra et jetsettliv som rektor, med mange turer til utlandet og store forpliktelser, står Stølen nå fritt til å gjøre hva han vil. Hvordan skal han bruke tiden?

— Det var ikke sånn at jeg lå på latsiden heller, før jeg ble rektor. Jeg har alltid jobba mye. Jeg vil fortsette med det, men … Jeg må jo bare akseptere at jeg ikke er 25 år lenger — ikke 35 lenger heller. Så på et eller annet tidspunkt må jeg tenke på å trappe ned. Men jeg har fortsatt så mye energi og vilje at det skjer ikke med det første. 

Helt konkret vil Stølen jobbe med Global University Academy.

— Det var ikke en del av åtteårsplanen, men nå som vi først har startet det har vi et moralsk ansvar for å være med og få det på beina. Vi har jobbet intenst i to år, og da kan vi ikke forlate skuta, selv om de andre involverte er dyktige folk, sier han. 

Og selv om han er arbeidsom, intens og innsatsvillig, er det forlokkende med en hverdag hvor han ikke hele tiden må jobbe i sitt høyeste tempo.

— Som rektor er jeg knapt et sted uten at det er telefoner eller andre saker parallelt med møter og reiser. Det blir en forskjell nå. Men jeg tror jeg skal få til det. 

Ambisjoner om løping

— Du tror ikke du blir rastløs?

— Jo, det kan jeg bli, i en overgangsfase. Men det finnes jo andre ting i verden også, har jeg hørt, sier Stølen.

Trening, for eksempel. 

— Jeg er jo egentlig ganske glad i å trene — det har jeg nesten ikke gjort på åtte år. Hvis du ser bilder av meg fra 2017 så ser jeg litt annerledes ut. Jeg har nå sagt at jeg skal være med på Holmenkollstafetten med tredjelaget til Senter for materialvitenskap og nanoteknologi i 2027. Da skal jeg være tilbake i løpeform. 

varsling

43 varsler om seksuell trakassering i 2023. UiO-rektor frykter underrapportering

En annen stor endring, er interessen fra menneskene rundt ham. Som rektor er man sentrum av et univers. Nå skal han ut på sidelinjen. 

— Jeg har ikke noe problem med det. Jeg føler meg ikke som sentrum i noe univers. Jeg innser at du får mye oppmerksomhet som rektor, særlig når det er for Universitetet i Oslo. Men jeg har ikke behov for å være synlig i alle sammenhenger. Det har vært morsomt å være på Dagsnytt18, da. Men det skal gå helt fint å være mindre synlig. 

Ingen nevnt, ingen glemt

— Og i din tid som rektor, så har du overlevd hele seks statsråder? 

— Ja, er det ikke flere? 

— Det er sant. Du er på den sjuende nå, og så er du ferdig. Så hvordan er det?

— Sånn er jo politikken. Og det gjelder å huske også når forventningene fra politikerne varierer fra periode til periode, så må vi huske at universitetet er de lange linjers institusjon. Politikere kommer og går, rektorer kommer og går. Da gjelder det å holde på de lange linjene samtidig som man svarer på de forventningene som ligger i tiden. 

— Og litt mer tabloid: Hvem var verst? 

— Nei, det kan man jo ikke svare på. Men det er jo en som har fått mer juling av meg enn andre, uten å nevne navn. Jeg synes jo vi har gode politikere i Norge, som det er en glede å jobbe med. Det har disse vært òg, men det er vel én som har lagt seg på en kommunikasjonslinje som ikke er fordelaktig for sektoren. Det er jo litt overraskende når du er statsråd for sektoren, sier Stølen.

— Hvem var best, da?

— Jeg klarer ikke å si det heller. Men jeg må jo si at jeg er imponert over Sigrun (Aasland, journ.amn.), hvordan hun tar plassen nå. Hvordan hun håndterer medier, hvordan hun håndterer diskusjoner og så videre. 

— Jeg sier ikke «best», men jeg er veldig fornøyd med utviklingen den siste tiden, hvor de jo også har reversert en del ting som jeg tror var helt nødvendig å reversere. Vi er i en god stim nå. Det har jeg sagt til henne flere ganger.

Studenten, kunstig intelligens og aktivisme

Statsråder har kommet og gått, skandaler har fulgt noen av dem, især dette med plagiat, og det er mange ting som er i endring i akademia. Inntoget av kunstig intelligens har ført til at et helt eksamenssystem må tenkes på nytt. 

Studentene får flere virkemidler, har dårligere  konsentrasjonsevne og flere fristelser. I tillegg har det vært en oppblomstring av studentaktivisme i hele verden, også i Norge.

— Hvordan forlater du studentene?

— Hvis du ser på universitetets historie, så har det alltid vært studentaktivisme. Jeg har vært opptatt av at det skal vi ha, og det skal vi møte med respekt og motargumenter. Det er viktig, begynner Stølen.

— Når vi ser på en del av utviklingen i hele skolesystemet, hvor folk ikke har konsentrasjonsevne, så bekymrer det. Helt åpenbart. Og da må man jobbe sammen med hele samfunnet. Det er ikke noe man løser aleine på universitetsnivå, det er noe som hele samfunnet må være med å løse. 

Midlertidighet

Setter spørsmåls­tegn ved UiBs midlertidig­hets­tall: — Er det etisk riktig?

Stølen mener at kunstig intelligens er her for å bli. 

— Så det mener jeg at vi må bare finne ut hvordan vi forholder oss til og utnytter. Det betyr at du må jobbe på andre måter, det er et sterkt verktøy. Så ser jeg at det er utfordringer i enkelte fag, selvsagt. Men det tenker jeg er en overgangsperiode, og så må det utnyttes. 

— Universitetet må forholde seg til at utviklingen er raskere. Så vi må også tilpasse oss og utnytte teknologiske nyvinninger raskere enn tidligere. Så det har skjedd mye i disse åtte årene, men det kommer til å skje mye videre. Hennum og hennes team får mye å henge fingrene i, også på hvordan vi bruker kunstig intelligens på en god måte. 

— Seriøse studenter 

— Er det urovekkende med kombinasjonen at studenter må jobbe så mye i tillegg til studiene, og har tilgang på verktøy som kan gjøre at de kan ta snarveier?

— Jeg tenker at det er urovekkende at de må jobbe så mye. Så mener jeg nok også at vi har svært gode studenter ved Universitetet i Oslo. Jeg tror ikke at studenter flest prøver å jukse eller tulle eller noe. 

— Dette er jo seriøse studenter. Hvis du ser på samfunnet, hvilken posisjon er det ikke våre studenter har bekledd? Det kommer de til å gjøre i framtida også. Og jeg tror de fleste av våre studenter er så oppvakte at de vet at de lurer seg selv hvis de prøver å lure oss. 

Til syvende og sist handler det om hva studenten lærer, og hva de tar med deg ut i samfunnet. 

—Du tar jo med deg mye. Du tar jo med deg det du lærer av faktakunnskap. Du tar med deg arbeidsvaner. Du tar med deg hvordan du samhandler med andre studenter og både de som er på en måte i anførselstegn «over deg» og «under deg». Så utdanning er jo så mye. Nei, jeg er ikke den som tenker at alle studenter jukser, eller at alt er galt. Vi har veldig gode studenter. 

finalist i Årets navn i akademia

Mener Stølen bør avslutte ordning med valgt rektor

Viktig å åpne dører 

Én bekymring har Stølen. 

— Det er at UiO, med alt som foregår i Oslo, har lavere gjennomføringsevne og lavere studiepoengproduksjon enn andre, til tross for at vi har veldig gode studenter. Så det er en utfordring som vi har prøvd å jobbe aktivt med, men som vi jo ikke har lykkes fullt og helt med. Vi går oppover og i riktig retning, men det er fortsatt en jobb å gjøre på det området. 

— Verdensbildet er jo urolig generelt. Hva tenker du om tilstanden i norsk akademia nå, hva er de største endringene siden du startet?

— Her kan vi snakke lenge og vel!

Stølen tenker man har gått fra å snakke om bærekraft og åpen vitenskap, åpen innovasjon, deling av kunnskap, til å komme i en situasjon hvor man stenger dører, hvor man tenker nasjonal interesse, geopolitiske utfordringer og forskningssikkerhet. Og det bekymrer ham. 

— Det er ekstremt viktig at vi som institusjoner bidrar til å holde dørene åpne og ikke er de som legger restriksjoner på våre forskere, men snarere hjelper forskerne. Vi skal på ingen måte være naive i hvordan vi samarbeider med forskere fra andre land, men det er så mye vi kan gjøre, bare vi gjør det på en gjennomtenkt og forsiktig måte. Så jeg har vært opptatt av å holde dørene åpne, sier Stølen. 

Viktig med internasjonalt samarbeid

For eksempel har ikke UiO ønsket å stenge samarbeidet med Kina.

— Vi har jo holdt på det hele veien og fått mye kritikk for det. Jeg mener det har vært helt riktig. 

— Igjen, vi må bruke hodet når vi samarbeider. Og det gjelder jo generelt. Så jeg er opptatt av internasjonalt samarbeid. Det er en av grunnene til at vi har reist mye. Vi har hatt ledelsen både i The Guild og Circle U, og vi har laget «clusters of research excellence» mellom afrikanske og europeiske universiteter. Det bidrar til arbeidet for å nå bærekraftsmålene, fordi man må ha sterke institusjoner. Også på hele det afrikanske kontinentet, som er det kontinentet som virkelig kommer til å vokse mest i framtida. 

Å bidra i internasjonale samarbeid er meningsfylt og riktig, mener Stølen. 

— Jeg har ingen problemer med å argumentere for hvorfor vi har brukt mye energi på det, og tilsvarende det som vi gjør med Global University Academy. 

UNIVERSITETET I OSLO

Rakfisktips fra rektor Stølen

Tørre, tidvis feile

Khrono intervjuet Svein Stølen da han var fersk rektor i 2017. Den gang ga han tips om rakfisk, og å ikke være redd for å feile: 

— For å få utnyttet den kompetansen som finnes på universitetet må man tørre, og tidvis feile. Og det samme hvis jeg gjør feil, da må jeg kunne innrømme det og snu. Vi kan ikke være redd for å feile, da får vi ikke gjort noe som helst, sa Stølen som fersk rektor. 

— Hva har du gjort som du skjønte etterpå, nå må jeg snu?

— Igjen så er jo ofte sånne ting bestemt i fellesskap. Jeg tenker umiddelbart på da vi hadde en psykologklinikk som ble stengt på dagen. Det var jo feil. Og vi snudde hele situasjonen i løpet av et par uker.

— Jeg tror noe av det viktigste du gjør som leder, er å lytte til andre. Det er jo ingen tvil om at folk tenker at jeg er raskt ute av startblokka og hardt fremoverlent. Men jeg lytter til argumenter, det er bare ikke alltid det som syns utad. Min egenevaluering, som du bare må ta som en egenevaluering, er at teamet ville tenkt at jeg faktisk er i stand til å lytte. For i et sånt lederteam så får du ganske klare tilbakemeldinger av og til.

— Deler av prosesser har starta og så kanskje har feila og vi har starta på nytt. Det er vanligere enn man tror.

Endringslogg. 5. august kl. 08:38. Domus Bibliotheca har blitt endret til Domus Media.