Den statlige finansieringen av petroleumsforskning bør opphøre
Bærekraft. Mener vi alvor med med at forskning og utdanning er nøkkelen til det grønne skiftet, må vi gjøre noe med hvordan vi innretter forskningsfinansieringen i Norge, skriver Vegard Fosso Smievoll og Anne Helene Bakke.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Skal verden nå sine klimamål må alle sektorer i samfunnet gjennom en omstilling verden aldri før har sett. Norges forskningsråd kan ikke være unntaket.
Den statlige finansieringen av petroleumsforskning gjennom Forskningsrådet og SkatteFUNN bør opphøre.
I dag kom Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2019. Rapporten, som kartlegger hvordan næringslivet investerer i forskning, er nedslående lesning for alle som er opptatt av klodens fremtid. Det finnes få spor etter det grønne skiftet. Næringslivet bruker tre til fire ganger så mye på petroleumsforskning som forskning på fornybar energi, nær seks milliarder på petroleumsforskning mot to milliarder fornybart.
Verden har allerede funnet fire ganger så mye olje som vi kan pumpe opp dersom vi skal nå 1,5 gradersmålet. Fortsatt satsing på lete- og utvinningsforskning er i direkte strid med våre internasjonale klimaforpliktelser.
Realiteten er enkel: Vi kan ikke redde klimaet og samtidig fortsette å pumpe opp olje i samme tempo som i dag.
For en olje- og gassektor i Norge som høylytt argumenterer for at fortsatt oljeutvinning er nødvendig for å finansiere det grønne skiftet, er dagens tall en fallitterklæring. Bransjen uttaler selv at de skal være en pådriver for energiomstilling og at verden skal nå 1,5 gradersmålet. Likevel satses de store pengene på at omstillingen til et fornybarsamfunn vil skje for sent. Olje- og gassbransjen bør be om unnskyldning til de klimastreikende unge, som de selv har uttrykt sin støtte til.
Tilstandsrapporten er også et varsko til universitets- og høgskolesektoren som helhet. Det hjelper lite å kutte egne utslipp dersom vi ikke får verden med på en omstilling bort fra fossil energi. Mener vi alvor med med at forskning og utdanning er nøkkelen til det grønne skiftet, må vi gjøre noe med hvordan vi innretter forskningsfinansieringen i Norge.
I 2018 tildelte Norges forskningsråd 593 millioner kroner til petroleumsforskning. I tillegg subsidierte staten petroleumsforskning med mer mer enn 600 millioner kroner gjennom SkatteFUNN-ordningen, en ordning der selskaper kan avskrive investeringer i forskning på skatten.
Både offentlige og private midler er dermed rettet inn mot petroleumsforskning som tar oss lengre vekk fra verdens klimamål. Bør staten bruke sine knappe forskningsressurser på å finansiere petroleumsforskning som er uforenlig med Norges klimaforpliktelser? Vi skylder fremtidige generasjoner et nei på det spørsmålet. Tvert imot – den statlige finansieringen av petroleumsforskning gjennom Forskningsrådet og SkatteFUNN bør opphøre og omprioriteres til fornybar forskning. Det er åpenbart at det trengs.
Til sist tjener rapporten også som en advarsel til alle teknologioptimister som tror at forskning og utdanning alene er svaret på klimakrisen. Olje- og gassbransjen tror ikke engang på det selv. Ikke nok til å investere i det i alle fall.
Vi har tjent oss rike på olje- og gassindustrien. Nå skylder vi verden at vi gjør alt vi kan for å bekjempe klimaendringene. Det innebærer at Forskningsrådet må være med på omstillingen og at penger legges i sekken. Tar dere utfordringen, Iselin Nybø og John-Arne Røttingen?
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Ny dekan ved VID
VID vitenskapelige høgskole har ansatt professor Mika Vähäkangas fra Åbo Akademi i Finland som ny dekan ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap. Vähäkangas tiltrer stillingen i september.
– Jeg er svært glad for denne ansettelsen. Professor Mika Vähäkangas bringer med seg et imponerende internasjonalt nettverk og lang ledererfaring fra sentrale finske og svenske universitetsmiljøer. Han vil derfor gi viktige impulser til fakultetet og til VIDs videre utvikling som universitet, sier rektor ved VID, Bård Mæland i en presssemelding.
Vähäkangas har bred erfaring innen forskning, utdanning og akademisk ledelse, med faglig vekt på global kristendom og Afrikastudier. Han kommer fra stillingen som forskningssjef ved Polin instituttet for teologisk forskning ved Åbo Akademi, hvor han har bygget opp instituttet de siste fem årene. Han leder også et større europeisk forskningssamarbeid finansiert gjennom HERA/CHANSE.
Student skal styre 850 millioner kroner
Student Jakob Selfors valgt som ny styreleder i Sit. Nå skal 24-åringen lede styret i en organisasjon med over 300 ansatte og 850 millioner i omsetning. Det melder Sit i en pressemelding.
Sit er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.
Selfors kommer fra Mo i Rana og studerer ved psykologiutdanningen ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Han har tidligere vært leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Han overtar vervet etter Monja Lien Jakobsen, som har vært styreleder de siste tre årene.
– Sit har en samfunnsrolle som betyr mye for meg. Vi skal ta vare på de som er mest sårbare og muliggjøre at alle skal kunne studere. Sit er en ideell organisasjon uten press om å skape profitt. Alle pengene skal tilbake til studentvelferd. Det gjør at vi kan tenke helhetlig om studentlivet, sier Selfors.
Fire fagskoler får tilsyn
Fire fagskoler er plukket ut til å delta i første runde av et tilsyn, der formålet er å undersøke om de har kvalitetsarbeid som oppfyller kravene i regelverket, melder Nokut.
Et tilfredsstillende kvalitetsarbeid er et av vilkårene for å få institusjonsakkreditering.
De fire er:
- Fagskolen Viken
- Fagskolen Innlandet
- Fagskulen Vestland
- Norges grønne fagskole – Vea
– Tilsyn med kvalitetsarbeidet er et viktig virkemiddel både for å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvaliteten. I tillegg til at dette er et krav for institusjonsakkreditering, har vi fått flere tilbakemeldinger fra fagskolene om at de ønsker mer tilsyn fra Nokut, sier Gry Ulvedalen, direktør for høyere yrkesfaglig utdanning i Nokut.
Federici får nytt åremål som lærerdekan
Styret ved OsloMet ansatte fredag 8. mai Roger André Federici i et nytt åremål som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Åremålet varer fire år fra 1. august 2026.
Federici har hatt stillingen som dekan siden august 2022, og kom den gang fra stillingen som forskningsleder for området «studier av grunnopplæringen» ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), melder OsloMet.
Federici er professor i pedagogikk fra NTNU, og har allmennlærerutdanning fra daværende Høgskolen i Telemark. Han har også studert endringsledelse ved Handelshøyskolen BI.
– Jeg føler meg heldig som får være en del av dette laget i fire nye år, og ser frem til å fortsette arbeidet sammen med gode, kompetente kolleger og engasjerte studenter, sier Federici på OsloMets ansattesider.
Roger André Federici er ansatt som dekan for fire nye år ved OsloMet. OsloMet Professor får kongens fortjenstmedalje
Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.
Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.
Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.
UiA-leder inn i Forskningsrådets styre
Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.
– Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.
Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.
Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.
Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet. UiA Seks vil bli lærerdekan på OsloMet
Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.
En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.
Søkerlisten:
- Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
- Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
- Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
- Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
- Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
- Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO
Dekan Roger André Federici søker ny periode som dekan. Sonja Balci Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp
I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.
Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.
Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.
I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.
Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.
Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart. Ketil Blom Haugstulen
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!