Bandøving fra soverommet?

De aller fleste musikere savner bandet eller orkesteret sitt sårt i disse dager. Noen har kanskje prøvd å øve ved hjelp av telefon eller konferansesystemer og endt opp med å være mer frustrert enn inspirert. Samtidig leter musikkstudenter og lærerne deres etter gode løsninger for musikkundervisning på nett.

Helt siden internett ble tilgjengelig for et større publikum har det vært tatt i bruk til musikalske samarbeid. I dag er det mange institusjoner og aktører som setter opp konserter og forestillinger der musikere er plassert på forskjellige lokasjoner under samspill. Forskningsstatus på feltet i dag viser at nettmusikk er ressurskrevende i form av teknisk kompetanse, spesialutstyr og krav om raskt nettverk med stor båndbredde. Alt samspill som skal skje utenfor lokale nettverksforbindelser preges av to hovedutfordringer: Tidsforsinkelse (latency) og behov for opplevelse av nærhet og felles tilstedeværelse (teleprecence).

Latency. Den aller største utfordringen man møter er forsinkelse av lyd og bilde, det som kalles latency. Vi har alle lagt merke til at det tar litt ekstra lang tid før kollegaene våre svarer når vi er i et nett-møte, og det skyldes ikke bare at de ikke følger med på hva vi sier. Når man overfører lyd mellom to lokasjoner over nett er det flere hinder på veien som legger til forsinkelse: Lydens utbredelse i luft, digitaliseringen av lyden, komprimering av signalet til for eksempel mp3, støyfjerning og ekkokanselering, type nettverk, type program og maskinvare, og selve avstanden gjennom internett bidrar alle til den forsinkelsen vi opplever i disse situasjonene.

Under vanlige samtaler kan forsinkelsen være ganske stor uten at det ødelegger vesentlig for kommunikasjonen, for eksempel kan Zoom gjerne ha 250ms latency en vei. Det vil si at Zoom kan fungere godt i undervisning der en og en spiller om gangen, men ved samspill kan forsinkelser over 30ms føre til at den musikalske kommunikasjonen blir skadelidende. Figuren under viser forsinkelser mellom to lokasjoner når et gunstig oppsett for musikksamspill brukes samt standard oppsett for møter i dagens mest populære konferansesystemer.

Teleprecence. Ideelt sett bør samarbeidsverktøy over internett gi teleprecence, følelsen av å befinne seg i samme rom. I web-møte sammenheng kan video noen ganger ligge litt etter lyden. Dette kan gjøre undervisning der ansiktsuttrykk, tale og instrumentutøvelse henger tett sammen krevende. Generell kvalitet på lyd og bilde spiller også en stor rolle for teleprecence. Dette inkluderer blant annet lyden av instrumentene i ett rom, kvaliteten på lydproduksjonen, lysforhold og kameraplassering.

Programvare for nettmusikk. Det finnes en rekke spesialutviklede programmer for musikalske og kunstneriske samarbeid over nettet, i tillegg til mer generiske konferansesystemer:

LOLA er et system som har blitt ganske utbredt i Europa og som mange kanskje kjenner til. Systemet er komplekst å sette opp, krever spesiell hardware og helst direkte tilgang til forskningsnettet. Når det fungerer er det stabilt, gir gunstige forhold for musikksamspill og er relativt brukervennlig.

JackTrip er software utviklet av forskere ved CCRMA, Stanford. Systemet fungerer med de fleste operativsystemer. Ettersom JackTrip ikke har noen videoløsning kan det gi svært lav latency, men krever en supplerende løsning for video, som da ikke vil være synkronisert med lyden. JackTrip overfører lyd ubehandlet og krever et stabilt nettverk. Systemet er krevende å sette opp, men fungerer på et raskt hjemmenettverk.

Ultragrid er software utviklet av CESNET, det tsjekkiske forskningsnettverket, i samarbeid med medialaben SITOLA. Systemet ligner JackTrip, men inkluderer også video. På samme måte som JackTrip fungerer det med de fleste operativsystemer, men kan være krevende å sette opp.

Det er også en del lavterskel samspillsprogrammer for nettmusikk. De mest utbredte er Jamkazam og SoundJack. I tillegg finnes det DAW-plugins som Source-Connect og ListenTo. Disse er forholdsvis lette å sette opp og fungerer på de fleste nettverk, men ulempen er betydelig mer opplevd latency enn de raskeste programmene. Som regel vil man befinne seg langt over den magiske grensen på 30 ms.

De mest utbredte verktøyene er telekonferanseprogrammer slik som Skype, Zoom og Microsoft Teams samt dedikerte telekonferansesystemer som Avikom/Easymeeting, Cisco og Polycom. Felles for disse er at de er designet for talekommunikasjon i form av møter og undervisning. Tung prosessering av lyd og bilde og mye latency begrenser nytteverdien for disse i musikksamspill.

Nettverket. Internetts nettverk består av mange mindre sub-nett som alle er koblet sammen av enheter kalt rutere. Data-pakker– som oftest bare kalles pakker - med lyd og video-informasjon må normalt passere mange sub-nett før de når mottakeren. Hvert sub-nett kan by på utfordringer.

Første sub-nett, fra PC-en til første ruter, har du god kontroll på. All trådløs teknologi strever med pakke-tap. Hvis du bruker en kabel, sparer du 2-7ms.

Neste subnett, mellom huset/leiligheten og nettleverandøren din sin første ruter, skal ha den kapasiteten (Mb/s) du betaler for. Tjenester som nettfart kan måle den reelle maks-kapasiteten. Hvis informasjonen du sender og mottar ligger godt under målt maks-kapasitet, blir nettforholdene mer stabile.

På veien gjennom internettleverandøren din sitt nett deler du kapasitet med andre brukere, kanskje tusenvis. For hver ny ruter dine data-pakker må gjennom kan de forstyrres av andre brukeres pakker, forsinkes eller forsvinne. På natten og tidlig på morgenen, når brukere flest sover, er nettet gjerne mer stabilt.

Hvis nettmusikk skjer mellom to parter med samme internettleverandør, går data-pakkene korteste mulig vei. Avstanden pakkene tilbakelegger er da i nærheten av korteste biltur mellom partene. En data-pakke fra Tromsø til Kristiansand reiser altså minst 2000 km og bruker 15-20ms på veien sørover. At partene i en nettmusikk-sesjon har samme internettleverandør og bor i samme landsdel er altså en fordel. Har du en internettleverandør med lokal tilhørighet, øker sjansen for kortreiste data-pakker, i alle fall i ditt distrikt.

Konklusjon. Samspill og musikkundervisning over internett er mulig, men det er fortsatt en høy terskel for å få et tilfredsstillende resultat. Vårt generelle råd er å ta ett skritt av gangen. Start med å bruke programmer i mer uformelle settinger og gjør deretter oppsettet mer komplekst dersom det er behov for det.

Tips og triks
For å hjelpe dem som ønsker å ta dette i bruk vil vi gjerne dele noen dyrekjøpte erfaringer:

• Før man går i gang: Definer kontekst; hva er det man skal gjøre, og hvor god kvalitet er nødvendig? Dette vil bestemme hvilke verktøy du trenger og hvilke av disse du bør bruke.
• Zoom, Skype og lignende konferanseprogrammer er uegnet for samspill som krever at man holder time/tempo. Dersom de skal brukes til musikalske formål, slå av all lydkoding for ekkokansellering og tale. Zoom kan også brukes som lydkort fra en DAW.
• Bruk hodetelefoner for å minimalisere ekko, feedback og latency. Disse bør være kablet – som et eksempel medfører blåtann betydelig forsinkelse (opp mot 100ms ekstra).
• Bruk et eksternt lydkort og kablet mikrofon hvis du har tilgang til det.
• Sitt i et akustisk egnet rom, gjerne av litt størrelse. Minimaliser uønskede lyder i rommet.
• Bruk kablet internett og unngå WiFi så langt det lar seg gjøre, og be gjerne familie/samboere ta en skjermpause når en nettmusikk-sesjon skal gjennomføres.
• Vær nøye med kameraplassering og lys, det gir bedre bilde.
• Sett av tid til teknisk oppsett før sesjon, lær ditt eget system, og bruk gjerne remote desktop-programvare for å hjelpe til med oppsett på andre siden de første gangene for å spare tid.
• Prøv å være tilkoblet samme internettleverandør som de du samarbeider med, og aller helst direktekobling til forskningsnettet. Hvis data-pakker med lyd og video må krysse mellom en eller flere leverandører vil det ofte medføre betydelig ekstra forsinkelse (~ 20 ms).

Lykke til!