Meningsmåling

Bare én prosent mener Senterpartiet er best på kunnskap og forskning

Alt var bedre før, i hvert fall hvis du spør de høyt utdannede hvem det er som er best på forsknings- og kunnskapspolitikk.

Selv om de høyt utdannede har større tiltro til statsråd Tonje Brenna enn hennes kollega Ola Borten Moe er det ingen av dem som kan stille opp mot de avgåtte statsrådene i Kunnskapsdepartementet i Akademikernes partibarometer.
Publisert

I en meningsmåling gjennomført av Respons Analyse for Akademikerne har 1547 personer med mastergrad eller mer fått spørsmål om hvem de ville stemt på hvis det var stortingsvalg i morgen, samt hvilket parti de mener er best på forskjellige områder.

Resultatet lover ikke godt for Hurdalskameratene i Kunnskapsdepartementet.

Bare én prosent av de som er spurt mener Senterpartiet har den beste forskningspolitikken, og like få mener statsråd Moe og kompani har den beste kunnskapspolitikken. Arbeiderpartiet og statsråd Brenna klarer seg hakket bedre, med henholdsvis sju og ti prosent.

Foretrekker de avgåtte statsrådene

Med det er de godt bak sine forgjengere i departementet. Venstre får nemlig 13 prosent oppslutning rundt både sin kunnskaps- og forskningspolitikk, og Høyre får 23 prosent oppslutning rundt forskningspolitikken sin og 25 prosent oppslutning rundt kunnskapspolitikken.

— Dette er et signal om at høyt utdannede ikke opplever at Senterpartiet prioriterer høyere utdanning og forskning til tross for at de har en svært sentral og profilert statsråd på området, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder av Akademikerne, i en pressemelding.

Også totalt sakker Arbeiderpartiet og Senterpartiet etter sammenlignet med partiene som hadde departementet før dem.

Arbeiderpartiet bare tredje størst

Av de 1271 respondentene som har oppgitt hvilket parti de ville stemt på dersom det var valg i morgen sier 31 prosent at de ville gått for Høyre, opp fra 19 prosent i august 2021.

Det gjør Høyre over dobbelt så store som Arbeiderpartiet, som ender på 15 prosent, ned fra 20 prosent i mai 2021. Regjeringspartner Senterpartiet får rekordlave to prosent oppslutning, ned fra åtte prosent i august 2021.

Med det er Arbeiderpartiet også mindre enn Sosialistisk venstreparti som ender med en oppslutning på 16 prosent i undersøkelsen.

For selv om de høyt utdannede drar fra Arbeiderpartiet opplever ikke de andre partiene på venstresiden samme nedgang.

Vekst på borgerlig side

Rødt har ligget jevnt mellom åtte og ni prosent siden 2019, og nevnte Sosialistisk Venstreparti har, med unntak av en liten dupp i 2020, balansert rundt 15 prosent i samme periode.

På borgerlig side har Venstre en vekst fra seks prosent oppslutning i 2019 til ti prosent i denne undersøkelsen og Høyres vei til 31 prosent startet på 24 prosent i 2019.

Samtidig ligger Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet omtrent der de har ligget siden 2019 - på henholdsvis tre og fire prosent oppslutning.

For de blokkuavhengige i midten er det uår å spore i undersøkelsene. Fra en oppslutning på 14 prosent i 2019 har Miljøpartiet de grønne, etter en topp på 15 prosent i 2021, nå falt til ti prosent i denne undersøkelsen.

Høyt utdannede vs. landet

Undersøkelsen sammenligner også svarene fra de med mastergrad eller mer med svarene fra VGs partibarometer, også det gjennomført av Respons Analyse.

Der kommer det frem at Rødt, Sosialistisk venstreparti, Venstre og Miljøpartiet de grønne har høyere oppslutning blant de med høyere utdanning enn i befolkningen totalt.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og sekkeposten «andre» står derimot sterkere i befolkningen som helhet enn blant de med mastergrad eller mer.

Størst er forskjellene, i hver sin retning, hos Sosialistisk venstreparti og Fremskrittspartiet.

Førstnevnte har 15,8 prosent oppslutning blant de med høy utdanning og 9,5 i VGs partibarometer, mens sistnevnte har 3,8 prosent blant de med høy utdanning mot 12,8 i VGs partibarometer.

Powered by Labrador CMS