Ble opprørt etter stats­rådens tale. — Knapt til å tro 

Sist uke gjestet kunnskaps- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland Tromsø, og et frokostseminar om Norges utfordringer fram mot 2050.

Men ikke alle var fornøyde med det som ble sagt på seminaret. Ketil Zachariassen, førsteamanuensis i historie ved UiT og inne i sin andre periode som ansattrepresentant i universitetsstyret skrev i et innlegg på Khrono

«Skal vi ha breiddeuniversitet også i framtida? Etter å ha høyrt forskings- og høgare utdanningsminister er eg sterkt i tvil», skrev han i et innlegg i Khrono.

En kortere versjon av innlegget ble først publisert på Nordnorsk debatt.

Se statsrådens svar lenger nede i saken.

— Knapt til å tro

I foredraget og spørsmålsrunden etterpå sa Sigrun Aasland lite som gir håp om en styrking av sektoren med det første, mener Zachariassen:

«Ho vil ha fleire til å ta yrkesfag, ho vil ruste opp fagskolane i konkurranse med universiteta og ba rektor Dag Rune Olsen bestemme kva for fag ved UiT som skal leggast ned. Det er knapt til å tru at dette er bodskapet same dag som regjeringa legg fram sin plan for Nordområdepolitikken» skriver han i innlegget.

— Hovedproblemet med Aaslands foredrag var en total mangel på en problematisering av hvilke konsekvenser det å ruste opp fagskolene ville ha. Sannheten er at fagskolene vil stå i en direkte konkurranse med universitet og høyskoler, og rett og slett ta bort mye av studentgrunnlaget hos oss, sier Zachariassen til Khrono.

— Vi har allerede vært gjennom en tøff prosess her på UiT i forbindelse med implementering av den nye studieporteføljeplanen. Et arbeid som skal rigge oss for en hverdag med færre studenter og gjøre det mulig å fortsatt være et breddeuniversitet når de varslede kuttene i sektoren kommer. I tillegg er det også en studiefinansiering som helt og holdent er bygd opp på hva studentene velger. Studiepongefinansieringen følger studentenes forgodtbefinnende, som da altså blir en forsterkende effekt her, hva gjelder ressursstrømmen, sier han. 

Debatt ● Ketil Zachariassen

Skal vi ha breiddeuniversitet også i framtida?

Skjøre forhold

Zachariassen sier han har forståelse for at det blir mindre rammebevilgninger i framtida til universitetene, og at det er ulike omstillingsutfordringer som venter.

— Men hvis det skal skje samtidig som det åpnes for at fagskolene skal kunne gi års- og bachelorstudier, så vil det gå utover studietilbudet ved universitet og høyskoler . Er det ikke lengre en ambisjon om å opprettholde et breddeuniversitet i Nord-Norge?, spør Zachariassen.

— Nedbyggingen er allerede i gang på enkelte områder. For eksempel ved mitt institutt, der vi har måttet legge ned bachelor og master i religionsvitenskap på grunn av at det over tid har vært svært svake studenttall. Tidligere har vi måttet legge ned teologi. Vi beholder religionsvitenskap som årsstudie, så noe kompetanse har vi, men har helt klart ikke den samme bredden og dybden som vi hadde tidligere.

Nord-Norge er i en særstilling med skjøre forhold, påpeker han.

— Hvor har det over tide har elevene i grunnskole og videregående skole hatt de svakeste karakterene , hvilken landsdel? Jo, det er Nord-Norge. Hvor i landet er det mange som har valgt yrkesfag tradisjonelt sett? Nord-Norge. Hvor har filialiseringen av næringslivet grepet sterkest om seg, det vil si der eierene sitter helt andre plasser. Jo, det er i Nord-Norge.

— Hva vil konsekvensene være om vi ikke utdanner folk i Nord-Norge som på sine fagfelt kan bidra til innovasjon og utvikling av privat næringsliv og det offentlige i landsdelen? Kan vi opprettholde et vitalt næringsliv og sterkt sivilsamfunn i Nord-Norge uten at vi utdanner kandidater som har kompetanse på et bredt spekter fagområder? Nei.Vi må se helheten. Høyere utdanning er i dag en bærebjelke i det norske samfunnet og vil bli enda viktigere i framtida. Vi må opprettholde, ikke bygge ned breddeuniversitene, sier Ketil Zachariassen.

Debatt ● Arvid Ellingsen

Fagskolene har ikke en drøm om å bli universiteter

— Misforståelse

Vi får en lettere forundret forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland på tråden for å kommentere.

— Her må jeg ta selvkritikk på at jeg åpenbart har formulert meg veldig uklart, når en førsteamanuensis på universitetet misforstår alt jeg har sagt. Jeg kjenner meg ikke igjen i dette referatet, sier hun.

— Det jeg snakket om i foredraget mitt, det var hvor viktig det er at vi investerer i kunnskap. Jeg brukte lang tid på å snakke om universitetenes rolle i å levere langsiktighet og bredde, som et svar på debatten om såkalte tullefag. Jeg sa også at vi kommer til å trenge tverrfaglighet, og fag vi i dag ikke nødvendigvis ser den umiddelbare nytten av. Politikernes oppgave er å sikre rammefinansiering og gi styringssignaler, blant annet gjennom utviklingsavtalene. Og så sa jeg at vi er tydelig tildelingsbrevet på hva vi vet må prioriteres opp i lyset av arbeidsmarkedets behov.

— Men så er det altså denne fagskolesatsingen opp mot opprettholdelse av breddeuniversitetet Zachariassen reagerer spesielt på. Har han et poeng?

— Jeg ser ingen konflikter eller motsetninger knyttet til dette. Vi trenger begge deler. Vi trenger mange fagarbeidere, og vi trenger mange med studiespesialisering og universitetsutdannelse. Så svaret på spørsmålet om hvorvidt det lar seg gjøre å satse både på fagskoler og breddeuniversitet i Nord – er ja.

— Men Zachariassen hevder en nedbygging allerede er i gang for UiTs del, og at det er lite å gå på fordi også demografien tilsier at det blir mange færre studenter framover. Deler du hans bekymring?

— Det er ikke sant at det har vært store kutt i universitets- og høgskolesektoren. Finansieringen har ligget ganske jevnt, og det ligger nå omtrent på det nivået det lå på, før pandemien, sier ministeren og legger til:

— Så er det riktig at studenttallene vil begynne å flate ut fram mot omkring 2030. Derfor har jeg også vært opptatt av at det i universitets- og høgskolesektoren kommer til å bli enda viktigere med prioritering og arbeidsdeling i årene som kommer. Det er ikke det motsatte av bredduniversitet. 

— Vi kommer til å prioritere opp noen fag, det har vi allerede gitt sterke styringssignaler knyttet til helse og fag knyttet til det grønne skiftet. Vi har prioritert opp sykepleie, medisin og vernepleie. Fremover tror jeg ingeniør- og teknologifag vil bli enda viktigere å prioritere. Det er et ansvar som påligger alle institusjonene, og det er de som har ansvar for å prioritere enkelemner og fag. Jeg tar ansvar for å følge opp i styringsdialogen., men som også påligger meg, og i styringsdialogen med institusjonene så kommer vi til å snakke om prioritering og arbeidsdeling, sier Sigrun Aasland.

valgkampintervjuet

Sigrun Aaslands fire valg­kamp­­løfter til sektoren

Befolkningsnedgang

UiT-rektor Dag Rune Olsen er enig at det finnes utfordringer i sikte for universitetet, men at samarbeid er veien å gå med fagskolene.

— Det er jo tverrpolitisk enighet og stor oppslutning i arbeidslivsorganisasjonene om at det skal satses på fagskolene. Derfor har vi nå valgt å inngå en avtale med Fagskolen i Nord, for vi tror det er bedre med samarbeide med fagskolene, enn å motarbeide eller ignorere de, sier Olsen.

— Grunnen til det er at vi har utdanninger hos oss som tilsvarer tilbudene på fagskolen. Ingeniørutdanninger økonomi- og organisasjonsfag og helsefag. Og tror vi at et samarbeid er veien videre for oss. 

— Men er det et poeng at forholdene er skjøre i Nord-Norge, med for eksempel utfordringer rundt befolkningsstrukturen?

— Ja, det er riktig. Hovedutfordringen for oss er at det kommer færre studenter i tiden fremover. Prognosene tilsier en reduksjon på ti prosent i aldersgruppen 19-34 år i Nord-Norge de nærmeste 5-10 årene. Dermed at det vil være færre som skal ha høyere utdanning.

Stortingsvalget 2025

Senterparti-topp vil ha 5000 færre studieplasser i Oslo

Et større mønster

— Men du er altså ikke bekymret per se som Zachariassen for at konkurrensen med fagskolen skal være det uslagsgivende for en dårligere økonomi? 

— Hvis vi ikke får til et godt samarbeid og arbeidsdeling, så vil det jo klart det vil være grunnlag for færre studenter og sånn – og derme bygge ned utdanningstilbudet hos oss. Men dette er ikke nødvendigvis innenfor de fagene som klassisk sett hører til breddeuniversitetets domene. Der hvor vi vil se at vi blir utfordret, er jo kanskje ikke på det man ofte omfatter som de utsatte fagene på et breddeuniversitet.

UiT-rektoren mener samarbeidet med Fagskolen i Nord faller inn i et større mønster.

— I Nord-Norge jobber vi langs flere flater nå. Forsvaret har en sterk oppbygging her, som inkluderer mange unge fra og i Nord-Norge. Forsvaret selv er jo veldig opptatt av at de skal rekruttere nordpå, for å sikre seg at de ønsker å bo i landsdelen, som er helt avgjørende for sikkerhet og beredskapen i nord. 

— Dette betyr også at her vi også Forsvaret bygge ut sine utdanninger, som kan være i konkurranse med våre tilbud. Derfor er vi opptatt av å samarbeide med utdanningene i også der – som med fagskolene, forse om vi kan gjøre ting mer i fellesskap, mer i tandem, sier Dag Rune Olsen.

uit Noregs arktiske universitet

No kjem det pengar til nytt museum i Tromsø