Min doktorgrad

— Oppsiktsvekkende. I sin avhandling beskriver Christina Videbech blant annet graffiti som viser at kristne romere tok i bruk Forum Romanum rundt to hundre år før man til nå har antatt.
— Oppsiktsvekkende. I sin avhandling beskriver Christina Videbech blant annet graffiti som viser at kristne romere tok i bruk Forum Romanum rundt to hundre år før man til nå har antatt.

Christina forsket på møtestedene til fortidens romere

I sin doktorgrad studerte arkeologen Christina Videbech sporene etter alminnelige romere i overgangen fra antikkens tid til middelalderen. Og fant en spennende graffiti som endrer Romas historie.

Publisert

— Kan du, med en setning eller to, fortelle hva doktorgradsarbeidet ditt handler om?

— Jeg er arkeolog og skriver om hva som skjedde i Roma i overgangen fra antikken til middelalderen. Jeg har studert utviklingen på tre sentrale steder, og undersøker hvordan menneskene i fortidens Roma brukte dem.

Fakta

Christina Videbech

Christina Videbech disputerte for avhandlingen 'Quo Vadis, Romane?' 8. september 2023.
  • Disputerte 8. september 2023 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen
  • Har levert avhandlingen «Quo Vadis, Romane?»

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Jeg har visst at jeg ville bli arkeolog fra jeg var 9 år gammel, og at jeg skulle skrive en doktorgrad fra jeg var 14. Så kimen har lagt i meg lenge. Og det gamle Roma og romersk arkeologi har jeg interessert meg for nær sagt alltid. Jeg fulgte interessen helt ut og er utdannet klassisk arkeolog fra Københavns Universitet.

— Ja, hvordan er det som nordisk arkeolog å skrive om antikken? Vi har ikke akkurat så mange klassiske monumenter på våre breddegrader.

— Nei, det er sant, her er det mer pilspisser og kokegroper. Og det er viktig også å se etter sporene i det små. Jeg er kanskje en litt utradisjonell Roma-forsker på den måten. Det er fort gjort som klassisk arkeolog å bli blendet av store og imponerende monumenter, men jeg er mer interessert i menneskene. Her tror jeg at jeg kanskje har et spesielt nordisk blikk på arkeologien — hvor fortidens mennesker står i sentrum, ikke bygninger eller monumenter.

— Kan du presentere prosjektet ditt i korte trekk?

— I perioden 312—630 skjedde det store endringer i Roma. Politisk gikk byen fra å være hovedstad i det mektige romerske imperium til en mye mindre og mer isolert by. Samtidig er dette også tiden hvor påvirkningen fra de kristne i Roma virkelig begynner å gjøre seg gjeldende. Dette er helt tydelig på de tre stedene jeg skriver om — de antikke samlingsstedene Forum Romanum og Forum Traiani, og Peterskirken som ble grunnlagt i 312.

Jeg har visst at jeg ville bli arkeolog fra jeg var 9 år gammel, og at jeg skulle skrive en doktorgrad fra jeg var 14. Så kimen har lagt i meg lenge.

Christina Videbech

— Det var hovedsakelig to ting som formet inngangen min: det ene var at jeg ville se på nettopp utviklingen. Det gikk gradvis — det var ikke slik at man våknet opp en dag og tenkte «Hey! Nå er jeg i middelalderen!». Det andre er at det var menneskene jeg ville skrive om, og hvordan de brukte byen i perioden. Det er jo det arkeologien handler om, til syvende og sist — å gi en stemme til fortidens mennesker. Vi må fortelle deres historie, for det er også vår historie.

— Hva finner du? 

— Den tradisjonelle fremstillingen av Roma i denne perioden er en fortelling om en by i forfall, hvor folk ga blaffen og sluttet å vedlikeholde byggene som ble oppført i gullalderen som nå var forlatt. Mine funn nyanserer dette bildet. For eksempel finner jeg at Vestalinnenes hus i Forum Romanum, et veldig viktig bygg i antikken, var bolig for velstående borgere gjennom den perioden jeg studerer. Det var bygg av god kvalitet og høy status, så selv om ikke det ble utført så mye vedlikehold, passer ikke dette inn en fortelling om forfall.

— I Forum Traiani fant jeg støtte for at det forholdt seg motsatt, at forumet bevisst ble holdt slik det var i antikken. Dette var viktige steder for romerne, og man ville ikke endre for mye på dem, men heller beholde dem som et slags museum. Dessverre resulterte dette i at forumet gradvis mistet sin relevans for den alminnelige romer. Derfor forfalt det langsomt og ble etter hvert et «spøkelse» fra Romas store historie.

I Forum Romanum gikk Christina Videbech på leting etter spor fra fortidens romere.
I Forum Romanum gikk Christina Videbech på leting etter spor fra fortidens romere.

— Var det de kristne som nå flyttet inn og tok over de antikke stedene?

— Ikke Forum Traiani, det ble beholdt som et slags monument som måtte bevares — her hadde de ansvarlige flyttet ut. Og Peterskirken ble jo bygget i utgangspunktet som en kristen samlingsplass. Det interessante der var at jeg finner tegn på at Peterskirken og Forum Romanum ble brukt på veldig likt vis. Menneskene gjør mye av de samme tingene på begge steder — det skjer Forum-ting i Peterskirken, og så skjer det kirke-ting på Forum. Litt provoserende kaller jeg det «The Forum of St. Peter» avhandlingen min.

— På Forum Romanum fant jeg klare tegn på at de kristne kom inn og formet og endret stedet. Faktisk finner jeg tegn til at dette skjer alt i det sene 4. århundre — to hundre år tidligere enn man har trodd til nå.

— 200 år? Det høres oppsiktsvekkende ut. Her har du altså flyttet tidslinjen for kristningen av Roma med flere århundrer?

— Ja, eller ikke selve kristningen, da. Men at den kristne innflytelsen på Forum Romanum er mye tidligere enn antatt — det er ganske oppsiktsvekkende. Jeg fant graffiti som viser tydelige tegn på dette. Selve graffitien er oppdaget tidligere, på 1800-tallet, men det er ingen som har sett denne sammenhengen før. Jeg holder faktisk på med en artikkel om dette nå.

Barn krever jo fort litt oppmerksomhet, og da må man bli flinkere å skille mellom arbeid og ikke-arbeid. Det ble lettere å ta fri.

Christina Videbech

— Hva var det mest krevende med doktorgradsperioden?

— Som de fleste stipendiater nok har opplevd, har jeg også tidvis tvilt på meg selv og om arbeidet er godt nok. Det klassiske «impostor syndrome» har også vært på visitt hos meg. I tillegg har jeg hatt litt problemer med å knekke koden for hva som forventes i en artikkelbasert avhandling. Man er på en måte samtidig student i en utviklingsprosess, og ferdig forsker.

— I tillegg kommer jo livet litt i veien: jeg stiftet familie mens jeg holdt på med avhandlingen, og det gjør jo mye med en. Først og fremst positivt. Jeg ble mye flinkere på struktur i arbeidet. Barn krever jo fort litt oppmerksomhet, og da må man bli flinkere å skille mellom arbeid og ikke-arbeid. Det ble lettere å ta fri.

— Har du angret på at du gikk i gang med dette?

— Nei. Til tross for at det var vanskelig under koronaen, og til tider umulig å besøke familie i Danmark, så har jeg visst så lenge at det var dette jeg ville. Det er et privilegium å få bruke så mye tid på å fordype seg i interessene sine.

Min doktorgrad

Meir enn 1500 doktoravhandlingar vert levert i Noreg kvart år. I ein serie presenterer Khrono nokre av kandidatane som nyleg har disputert. Og me tek imot tips om fleire på redaksjonen@khrono.no

— Det har også hjulpet veldig at jeg har hatt en strålende veileder og veldig god støtte fra universitetet da jeg trengte permisjon og gradering av stillingen. Jeg som kommer fra Danmark, hvor en del ting er annerledes, ser at det egentlig er et helt fantastisk system vi har her i Norge. Denne støtten gjorde at jeg kom i mål 3 måneder før tiden.

— Hva skal du bruke avhandlingen til videre?

— Jeg har et ønske om å gjøre det om til en bok, kanskje med en mer formidlende måte enn det forskningsartiklene tillater. Jeg er veldig opptatt av å formidle faget mitt til andre — jeg underviser og holder foredrag om antikkens historie. Nå holder jeg faktisk på å skrive en bok sammen med faren min om de mange rare keiserne man hadde i Romerriket. Han er psykiater og jeg arkeolog, og i dette prosjektet sammenlikner vi litt hva de forskjellige fagene kan si om keisernes personlighet og mentale tilstand.

— Og så er det graffitien på Forum Romanum, da. Der har jeg funnet mye mer spennende saker enn det jeg fikk plass til i avhandlingen. Det er noe noen må skrive om — og det bør helst være meg!

Powered by Labrador CMS