Debatt ● Margareth Hagen

Det sjokkerende politiske spillet om Griegakademiet

Løftebrudd, krumspring og politisk spill. Saksgangen rundt Griegakademiet er sjokkerende, skriver UiB-rektor Margareth Hagen.

— Når en ser det politiske spillet om Griegakademiet kan en nesten forledes til å tro at regjeringen ikke skjønner alvoret i denne saken, skriver rektor Margareth Hagen. Her står hun sammen med Marthe Hammer (SV) og Sveinung Rotevatn (V) under en demonstrasjon for nytt Griegakademi i Bergen i 2024.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I desember jublet UiB og Bergen for bevilgning til Griegakademiet etter mange års kamp. Takket være SV ble budsjettforliket i statsbudsjettet for 2025 et endelig punktum for mobiliseringen og arbeidet for å sikre et kritisk viktig nasjonalt kulturbygg. Tildelingsbrevet for UiB for 2025 bekreftet at «Regjeringen raskt kommer tilbake til oppstartsbevilgning for Griegakademiet». 

Men så skjer det utenkelige. I revidert statsbudsjett for 2025 kutter regjeringen de 10 millionene som er lagt inn i budsjettet, og melder at den skal komme tilbake til saken i forbindelse med den årlige budsjettprosessen.

Dette kan ikke karakteriseres som annet enn et løftebrudd som føyer seg inn i rekken av politisk motstand mot et bygg som på alle parametere for statlige bygg har bestått testen for at det er samfunnsøkonomisk og kritisk viktig å få realisert.

De mange politiske krumspringene om dette viktige universitetsbygget savner sitt sidestykke.

Vi må tilbake til 2021 for å forstå hvor sjokkerende saksgangen har vært rundt Griegakademiet. For at UiB i hele tatt skulle få regjeringen med å prosjektere bygget, måtte vi selv forskuttere 30 millioner kroner. Men da prosjekteringen var godt i gang, i 2022, intervenerte statsråd Ola Borten Moe fra Sp og terminerte prosjektet uten noen som helst prosess. Sammen med UiB tok SV opp kampen og sikret stortingsflertall for prosjektet i 2023-budsjettet.

Men det politiske spillet fortsatte og da bygget var ferdig prosjektert i 2023 ble det igjen valgt bort av regjeringen. SV kom igjen på banen, men som troll av eske dukket det sent på høsten opp et nytt krav fra regjeringen om en ekstra kvalitetssikring (KS2). Dette var igjen et påfallende grep fordi bygget skal realiseres som en total entreprise der leverandør er valgt og kostnadene allerede var kvalitetssikret. Kravet førte til at bygget falt ut av forhandlingene med SV. UiB tok strafferunden. KS2 viste selvsagt at bygget var både «samfunnsøkonomisk lønnsomt» og hadde «høy modenhet i styringsunderlaget». 

Nå var absolutt alle formelle hindre borte, og det hadde gode forhåpninger til å komme med i budsjettet. Men likevel det kom ikke en krone i revidert statsbudsjett 2024 og heller ikke i forslag til statsbudsjett 2025 fra Støre-regjeringen.

Nok en gang mobiliserte SV og forhandlet inn 10 millioner kroner og lovnad om oppstartsbevilgning i forliket for statsbudsjettet for 2025. Dette ble bekreftet i tildelingsbrev til UiB der det ble presisert at regjeringen raskt kommer tilbake til oppstartsbevilgning. 

Finansminister Vedum dukket også opp på UiB i januar. Og med hele Presse-Norge på slep ble han sitert på at han håpet besøket kunne gi økt trygghet for Griegakademiet. Men igjen var det tomme ord, og etter revidert budsjettforslag står UiB igjen tomhendt tilbake.

Bare halvannen milliard av 50 milliarder kroner til statlige universitetsbygg har kommet til UIB de siste ti årene.

Margareth Hagen

Det er derfor vanskelig å karakterisere dette politiske spillet som annet enn svært oppsiktsvekkende. Her står det om et bygg som er kritisk viktig for kulturnasjonen og der studentene og de ansatte lenge har hatt helt uforsvarlige arbeidsforhold. 

Og her står det om en bevilgning på under en milliard kroner til en by og et universitet som har vært utsatt for en historisk negativ skjevfordeling til byggeprosjekt over mange år. Bare halvannen milliard av 50 milliarder kroner til statlige universitetsbygg har kommet til UIB de siste ti årene.

Når en ser det politiske spillet om Griegakademiet kan en nesten forledes til å tro at regjeringen ikke skjønner alvoret i denne saken.

UiB har levert et nøkternt byggeprosjekt innenfor kostnadsramme, med stor samfunnsøkonomisk verdi. Bergen har mobilisert og vist at et nybygg for Griegakademiet er blant byens viktigste saker og har krevd, på tvers av sektorer og politiske skillelinjer, at det skal bygges. 

Dette handler om tillit til politiske prosesser. Nå gjenstår det bare at regjeringen innfrir sine egne løfter fra tildelingsbrevet til UiB og løfte oppstartsbevilgning for Griegakademiet i forliket om revidert budsjett. Vi venter i spenning.

Dette debattinnlegget ble først publisert i Bergens Tidende.

Powered by Labrador CMS