Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Kommentar: Tove Lie
Eksellens og kvalitet er mangelvare i valgkampen
Vi ser fram til at valgkampen er over og det muligens kan bli debatt om både kvalitet og eksellens i akademia. Det fortjener det store vi.
Publisert
Sist oppdatert
Den dukker opp med ujevne mellomrom, kritikken om at «alt» er for mye i Oslo. Nå er det stortingsvalgkamp og Senterpartiets Geir Pollestad rasler med distriktssabelen sin. Han foreslår å flagge ut 5000 studieplasser fra hovedstaden til andre steder i landet.
Hvorfor?
«Den er for stor, og det er for trangt» mener Pollestad. Hovedstaden, altså.
OsloMets rektor Christen Krogh synes det er naturlig at det er et bredt studietilbud der det bor mye folk. Det er ikke vanskelig å være enig med ham i det. Men rogalandskandidaten Pollestad vil flytte studieplasser fra Oslo til blant annet Stavanger og Bergen, og selvfølgelig gjerne til mindre steder også. Han sier ingenting om at professorene også bør følge med på lasset? Men det vil vel være naturlig?
Oslo er landets største studentkommune, med 29 prosent av studentmassen (88 912 studenter i 2023). Oslo kommune rekrutterer studenter fra hele landet, bare 17 prosent av oslostudentene i 2023 hadde selv vokst opp i byen.
En stortingsvalgkamp er snart over. Som vanlig har ikke høyere utdanning og forskning vært blant de viktige temaene i valgkampen.
Men enkeltsaker har likevel blusset opp som mer eller mindre gjennomtenkte soloutspill fra enkeltpersoner. Bort med «tullestudier» fra Høyres Peter Frølich og utflagging av studieplasser fra Pollestad f.eks. Ganske så marginale saker i det store bildet, som ikke griper fatt i de lange linjene og vyene om hvor høyere utdanning skal og må bringe oss videre.
Visjonær politikk for høyere og utdanning og forskning er mangelvare i den brede offentlige politiske debatten.
Statsråder og politikere er ivrige etter å besøke universiteter i det ganske land, særlig i valgkampår, og med seg har de de største budsjettlekkasjene og bevilgninger. Nylig fikk også forsknings- og høyere utdanningsminister, Sigrun Aasland, refs fra styremedlem ved UiT Norges arktiske universitet, Ketil Zachariassen. Hun gjestet universitetet denne uka og hadde med seg en milliard kroner fordelt på 10 år til nordområdesatsing. Men kritikken fra styremedlem Zachariassen handlet om for få visjoner på vegne av universitetene i et frokostforedrag hun holdt:
«Statsråden sa lite i føredraget og i spørsmålsrunden etterpå som gjer håp om ei styrking av sektoren med det første. Ho vil ha fleire til å ta yrkesfag, ho vil ruste opp fagskolane i konkurranse med universiteta og ba rektor Dag Rune Olsen bestemme kva for fag ved UiT som skal leggast ned.» skriver han i et innlegg i Khrono.
Khrono var ikke til stede på foredraget, men det refererte innholdet i budskapet fra statsråden er kjente toner fra den sittende regjeringene. Ikke minst fra tiden hvor Senterpartiet også var Arbeiderpartiets regjeringspartner. Og deres felles regjeringserklæring, Hurdalsplattformen, som det fortsatt styres etter, er like klar:
«Fagskulane skal gi høgare yrkesfaglig utdanning av høg kvalitet og vere eit likeverdig yrkesfaglig alternativ til universitets- og høgskuleutdanning.»
Sp og Ap møtes i sin forkjærlighet for fagskoler og høyere yrkesfaglig utdanning, som har vært en viktig satsing for blant annet LO. Korte, yrkesretta og arbeidsrelevante utdanninger har blitt et mantra. 1000 studieplasser i året i fem år, er lovet bort.
Høyere utdanning og forskning er ingen kampsak for partier i valgkamp. Flere studieplasser eller økte budsjetter til forskning gir ikke partiene flere stemmer. Men det er likevel trist å se at det lille som faktisk diskuteres er minst like marginalt i omfang som formuesskatten. Formuesskatten utgjør 1,1 prosent av statens samlede inntekter, antakeligvis utgjør såkalte «tullestudier» den samme andelen av akademias totale portefølje.
Det er ti år siden de lange linjene og store endringene som følge av strukturreformen startet i høyere utdanning. Flere høgskoler forsvant, fusjonert inn med universiteter. En viktig ting med hele reformen i sin tid, som gikk under navnet Konsentrasjon for kvalitet, var nettopp det siste: Kvalitet. Men debatten rundt kvalitet forsvant i fusjonene.
Daværende rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husbekk, etterlyste i sin tid debatten. Hun mente at landets universiteter ikke lenger har sammenfallende interesser og at myndighetene ikke burde behandle institusjonene likt. Det handlet om relevans vs. eksellens.
Noen må ta seg av bachelor-utdanningene, alle kan ikke være eksellente, mente Husebekk etter at høgskolene i stor grad forsvant. Arbeidsdeling mellom de ulike institusjonene ville bli nødvendig videre framover, mente mange, men det skjedde aldri og virker som vanskelig å få til. Og nå åpner regjeringen for at det skal bli enda lettere å bli universitet. De nærmeste årene kan Norge få så mange som 10 nye universiteter. Noe sier meg at debatten om kvalitet og arbeidsdeling vil bli enda viktigere framover. Fordi akademia — og hele Norge — fortjener det.