Debatt ● Øystein Gjermshusengen
Er det virkelig Equinor som skal være drømmejobben for fremtidens studenter?
Fremtidens helter skal ikke hente opp olje. De skal bygge den nye, bærekraftige økonomien vi alle skal leve av. Så hvis vi virkelig mener at det grønne skiftet haster, må vi slutte å applaudere feil vei.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Hver vår kårer merkevareselskapet Universum Norges mest attraktive arbeidsgivere blant studenter. I år, som så mange ganger før, troner Equinor på toppen. En seier for oljebransjen — og et varsko for klimaet.
For hva sier det egentlig om oss, når unge som brenner for klima og bærekraft, likevel drømmer om jobb i oljeindustrien?
I dag vil mange studere energi- og miljøteknologi. Ikke for å maksimere profitt, men fordi de vil gjøre en forskjell. De vil utvikle løsninger, ikke problemer. Likevel belønnes de som velger oljen — med høyere lønn, mer prestisje og tryggere rammer.
Og la oss være ærlige: Det er ikke rart. Oljebransjen har muskler. Den tilbyr gullkantede avtaler og solide karriereveier. Men det gjør også noe med retningen vi som samfunn peker ut. Når de største talentene lokkes inn i fossil sektor, svekkes evnen vår til å omstille Norge i tide.
Vi snakker stadig om det grønne skiftet, men fortsetter å glamorisere en industri som i bunn og grunn undergraver det. Vi kan ikke rope «klimakrise» med den ene hånda, og dele ut hederspriser til oljeselskap med den andre.
Fremover kutter Equinor investeringene i fornybar energi og grønne løsninger.
Det burde få varsellampene til å blinke. Når landets mektigste energiselskap trekker seg tilbake fra det grønne skiftet — hvem skal da gå foran?
Det er ikke Equinor som er problemet i seg selv — det er systemet som fortsatt premierer olje fremfor fornybart. Hvis vi virkelig mener at det grønne skiftet haster, må vi slutte å applaudere feil vei.
Fremtidens helter skal ikke hente opp olje. De skal bygge den nye, bærekraftige økonomien vi alle skal leve av. Men da må vi også begynne å behandle dem som det — og gi dem både anerkjennelse og arbeidsvilkår som matcher innsatsen de legger ned.
