ubrukte midler
Er i omstilling, men bes bruke mer penger
Helsefakultetet ved UiT Norges arktiske universitet er inne i en kraftig økonomisk omstilling, men har likevel 150 ubrukte millioner på bok. Nå bes instituttene øke pengebruken resten av året.
Helsefakultetet er det største av fakultetene ved UiT, med et budsjett på nesten en milliard kroner i 2025.
I fjor sommer vedtok fakultetsstyret en omstillingsplan som innebærer kostnadskutt på 143 millioner kroner fram mot 2029. Så sent som i november i fjor lå det an til at fakultetets avsetninger, eller penger på bok, ville være oppbrukt i løpet av 2025.
I stedet viser det seg at fakultetet har 150 millioner kroner på bok etter første tertial.
Bes bruke penger
Før sommerferien gikk dekan Gunbjørg Svineng ut og ba instituttene ved fakultetet om å se kan bruke opp mer av 2025-pengene.
— Vi hadde en gjennomgang før sommeren, med mål om å se om det er mulig å sette mer av pengene på 2025-budsjettet i bruk. Alle instituttene har fått beskjed om å gå gjennom og se om det er investeringer og tiltak de kan gjennomføre i 2025, men som de i utgangspunktet ikke hadde penger til. På den måten håper vi å få avsetningene ned på budsjettert nivå, sier hun.
Lavere kostnader
Årsaken til at pengene har hopet seg opp er blant annet at lønnskostnadene ved fakultetet har vært lavere enn planlagt, samt at utskifting av tannlegestoler og ombyggingen av ombygging av robotbiobanken ved fakultetet er utsatt til 2026.
I en nyhetssak på UiTs nettsider sier dekanen det slik:
— Det er bra at vi er i stand til å bruke mindre penger, det må vi belage oss på også i framtida. Men i år har vi rett og slett vært for forsiktige — vi har spart for mye, for tidlig.
— Er det vanskelig å kommunisere behovet for økonomisk omstilling, når fakultetet har så mye penger på bok?
— Ja, det er alltid en utfordring å kommunisere ut internt. Selv om vi har store ubrukte midler inneværende år, har vi fortsatt et langsiktig behov for omstilling, sier Svineng til Khrono.
Risikerer inndragning
Slik prognosen ser ut nå vil fakultetet ha 119 millioner kroner i avsetninger ved utgangen av året, mot 53 millioner budsjettert.
I UiTs nyhetssak sier dekanen at fakultetet risikerer å måtte betale deler av pengene tilbake, dersom de ikke blir brukt i 2025.
Overfor Khrono understreker Svineng at trusselen om tilbakebetaling gjelder UiT som helhet og handler om Kunnskapsdepartementets krav om at universiteter og høgskoler kun kan ha inntil fem prosent av bevilgningen i avsetninger til andre formål enn investeringer. Hvis man har mer enn dette, vil departementet kreve tilbakebetaling.
— Fordi fakultetet vårt er en så stor del av UiT, er det viktig at vi ikke har større avsetninger enn vi har budsjettert med, sier hun.

Nylige artikler
En drivkraft i nord har forlatt oss
Anne Husebekk har gått bort
Det amerikanske ekkoet i Helgheim-debatten
Forskningsintervjuene ble en befriende møteplass for Bente
150 år med ingeniørutdanning er historia om menneska som bygger Noreg
Mest leste artikler
Direktør med uheldig «klaps» på direktesendt TV
På pulten til historieprofessoren låg ein lapp med beskjed om å rydda
– Det er en borgerplikt å dele kunnskapen
Slutt på at ansatte kan bruke Airbnb og Booking.com på jobbreiser
Rektor Mogherini arrestert etter korrupsjonsanklager