Fantasifullt om ekstern sensur

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Blant de mer fantasifulle bidragene til debatten som er oppstått i etterkant av at Justin Parks har fått avslag på oppholdstillatelse som følge av at han har tatt på seg eksterne sensuroppdrag, er Håkon Eriksons forslag om at oppdrag for eksterne institusjoner kan skrives inn i den ansattes interne arbeidsplan. Slik at hvis for eksempel jeg tar på meg å lese en sensurbunke ved OsloMet, kommer det til fratrekk i den undervisning og forskning jeg skal gjøre i min hovedstilling. 

Det kunne i og for seg vært interessant å se hvordan institusjonene håndterte dette mellom seg, for spesielt enkelt høres det ikke ut dersom min arbeidsgiver skal pålegge meg å ta på meg oppdrag for andre universiteter. 

Debatt ● Håkon Erikson

Hvor mange andre kaller seg dugnadsarbeidere når de mottar lønn for jobben de gjør?

Men Erikson har rett i én ting: Det er ikke snakk om noen dugnad (som i parentes bemerket ville vært et upresist begrep også om arbeidet ble gjort uten kompensasjon). Det er ekstraarbeid, naturligvis uten overtidsbetaling. 

Rett nok er det nødvendige oppgaver dersom ting skal gå rundt. Mange strekker seg derfor langt overfor kolleger ved andre institusjoner. 

Derfor sitter vi regelmessig med eksamensbesvarelser i jula, og vi kan ha muntlige eksamener og behandle klagesaker i sommerferien. Men det er naturligvis basert på en kontrakt, det er ikke gratisarbeid. Og uten kompensasjon ville ikke jobben blitt gjort. 

Rett nok føler jeg også en forpliktelse til å stille opp i mange tilfeller, men jeg ser ingen grunn til å stikke under stol at disse oppdragene også bidrar til å spe på den nokså nødtørftige lønna norske universiteter tilgodeser sine vitenskapelig ansatte med.

Internasjonale forskarar

Har jobba i Noreg i ni år — nekta opphald etter sensuroppdrag

Slikt ekstraarbeid, både betalt og ubetalt, gjelder imidlertid langt fra bare sensur. De fleste av oss gjør vel noen gratis fagfellevurderinger i året, skal det også inn i arbeidsplanene? Hva med gratisarbeid vi gjør i form av å lese kollegers artikkel- eller bokutkast? 

Vi sitter i sakkyndige komiteer som vurderer søkere til vitenskapelige stillinger. Dette er naturligvis som regel honorert dersom man gjør det som eksternt medlem, bør det bli slutt på det også?

Mange i særlig uavhengig stilling har en slags arbeidsplan, i form av at det gjøres en røff beregning av hvor mange timer undervisning, veiledning, emneadministrasjon og sensur tar. Men det fungerer nærmest som en veiledning både for den ansatte selv og for lederne, dette er langt fra noen eksakt vitenskap. 

Det er for eksempel ikke snakk om overtidsbetaling selv om man over tid underviser altfor mye. Detaljerte arbeidsplaner er rett og slett ikke tilpasset vår type stillinger. Mange jobber hundrevis av timer i året mer enn normalarbeidsåret skulle tilsi. Noe av dette er betalt av eksterne aktører, andre ting er ubetalt, både eksternt og internt.

Jeg vet ikke hva som er skjedd i Parks tilfelle, men jeg tipper at det faktum at han har hatt inntekt fra mer enn én arbeidsgiver har fått en eller annen «løsarbeider-alarm» til å gå hos UDI. I stedet for å se nærmere på hva det dreide seg om, er han dermed automatisk blitt plassert i en på forhånd definert kategori. 

Det er ett av mange eksempler på reglementer som er helt i utakt med akademiske institusjoners virkelighet.

Internasjonale forskere

Glad for at saken om utenlandske forskere og sensur blir sett nærmere på