Debatt ● Jan Messel og Hilde Gunn Slottemo
Fellesskap og solidaritet er løsningen, Hagtvet
Universitetene og høgskolene i Norge står overfor store utfordringer. Men vi må stå sammen for å løse dem, skriver Jan Messel og Hilde Gunn Slottemo i et svar til Bernt Hagtvet.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Bernt Hagtvet la seg flat og beklaget sin arrogante og nedlatende tone i Khrono nylig. Det er vi glade for. Det gjør det nemlig enklere å føre en konstruktiv diskusjon om de utfordringene universitets- og høgskolesektoren står overfor. Vi bidrar gjerne i den debatten.
Vi anerkjenner Hagtvets stadige påminnelser om betydninga av forskning, utdanning og formidling av høy kvalitet. Og vi synes det er positivt at han peker på hvordan vi i dag står i fare for å svekke dette.
For det er mye å bekymre seg for. Kunstig intelligens, reduserte ungdomskull, økt byråkratisering, mer nettbasert undervisning og eksamensjuks blant studenter er noen eksempler. Økonomiske innstramminger, inflasjon i karakterene og ungdommer som ikke har råd til å prioritere lesing fordi de er avhengige å jobbe ved siden av studiene, er andre. Flere utfordringer kunne vært nevnt.
Over alt finnes det fagpersoner som er urolige over framtida.
Jan Messel og Hilde Gunn Slottemo
Vårt inntrykk er at store deler av sektoren bekymrer seg for disse sakene – og mange flere. Det angår fagmiljøene både på Blindern og i Bodø, på Storhove og i Stavanger, og det opptar ansatte på tvers av studiested, fagdisiplin og utdanningstype. Over alt finnes det fagpersoner som er urolige over framtida. Nettopp fordi utfordringene er store, er det viktig at debattene er respektfulle og inkluderende – fagfolk må stå samlet.
Det er selvfølgelig også områder der sektoren er uenige. Ressursfordelingsspørsmål er ett slikt tema, avveiningene mellom kunnskapspolitikk og distriktspolitikk et annen. Dette er områder der mange – naturlig nok! – vil kjempe for sine studiesteder, sine arbeidsplasser og sine interesser. Det er både forståelig og legitimt.
Men i alle disse sakene må det gå an å enes om noe grunnleggende. Det ene er at sektoren og dens ansatte trenger forutsigbarhet og langsiktighet; kunnskaps-, utdannings- og forskningspolitikk kan ikke drives etter jojo-prinsippet.
Det har dessverre vært en tendens de siste årene.
I stedet må det tenkes langsiktig, gjerne på grunnlag av ei utredning fra et bredt sammensatt utvalg. Det kan se på arbeidsdeling, samarbeid og konsentrasjon i sektoren – et slags Stjernø-utvalg II, basert på noen vesentlige spørsmål om hva Norge vil med høyere utdanning og forskning i landet. Det er viktig for å kunne unngå den uheldige markedskonkurransen som både Hagtvet og vi frykter.
Hagtvet er opptatt av universitets rolle som arnested for kritisk tenking. Et av hans nøkkelspørsmål er hvordan vi skal stoppe undergravinga av det. Et annet viktig spørsmål er hvordan vi kan ivareta profesjonsutdanningenes egenart i en sektor der alt skjæres over en kam.
Vi må diskutere differensiering og arbeidsdeling innen sektoren. Også det må ha gjenklang i vurderingene av og debattene om kvalitet.
Det andre vi må kunne enes om, er at fagkunnskap er viktig også i framtida. Oppdatert og forskningsbasert kunnskap er nødvendig for å for å løse morgendagens utfordringer. Den trengs for å danne reflekterte og kompetente samfunnsborgere, for å gi dyktige yrkesutøvere og for å gi enkeltmennesket dannelse, glede og livskvalitet.
La oss derfor tenke på kunnskapssektoren som et faglig fellesskap, og la oss føre debattene på måter som anerkjenner hverandres styrker.
Jan Messel og Hilde Gunn Slottemo
De økonomiske rammevilkårene må være slik at det er mulig for fagansatte å gjennomføre den jobben som ligger i samfunnsmandatet vårt.
Alt dette er utfordringer sektorens ansatte må stå sammen for å løse. Det er derfor splittende hetsing og håning er uheldig. Den typen retorikk er nettopp en del av en uheldig konkurranse mellom institusjoner og grupper av ansatte; å snakke ned andre er en kjent strategi for å framheve egen fortreffelighet. Konstruktive debatter gir større styrke enn nedlatende kritikk av andre fagansatte og deres institusjoner.
La oss derfor tenke på kunnskapssektoren som et faglig fellesskap, og la oss føre debattene på måter som anerkjenner hverandres styrker. Det gir større tyngde i argumentasjonen for kunnskapens betydning for framtida og i kampen mot å svekke sektorens økonomiske rammebetingelser.
Nyeste artikler
Bygde egen ChatGPT for å formidle forskning. — Vi må tenke nytt
Kunstig intelligens er en avsporing
Universitetet i Bergen vil boikotte eksamensavgift
Lærerutdanning i krise: Mindre undervisning, og undervisere som sliter
Magne Haakstad (1942-2024)
Mest lest
Dag O. Hessen innklaget til forskningsetisk utvalg
For fem år siden vant han nobelprisen. Nå er 13 av artiklene hans trukket
Om min «plagiering» og bruk av egen tekst
Realnedgang for universiteter og høgskoler, mer til fagskoler
Ny rangering: Disse rektorene leder Nordens beste universiteter