Maria Olsson ved UiT er en av finalistene i landsfinalen i Forsker Grand Prix lørdag kveld. Her mottar hun førsteplass i delfinalen fra UiT-rektor Anne Husebekk (t.h.). Foto: Sidsel Flock Bachmann

Følg finalen i Forsker Grand Prix

Konkurranse. Lørdag kveld avholdes landsfinalen i Forsker Grand Prix i Tromsø. Følg finalen på direktesending hos Khrono.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter delfinaler i Oslo, Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger uka gjennom, som del av Forskningsdagene, står ti unge forskere klar for å kjempe om tittelen «Norges beste forskningsformidler» under landsfinalen i Forsker Grand Prix i Tromsø lørdag kveld.

Hele finalen kan du følge på direktesending her på Khrono, via Forskningsdagene.no, fra kl 19:00.

Deltakerne i finalen er alle i gang med doktorgrad, og kommer i år fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, VID Vitenskapelige høgskole, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og NTNU.

Publikum og dommerpanelet til stede på studenthuset Driv lørdag kveld stemmer fram årets vinner.

Forsker på språk, sukker og elg

De ti deltakerne representerer vidt ulike forskningsfelt, som de alle skal presentere på best mulig vis på sine fire tilmålte minutter.

Frida Felicia Vennerød-Diesen fra UiO forsker på det sykt søte:

— Når barn skal velge hva de skal spise, styres de egentlig bare av én ting: Hvordan det smaker. Alle barn er født til å elske søtsmak, likevel er det stor variasjon i hvor søt smak barn liker. Hvorfor er det sånn, skriver Vennerød-Diesen selv om sin forskning.

Tina Louise Ringstad fra NTNUs Institutt for språk og litteratur forsker på språksystem hos små barn, og skriver om sin egen forskning: «Barnespråk inneheld det mange vil oppfatte som «feil». Det som er interessant med dette, er at desse avvika frå vaksenspråk er systematiske. Det vil seie at alle barn som lærer same språk gjer dei same «feila». Barnespråket ser altså ut til å ha eit eige system som skil seg frå vaksenspråket. I forskinga mi prøver eg å finne ut kva dette systemet består av.»

Anders Lorentzen Kolstad ved NTNU Vitenskapsmuseet og Institutt for naturhistorie undersøker hvordan elgen former skogsmiljøet, og beskriver selv:

«Aldri har vi hatt så mye elg som nå. Selv om man ikke ser de så ofte, er de der og lusker rundt i skogene våre. De er 3-500 kg tunge og spiser hovedsakelig trær. Mange trær! Hva ville skjedd om vi fjernet all elgen? Hvordan ville skogen da sett ut?»

Klar rekkefølge

Dette er ifølge Forskningsdagene.no rekkefølgen på deltakerne:

1. Ana Llopis Alvarez, UiS

2. Frida Johanne Lundevall, UiB

3. Maria Olson, UiT

4. Tina Louise Ringstad, NTNU

5. Ben David Normann, UiS

6. Tracy Munthali Lunde, UiT

7. Marte Bygstad-Landro, VID Vitenskapelige høgskole

8. Frida Felicia Vennerød-Diesen, UiO

9. Anders Lorentzen Kolstad, NTNU

10. Bjørg Jenny Engdahl, UiO

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS