gjennomføring og frafall

Flere gjennomfører studier på normert tid. Student­leder jubler likevel ikke

Andelen studenter som tar sin bachelor på normert tid, har økt med 14,5 prosentpoeng på ti år. Tallene imponerer likevel hverken studentleder eller viserektor.

Landets studenter er blitt flinkere til å fullføre den utdanningen de starter på, innen oppsatt tid. Universitetet i Oslo ligger fortsatt bak, men studentene her viser også markant bedring på dette området.
Landets studenter er blitt flinkere til å fullføre den utdanningen de starter på, innen oppsatt tid. Universitetet i Oslo ligger fortsatt bak, men studentene her viser også markant bedring på dette området.
Publisert Oppdatert

Database for statistikk om høyere utdanning (DBH/HK-dir) har nye tall om gjennomføring og frafall blant studenter ved norske universiteter og høgskoler.

Går vi ti år tilbake i tid og sammenligner med dagens resultater viser tallene oppsiktsvekkende forbedringer. For den største gruppen studenter, de som tar treårig bachelor, har andelen som gjennomfører på normert tid økt fra drøyt 40 prosent for kullet som startet 2009 og var ferdig i 2012, til 55 prosent for kullet som starta i 2019 og skulle være ferdig i 2022. Drøyt 46.000 studenter var inkludert i denne gruppen i 2019-kullet.

— Summen av det som har skjedd i utdanningene fra 2009 og fram til i dag har gjort at flere fullfører på normert tid, men det har i liten grad påvirket frafallet, sier Nifu-forsker Elisabeth Hovdhaugen.

— Tallene går i riktig retning, men dette er ikke noe å juble for. Det er ikke så mange andre steder i samfunnet vi ville sagt oss fornøyd med et halvfullt glass, sier leder for Norsk studentorganisasjon Maika Marie Godal Dam.

Bedring i alle utdanningstyper

I samtlige utdanningstyper viser tallene at langt flere studenter gjennomfører sine studier på normert tid.

Tallene viser også at frafallet innen høyere utdanning minsker noe, men er i stor grad på nesten samme nivå i hele perioden.

Tallene for treårige bachelorutdanninger viser at i kullet som startet i 2019 og avsluttet i 2022, sammenlignet med de som startet i 2009, er det 14,5 prosentpoeng flere som fullfører på normert tid.

For 2009-kullet var det 19,2 prosent som ikke var registrert som studenter lenger i 2012. Tilsvarende frafallstall for 2019-kullet er 15,1 prosent, en nedgang på 4,2 prosentpoeng.

Bachelortallene viser også at det er store forskjeller mellom ulike studier. Profesjonsutdanninger med store grupper studenter som sykepleie og barnehagelærer var blant de som hadde høyest gjennomføring på normert tid for kullet med oppstart i 2009, og de ligger også høyt for 2019-kullet.

12 prosentpoeng flere blant sykepleiestudentene gjennomfører på normert tid i 2022, enn i 2012. Tallet for 2019-kullet viser at 70 prosent av sykepleiestudentene fullførte på normert tid i 2022.

Nifu-forsker Elisabeth Hovdhaugen
Nifu-forsker Elisabeth Hovdhaugen

Mange faktorer som gir endring

Forsker Elisabeth Hovdhaugen ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har blant mye annet også forsket på frafall i høyere utdanning.

— Det er så mange faktorer som påvirker disse tallene, så det er ikke mulig å trekke frem enkeltforklaringer, sier hun. Hun nevner eksempelvis at det i perioden har blitt karakteropptak både på lærerutdanningene og for sykepleiestudentene, og dette må antas å påvirke tallene.

— Så har vi det faktum at ulike utdanninger er lagt opp forskjellig. Vi ser jo av tallene at i utgangspunktet har mange av profesjonsutdanningene, som sykepleie, høye gjennomføringstall, og dette handler om hvordan utdanningsløpet er lagt opp, sier Nifu-forskeren.

Hovdhaugen trekker også fram at lånebetingelsene fra Lånekassen er endret slik at man nå må fullføre en grad for å få 40 prosent av lånet omgjort til stipend, mens man tidligere fikk omgjort så mye bare ved å ta studiepoeng. De som nå ikke fullfører en grad, får dermed lavere stipend.

Samtidig er også finansieringssystemet for universiteter og høgskoler lagt om slik at man premiere i større grad institusjonenes evne til å få ut ferdige kandidater på normert tid.

— Det ene påvirker jo hva studentene gjør, det andre innsatsen til universiteter og høgskoler. Om noen av disse faktorene har virket og hvem som er viktigst, det sier ikke DBH-tallene noe om. Da må vi langt dypere ned i materien, sier Hovdhaugen.

— Kommer an på øyet som ser

— Mange flere fullfører innenfor oppgitt tidsramme, mens frafallstallene ikke endrer seg stort. Hva er viktigst her?

— Det handler om øyet som ser. For myndighetene er det viktig å få ut mange nok kandidater i ulike yrkesgrupper, og for dem vil god gjennomføringsevne i en slik sammenheng være viktig. Dette med frafall har kanskje større betydning sett fra enkeltindividet, sier Hovdhaugen.

Tallene, særlig for gjennomføring på bachelor, gjør et hopp opp under pandemien. Siste kull som er med, er de som startet i 2019 og var ferdige våren 2022, og store deler av deres utdanning har vært berørt av pandemien.

— Vi vet at en viktig årsak til at folk ikke klarer normert tid er stryk. Under pandemien har det vært langt flere hjemmeeksamener, der strykprosenten er lavere enn ved skoleeksamener. Så at gjennomføringstall økte undre pandemien er veldig forklarlig, sier Hovdhaugen.

Masterstudentene

Gruppen studenter som viser nest best bedring, er studenter på 5-årig integrert master. I 2009-kullet var det 39 prosent som fullførte på normert tid. Tallet for kullet som startet i 2017, og dermed var ferdig i 2022, var 52,4 prosent som fullførte på normert tid, en bedring på 13,3 prosentpoeng.

Prosentandel som gjennomfører på normert tid. Sammenligner Universitetet i Oslo (UiO) med snitt for universitetene

Oppstartsår 3årig bachelor 2årig master 5år integrert master 6 år profesjonsfag
UiO 200928,140,0226,6645,7
Snitt 200931,945,8140,6643,83
UiO 201646,7
Snitt 201652,2
UiO 201738,77
Snitt 201750,93
UiO 201944,4847,86
Snitt 201953,354,03
UiO 202045,57
Snitt 202052,29

Kilde: DBH/HK-dir

Også studentene på 2-årig master gjør det markant bedre. I kullet som startet i 2009 og skulle være ferdig i 2011, var det 42,3 prosent som fullførte innen oppsatt tid. For kullet som startet i 2020, og etter oppsatt tid skulle være ferdig i 2022, var det 55,4 prosent som fullførte på normert tid.

Frafallstallene for disse to ulike masterutdanningsgruppene viser en svak bedring, 2 prosentpoeng for 5-årig master og 0,9 prosentpoeng for 2-årig master.

6-årig profesjonsutdanning

Blant de 6-årige profesjonsutdanningene er det medisin, psykologi og teologi som blir talt med. I 2009 var det 575 studenter som startet på disse utdanningene, i 2016 var tallet 915.

Av disse fullførte 53,4 prosent på normert tid fra 2016 til 2022. I kullet som startet i 2009 var det 46,3 prosent som var ferdig innen oppsatt tid i 2015. Frafallstallene er så å si uendret for denne gruppen, 7,1 prosent i 2009 mot 6,5 prosent i 2022.

NSO: — Ikke fornøyd med halvfullt glass

Tallene viser også at det har vært et jevn framgang fra 2009 og fram til i dag med tanke på gjennomføringsevnen til studentene.

Samtidig viser tallene også at det er et ekstra hopp i tallene under pandemien.

For de som tar 3-årig bachelorutdanning ser vi en vekst i antallet på normert tid fra 2017-kullet til 2019-kullet på 5,5 prosent. Frafallstallene viser ingen endring knyttet til pandemi-perioden.

Maika Marie Godal Dam, leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), synes det er bra at flere fullfører på normert tid. Det er kostnadsbesparende for både samfunnet og studenter, sier hun, men hun vil ikke juble over tallene.

— Det er fortsatt nær femti prosent som ikke fullfører på normert tid, eller rett og slett faller ut av utdanningene. Vi har fortsatt en lang vei å gå for å få redusert frafallet og øke fullføringsgraden blant studentene, sier NSO-lederen.

Bilde av NSO-leder Maika Godal Dam stående midt i veien
Maika Marie Godal Dam er leder for Norsk studentorganisasjon (NSO).

NSO mener studentene trenger bedre rammevilkår rundt seg for at tallene virkelig skal bli bedre.

— At studentene sikres en økonomi og boforhold som gjør at de kan konsentrere seg om studiene sine og ikke alt mulig annet, er åpenbart helt sentralt, sier Dam.

Hun legger også vekt på at tallene viser et positivt hopp under pandemien, og det gjenstår å se om de raskt spretter tilbake, eller om tallene legger seg høyere enn før pandemien.

— Når dette er sagt, er vi også opptatt av at gjennomføringstallene ikke er de eneste tallene vi må være opptatt av når vi vurderer kvaliteten i høyere utdanning. Mange studenter gjør kloke og fornuftige valg, som noen ganger innebærer at de bruker lengre tid, sier Dam og eksemplifiserer:

— Noen studenter velger å bruke ett år eller to på å være tillitsvalgt for andre, som meg selv, og vi vil jo trekke tallene i feil retning, så dette må man ta med når man studerer tallene.

— Kvalitetsreformen har ikke levert

Universitetet i Oslo (UiO) er blant de som har slitt mest med både fullføring på normert tid og frafall.

Tallene for de ti siste årene viser bedring i snittet for universitetene, men de viser også bra bedring for Universitetet i Oslo, selv om UiO i alle utdanningstypene fortsatt ligger bak snittet for universitetene.

2009-kullet ved Universitetet i Oslo var det bare 28,1 prosent som fullførte på normert tid. Tallet for kullet i 2019 er 45,7, en bedring på 17,6 prosent.

Bjørn Stensaker er viserektor ved Universitetet i Oslo (UiO). Han vil også se tallene i et historisk perspektiv.

— Da vi fikk Kvalietstreformen i 2003 var ikke dette bare en tilpasning til Bologna-traktaten, man hadde en stor ambisjon om å få gjort noe vesentlig med både gjennomføring og frafall, sier Stensaker.

— Med fasiten i hånden nå 20 år etter må vi slå fast at reformen ikke har levert bra nok, verken på nasjonalt nivå, eller ved Universitetet i Oslo.

Stensaker trekker fram at noe av det man gjorde den gangen var i større grad å sy sammen helhetlige programmer for studentene.

Viserektor ved UiO, Bjørn Stensaker.
Viserektor ved UiO, Bjørn Stensaker.

— Vi ser at dette fungerer for en del studenter, men altså slett ikke for alle. Vi har fått bedring, men ikke i den grad man hadde ambisjoner om, sier viserektoren.

— Vektlegger normert tid mindre?

Stensaker sier at det er viktig med gjennomføring, det innebærer at studentene får en avsluttende kompetanse, men vektleggingen på normert tid tenker han kanskje vil bli mindre viktig i årene som kommer.

— I det nye finansieringssystemet som er rett rundt hjørnet kan ting tyde på at indikatoren knyttet til gjennomføring kan forsvinne og at vekten på avlagte studiepoeng vil premieres mer. Det betyr jo eventuelt at staten selv nedtoner betydning av gjennomføring, sier Stensaker.

Han trekker fram at en mer fleksibel kombinasjon av studier og arbeid kan bli mer vanlig framover.

— Vi ser at studentene jobber mer og sånn sett øker sin tilknytning til arbeidslivet. Kanskje er vi ferd med å få et annet forhold mellom arbeidsliv og utdanning i etterkant av pandemien, og at det vokser fram praksiser der studentene i større grad er tilknyttet både jobb og studier. I et livslangt læringsperspektiv blir vi jo aldri ferdig utdannet, sier Stensaker.

— Komplekse frafallstall

Når det gjelder de rene frafallstallene så trekker han fram at dette er veldig komplekst.

— I Studiebarometeret ser vi jo at studentene ved UiO svarer at de er mer fornøyd med studieprogrammet de går på enn snittet andre steder, og at de stort sett er fornøyd med kvalitetsaspektene knyttet til utdanningene. Vi ser også at våre studenter bruker mye tid på studiene, likevel får vi høyere frafallstall enn mange andre.

Han trekker fram at det er mange årsaker til frafall. En del studenter har rett og slett vanskeligheter med å velge hva de vil studere, noe som gjør at en del studenter dropper ut.

— Vi vet at mange av disse blir borte noen år, men ofte dukker de opp på et annet studieprogram, eller de har gått til et annet lærested noen år senere, legger han til.

Fullføring på normert tid (samme studier) alle tall i prosent

3-årig bachelor 2-årig master 5 årig integrert master 6årig profesjons-utdanning
OppstartsårNormert tidFrafallNormert tidFrafallNormert tidFrafallNormert tidFrafall
200940,5219,242,313,9638,9512,5546,267,13
201041,2418,6144,4811,8141,4712,7545,136,19
201137,722,9342,9815,9938,5312,2649,695,43
201239,2421,5145,0916,7737,0312,5147,374,97
201343,4518,0548,5111,5137,5213,3348,5410,98
201445,518,3847,7710,974111,4949,289,6
201545,3917,8552,6110,723911,7354,588,52
201647,517,8352,8111,2143,3610,553,446,45
201749,6617,5354,9611,0952,2511,63
201853,116,2353,3610,82
201954,9815,0556,539,85
202055,3611,96

Kilde: DBH/HK-dir

Powered by Labrador CMS