Debatt ● Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen

Flertallet ønsker krav om arbeidserfaring

Det bør være krav om relevant arbeidserfaring som sykepleier før man kan spesialisere seg, skriver Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen.

Bare et fåtall av høringssvarene er imot krav om praksis for å bli spesialsykepleier, skriver foratteren. Bildet er fra en traumeøvelse på Høgskolen i Østfold sitt Sim-senter.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Khrono formidlet 23. juni saken «Foreslår omstridt praksiskrav for å bli spesialsykepleier». Slik saken fremstilles, kan det synes som om det er en balanse mellom de som støtter og de som ikke støtter forslaget fra regjeringen om å gjeninnføre et krav om arbeidserfaring for opptak til anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleier, samt jordmordutdanningene (ABIOK-J).

Ifølge høringssvarene er dette ikke tilfelle, idet et fåtall av høringssvarene er imot et slikt krav.

De nevnte utdanningene har i over 30 år vært forskriftsfestet i rammeplaner. I disse rammeplanene var det krav om henholdsvis ett (jordmor) eller to års (de øvrige) relevant yrkespraksis etter endt godkjenning som sykepleier. Før disse utdanningene ble forskriftsfestet som nasjonale retningslinjer på masternivå, ble disse sendt ut på høring. I høringsbrevet var det kun anestesi- og barnesykepleierutdanningen som hadde følgende spørsmål: Er det behov for å spesifisere krav om klinisk praksis for opptak til utdanningen? Anestesisykepleiermiljøene har hele veien vært helt tydelig på at de har ønsket å beholde dette kravet.

Felles for disse utdanningene er at de bygger videre på de nevnte rammeplanene, og definerer læringsmålene for kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse på avansert nivå (master). De skal alle ivareta noen av de mest sårbare og syke pasientene i fremtidens helsetjeneste- som også vil preges av ressursknapphet, digitalisering, krav om prioritering og effektivitet. De nasjonale retningslinjene er utarbeidet i et samarbeid mellom praksisfeltet og universitets- uten at det på forhånd ble oppgitt at man skulle ta utgangspunkt i at studenter i fremtiden skulle kunne fortsette rett fra bachelor i sykepleie til disse utdanningene.

I den nevnte saken i Khrono påpekes det at Universitets- og høgskolerådet (UHR) helt klart går imot et forskriftsfestet krav om yrkeserfaring. Årsaken som beskrives er at «hvis departementet stiller spørsmål ved pasientsikkerheten for sykepleiere etter endt bachelorutdanning, så bør kompetansemangelen snarlig utbedres ved å revidere Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning». 

Det finnes omfattende forskning som viser at nyutdannede sykepleiere opplever at de mangler kompetanse, de opplever emosjonelt stress og har behov for støtte i møte med arbeidshverdagen som sykepleier, se blant annet her og her. Dette handler altså om at de må få lov til å være nye, og bruke tid på å bli trygg i rollen som sykepleier — før man skal oppnå nye læringsmål på et avansert nivå.

Etter innspill fra helseforetakene og ulike fagmiljøer har altså regjeringen lyttet. Derav forslaget om å gjeninnføre et krav om arbeidserfaring før opptak til de nevnte utdanningene. Siden svært få utdanningsinstitusjoner til nå faktisk har fjernet kravet om arbeidserfaring, finnes det ikke mye evidens på effekten av kort eller ingen erfaring. Men det som finnes, understreker sannsynligheten for at dette vil bli krevende både for studenter og veiledere, og også kunne påvirke gjennomføringsgraden av utdanningene. En internasjonal oppsummering viser at 23 av 26 land har krav om fra to til syv års erfaring som sykepleier for opptak til såkalte «advanced practice nursing» utdanninger.

En kjapp opptelling av høringssvarene (sist jeg sjekket var det 60 svar) viser at 50 av disse stiller seg bak forslaget fra Kunnskapsdepartementet om krav om et års relevant arbeidserfaring for opptak til §3 masterprogram og krav om to års arbeidserfaring for opptak til §5 masterprogram innen ABIOK-J. Av de som støttet forslaget var rundt halvparten tydelig på at de ønsket krav om minimum to års relevant erfaring. Av de ti svarene som ikke støttet forslaget, var ett fra UHR, ett fra Kommunenes sentralforbund (pt jobber få anestesi-, intensiv- eller operasjonssykepleiere i kommunen), fire handlet kun om jordmorutdanning og et kun om barnesykepleierutdanning.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) hadde oppnådd en konsensusløsning blant de aktuelle faggruppene om å støtte forslaget, men påpekte også et ønske om å differensiere mellom spesialitetene dersom denne muligheten åpner seg. Legeforeningen var også tydelig i sin støtte til kravet, og understreket det med følgende: «Til informasjon er det slik at i dagens spesialistutdanning for leger kreves det minimum 6,5 år med arbeid etter mottatt autorisasjon, og oppfyllelse av læringsmål, før legen kan søke om spesialistgodkjenning. Legeforeningen anser at det bør være et krav om praktisk arbeidserfaring i videreutdanningen også for annet helsepersonell når personellgruppen skal utøve sin kompetanse praktisk og pasientnært». 

Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn og Spekter er også tydelige på behovet for arbeidserfaring for disse utdanningene.

I avslutningen på saken som nevnes innledningsvis, har Khrono valgt å trekke frem en påstand fra en av de få som er imot kravet om arbeidserfaring. Derav mitt behov for å gi en mer helhetlig oversikt over de svarene som er kommet fra høringsinstansene. Flertallet er altså enig: Det bør være krav om relevant arbeidserfaring som sykepleier før man kan spesialisere seg.

Powered by Labrador CMS