Fortsett å sikre studentvelferden, Jonas!

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er ingen tvil om at regjeringen Støre har prioritert studenter og studentvelferd i de to forrige statsbudsjettene. Med økninger i studiestøtta på henholdsvis 7 prosent og 10 prosent har studentene blitt prioritert i de to siste statsbudsjettene. Likevel har vi ikke gått i pluss. Økningen på 7 prosent ble fort spist opp av en inflasjon ute av kontroll, og vi trenger en spåkule for å vite hvor mye som står igjen av økningen på 10 prosent når den trer i kraft i august 2024.

Hva er den langsiktige løsningen på at økning i studiestøtte stadig vekk spises opp av prisvekst? Hvordan kan også studentene oppleve forutsigbarhet i at vi får være med på velferdsløftene i samfunnet?

budsjettkonferanse

Krever kunnskapsløft i stats­budsjettet: — Kuttene rammer handlings­rommet

Svaret ligger i grunnbeløpet i folketrygden (G). G er en sats mange av våre velferdsgoder er regulert etter. NSOs krav for en bærekraftig studentøkonomi er en studiestøtte tilsvarende 1,5 G som også er knyttet til grunnbeløpet. Ved en slik ordning vil ikke bare studiestøtten øke, men studenter slipper også å være en salderingspost i hvert statsbudsjett.

Hadde studiestøtten blitt justert basert på G, hadde kjøpekraften vår vært sikret også neste år, og i årene som kommer. Studentene vil slippe å havne bakpå. Spenningen rundt hvilke økonomiske premisser studenter vil leve under i årene som kommer vil bli langt lavere, både for politikerne som styrer pengekassen, og for oss studenter.

Debatt ● Oline Sæther

Studiestøtta har tatt et stort skritt — men det er langt å gå til 1.5 G

Dagens problem er at lik rett, mulighet og tilgang til utdanning må forhandles om hvert eneste år. Dette spiller verken studentene eller politikerne gode.

Løsningen er todelt — det handler om forutsigbarhet i studiefinansieringen, men også om at studiestøtten også må opp. Studiebarometeret 2024 viser at studenter fortsetter å jobbe nok til at det går utover faglig tidsbruk. Studenter som jobber, jobber i gjennomsnitt 14,3 timer i uken. Samtidig ser vi at faglig tidsbruk fortsetter sin nedadgående kurve. Det er bare så mange timer i uken, men studentlivet skal også være mer enn å pendle mellom lesesalen og kassaapparatet. 

Å være student skal være mer enn å bekymre seg for om hverdagen ved siden av studiet går opp: både økonomisk, psykisk eller sosialt. Dersom du som leser har vært student, kan du forhåpentligvis tenke tilbake på en studietid preget av sene kvelder på studenthuset, mange engasjerte timer i foreningslivet og morsomme aktiviteter gjennom studentidretten. Ja, kanskje måtte du ta en vakt på dagligvarebutikken, men tiden utenfor lesesalen var først og fremst tid som var din egen, og tid du kunne bruke på å utforske alle livets morsomme sider. 

Alle mennesker har behov for fritid der hodet og kropp kan brukes til annet enn nødvendig arbeid — det gjelder også dagens studenter.

Debatt ● Lise Lyngsnes Randeberg og Oline Sæther

Akademikerne og NSO: Hvor er bakkekontakten, Arbeiderpartiet?

Det er dette vi ønsker for vår studietid — tid til å både prioritere studiene og tid til å gjøre meningsfylte fritidsaktiviteter. Derfor trenger vi ikke bare en økt studiestøtte, men også er mer forutsigbar studiestøtte. Dette oppnår vi kun på en måte, nemlig ved å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G). Å knytte studiestøtten til G vil sikre at også oss studenter kan være med på den generelle velferdsøkningen vi opplever i samfunnet, på lik linje som andre.

I en tid der utdanning og kompetanse er en viktig del av vår nasjonale beredskap, håper vi regjeringen ser det samme behovet som vi gjør. Når Jonas og Trygve samler regjeringen til budsjettkonferanse, forventer vi at de prioriterer fortsatt økt studiestøtte i neste års budsjett.

studiebarometeret

Studentene bruker rekord­lite tid på studiene, men jobber stadig mer