Frykter for forsknings­senterets fram­tid:  — Fravær av sunt bondevett

— Vi har helt siden starten i 2017 vært lavt bemannet her ved Universitetet i Oslo (UiO). Når min nærmeste medarbeider her går av med pensjon, noe som kan skje om tre måneder, vil jeg være den eneste faste ansatte igjen, sier fysikkprofessor Eirik Grude Flekkøy til Khrono.

Han er nestleder for SFF PoreLab, som er et senter for fremragende forskning (SFF) med finansering fra Norges forskningsråd, og et samarbeid mellom UiO og NTNU.

Lederen for senteret, professor Alex Hansen ved NTNU, skriver i et debattinnlegg i Khrono at vesentlige deler av senterets aktivitet nå trues.

— Ved NTNU har moderinstitusjonen tilført flere faste stillinger som har ført til en videre oppblomstring av fagmiljøet. Dette har vært en suksesshistorie, som på sikt har ført til flere ERC-bevilgninger og en vekst av et allerede sterkt fagmiljø. Det er derfor overraskende at Fysisk Institutt ved UiO har valgt å gå i stikk motsatt retning. Der styres miljøet, som utgjør den ene halvdelen av senteret, mot en reduksjon av antall faste stillinger, skriver senterlederen.

Debatt ● Alex Hansen

SFF-miljø ved UiO styres mot nedleggelse

— Har fått alt vi har bedt om

Hansen sier til Khrono at de opplever at Universitetet i Oslo ikke ønsker å diskutere veien videre, og at de derfor velger å gå ut i media.

— Ved NTNU har vi fått alt vi har bedt om, med flere faste stillinger og professorater knyttet til senteret. I Oslo har det hele tiden kun vært to ansatte, og når den ene nå går av med pensjon, vil det bare være én igjen, sier Hansen.

Tallenes klare tale er at det per i dag er to faste stillinger i Oslo, 15 stipendiater i midlertidige stillinger og en masterstudent. Til sammenligning er det ved NTNU fem faste vitenskapelig ansatte og 16 doktorgradsstipendiater.

Den ene faste ansatte som til slutt vil være igjen i Oslo, er altså Eirik Grude Flekkøy.

— Slik vi forstår det, går det mot en styrt nedleggelse i løpet av senterperioden, som varer til august 2028. Vi må jo si at vi er litt overrasket over at det å bli SFF nå ser ut til å være den sikre død, sier Flekkøy til Khrono.

Han viser til Forskningsrådets intensjon når det gjelder sentre for fremragende forskning, som blant annet er å styrke fagmiljøene, samt å sikre dem et sterkt etterliv.

— Vi har fått noen få stipendiatstillinger, men ingen faste stillinger, noe som innebærer en styrt avvikling, sier Flekkøy.

— Det virker som et fravær av sunt bondevett å legge ned en virksomhet som siden slutten av 1980-tallet har hentet inn flere hundre millioner kroner i eksterne midler til UiO. Bonden som slakter sine beste melkekyr for å spare penger, vil fort få en liten gård. Bare i 2025 hentet PoreLab inn 23 millioner kroner i eksterne midler, fortsetter han.

ERC ADVANCED GRANT

Nå gir EU 28 millioner kroner til NTNU-professoren

— Braksuksess

Flekkøy er tydelig på at forskning innenfor fysikkfeltet på lang sikt er helt avhengig av faste stillinger både på den eksperimentelle og teoretiske virksomheten.

— Vi er avhengige av faste ansatte eksperimentalister for å opprettholde miljøet på sikt, understreker han.

I likhet med Alex Hansen mener Flekkøy at SFF PoreLab har vært en braksuksess, både vitenskapelig og økonomisk.

— Vi arbeider med bærekraftsrelevante problemstillinger der vi har hatt flere gjennombrudd. Vi arbeider i et empirisk fag, og den forestående nedbemanningen, dersom vår vertsinstitusjon ikke skifter kurs — vil avslutte den eksperimentelle kjernevirksomheten i PoreLab, altså hele senteret, som SFF-prosjektet bygger på. PoreLab vil over sin 10-årsperioden ha kostet samfunnet 280 millioner kroner, forteller Flekkøy.

Han frykter nå at det sterke fysikkfagmiljøet ved UiO, som har eksistert helt siden 1980-tallet, kan nedlegges ved senterslutt i 2028 som følge av den forestående nedbemanningen.

— Hva håper dere blir utfallet av å lufte denne situasjonen i media?

— Vi håper i hvert fall at dette kan danne grunnlag for en bredere debatt og undersøkelse om hvordan offentlige toppforskningsmidler blir brukt og bør brukes. Gitt de store kuttene i Forsknings-Norge kan det være flere SFF-er og SFI-er som står i lignende situasjoner som vår, svarer fysikkprofessoren.

Forskningsrådet er fornøyde

I en e-post til Khrono opplyser Forskningsrådet at SFF-ordningen gir Norges fremste vitenskapelige miljøer betydelig langsiktig finansiering for å flytte den internasjonale forskningsfronten, være nyskapende og grensesprengende. 

I dette ligger det også en forventning om at sentrene skal ha betydning for utviklingen av norsk forskning, for forskningssystemet og institusjonene også utover senterets levetid på 10 år.

«Hovedansvaret for dette ligger hos vertsinstitusjonene og eventuelle samarbeidspartnere. Forskningsrådet har tydeliggjort ansvaret i krav og retningslinjer i utlysningen av SFF VI som hadde søknadsfrist i november 2025. Samtidig understreker Forskningsrådets institusjonenes ansvar og frihet til å foreta egne prioriteringer i tråd med strategier og handlingsrom, og vi forholder oss til kontrakten vi har for det enkelte SFF», heter det i e-posten.

Områdedirektør for forskningssystemet og internasjonalisering i Forskningsrådet, Benedicte Løseth, sier til Khrono at Forskningsrådet er veldig fornøyd med resultatene SFF PoreLab har oppnådd så langt.

— Vi har periodisk kontakt med alle SFF-ene som del av vår kontraktsoppfølging. Vi oppfordrer alle sentre og vertsinstitusjoner til å ta direkte kontakt med oss hvis det er behov for mer dialog, sier hun.

Senter for fremragende forskning

Rekordmange søker om status som fremragende

Dette svarer UiO

Instituttleder på Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo, Susanne Viefers, sier til Khrono at hun er lei seg for at det må holdes igjen på stillinger til PoreLab-senteret ved UiO.

— PoreLab er utvilsomt et eksellent forskningsmiljø, og vi er stolte av den gode forskningen som gjøres der. Den økonomiske situasjonen ved instituttet, fakultetet og i hele sektoren har vært svært krevende de siste årene på grunn av minkende bevilgninger, og instituttet er for tiden langt unna økonomisk handlingsrom for nye vitenskapelige stillinger, sier Viefers.

Hun legger til at det ved Fysisk institutt er flere fremragende, ledende fagmiljøer med prekære, udekkede stillingsbehov.

— Vi jobber derfor aktivt med gode prosesser og tydelige prioriteringskriterier til den dagen det forhåpentligvis blir mulig å lyse ut en eller flere stillinger, sier hun.

Også hun viser til Forskningsrådets retningslinjer, der det står at vertsinstitusjonen skal ha planer for sin eventuelle støtte til senteret for de første tre årene etter at Forskningsrådets senterstøtte avsluttes.

— Fysisk institutt verdsetter den fremragende forskningen som gjøres ved senteret, og sammen vil vi finne gode måter å støtte aktiviteten også etter senterets avslutning, innenfor instituttets økonomiske handlingsrom.

— Videre støtte innebærer ikke nødvendigvis utlysning av faste stillinger. For øvrig vil ingen nåværende faste ansatte på senteret nå pensjonsalder innen utgangen av denne treårsperioden etter senterets avslutning, sier Vieferst.

— For rusk å regne

Eirik Grude Flekkøy har fått lese hva instituttlederen har svart Khrono.

— Det er bare trist. Det viser at det er behov for administrative endringer som beskytter SFF-ene mot instituttøkonomiske svingninger, sier han.

Alex Hansen ved NTNU mener det er feil at ingen ved UiO når aldersgrensen ved senterets levetid.

— Økonomien er ikke det store fikenbladet i denne sammenheng. I et institutt-budsjett på flere titalls millioner er én stilling for rusk å regne, spesielt når stillingen genererer mye eksterne midler, sier senterlederen.

sentre for fremragende utdanning

— Hva er poenget med skriftlige kontrakter når staten når som helst kan gå bort fra det vi har avtalt?