Debatt ● Alex Hansen

SFF-miljø ved UiO styres mot nedleggelse

Det er problematisk når store offentlige SFF-bevilgninger ikke blir brukt i tråd med intensjonen: å bygge opp, styrke og ivareta internasjonalt ledende fagmiljøer, også på lang sikt. Det trengs bedre styring fra Forskningsrådets side av fakultetenes fordelingspolitikk.

La de fremtidige SFF VI-bevilgningene betinges av en den evnen institusjonene har hatt til å styrke de sentrene som de allerede er vertskap for, mener forfatteren. — Det vil enkelt la seg gjøre via evalueringer fra fakultets- og senterledelse.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ved UiO står SFF IV-senteret PoreLab ovenfor nedbemanning og vesentlige deler av senterets aktivitet trues. Dette er stikk i strid med Forskningsrådets retningslinjer om styrking av SFF-miljøenes forskningsaktivitet, og det synliggjør et behov for en bedre styring fra Forskningsrådets side av fakultetenes fordelingspolitikk.

Som leder for PoreLab må jeg si ifra selv om UiO ikke er min institusjon. Vår kontrakt med NFR er for et delt senter og mitt ansvar gjelder hele senteret.

PoreLab er et fysikkbasert SFF IV-senter som så langt har oppfylt alle suksesskriterier via en jevn strøm av vitenskapelige publikasjoner, mange i topptidsskrifter, rikelig ekstern finansieringer utover grunnbevilgningen og populærvitenskapelig formidling i mange medier. 

Vi tiltrekker oss toppfolk fra et internasjonalt miljø der PoreLab har en ledende rolle, og vi forvalter en fagtradisjon som har stått sterkt siden 1980 tallet. Ved UiO kom miljøet ut på topp i den nasjonale EVALNAT 2024 evalueringen.

Ved NTNU har moderinstitusjonen tilført flere faste stillinger som har ført til en videre oppblomstring av fagmiljøet. Dette har vært en suksesshistorie, som på sikt har ført til flere ERC-bevilgninger og en vekst av et allerede sterkt fagmiljø. 

Det er derfor overraskende at Fysisk institutt ved UiO har valgt å gå i stikk motsatt retning. 

Der styres miljøet, som utgjør den ene halvdelen av senteret, mot en reduksjon av antall faste stillinger, som når den finner sted, vil levne den eksperimentelle aktiviteten uten fast ansatt ledelse. Dette er en nøkkelaktivitet i senteret og en sentral komponent i det prosjektet Forskningsrådet finansierer.

Det tar lang tid å bygge opp internasjonalt ledende miljøer, ikke bare i Norge, men også i alle andre land. Men det kan gå fort å bygge dem ned. Konsekvensene av UiOs pågående nedbemanning av PoreLab vil være at stipendiater kommer til å slite i møte med mangelfull veiledning og at senteret vil miste sin nåværende attraksjonsverdi i forhold til internasjonal topp-kompetanse

Det har kommet vesentlige kutt i statlige bevilgninger til fakultetene, og det er dermed forståelig at det kan være fristende å bruke av eksterne midler til å dekke opp ulike økonomiske behov på institutt og fakultetsnivå hvor ledelsen står under et betydelig press for å få endene til å møtes. 

Det er likevel problematisk når store offentlige bevilgninger ikke blir brukt i tråd med intensjonene, som i SFF-enes tilfelle er å bygge opp, styrke og ivareta internasjonalt ledende fagmiljøer, også på lang sikt.

I de nye retningslinjene fra Forskningsrådet for den vordende generasjonen av SFF VI-sentre stilles det nå tydeligere betingelser enn tidligere for vertsinstitusjonens egeninnsats: Innen det tegnes kontrakt for den siste delen av senterperioden må vertsinstitusjonene nå redegjøre for hvordan sentrenes etterliv skal ivaretas og deres forskningsaktivitet styrkes, bl.a. gjennom eventuell økning i antall faste stillinger i deres felt.

Dette er vesentlig skritt i riktig retning, som kan bidra til å hindre at store offentlige investeringer mislykkes fordi mottagerne har sett bedre bruk av pengene på andre formål. Likevel har disse skjerpede retningslinjene liten tilbakevirkende kraft. 

For å sikre at de eksisterende bevilgningene forvaltes i tråd med intensjonene vil det være et alternativ å kvalitetssikre vertsinstitusjonens forvaltning av SFF-midlene ved å evaluere deres styrking av SFF IV og SFF V sentrene. 

En mulighet vil i den sammenheng være å la de fremtidige SFF VI-bevilgningene betinges av en den evnen institusjonene har hatt til å styrke de sentrene som de allerede er vertskap for. Det vil enkelt la seg gjøre via evalueringer fra fakultets- og senterledelse.

Powered by Labrador CMS