instituttsektoren

Stiller spørsmål ved forsknings­instituttenes omstillings­vilje

— Målet er ikke å «redde» instituttsektoren, vi skal øke Norges konkurransekraft og god bruk av forskning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

Sigrun Aasland (til venstre) mener det er tankevekkende at samarbeidet mellom instituttsektoren og næringslivet har en nedadgående tendens. Mandag møter hun forskningsinstituttene på deres årskonferanse. Her er hun sammen med statssekretær Marte Gerhardsen i Forsvarsdepartementet.
Publisert Sist oppdatert

Regjeringen skal lage en ny strategi for instituttsektoren og har bedt om innspill som hadde høringsfrist 1. februar. Den nye strategien kommer til høsten.

FAKTA

Instituttsektoren i Norge

  • I Norge jobber om lag 97.000 personer med forskning og utviklingsarbeid, fordelt på fire sektorer: universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren, næringslivet og helseforetakene.
  • I 2023 utgjorde forsknings- og utviklingsarbeidet i instituttsektoren 17,8 milliarder kroner, og det ble til sammen utført nærmere 10.500 FoU-årsverk.
  • I 2023 foregikk om lag 19 prosent av all FoU i Norge i instituttsektoren.
  • Det er for tiden 33 institutter som får grunnbevilgning fra fire departementer via Forskningsrådet. I tillegg kommer Simula som er eid av Kunnskapsdepartementet. 
  • Det er også 11 forvaltningsorganer der noen har forskning som hovedformål, mens andre har det som en liten eller stor del av virksomheten. I Strategi for helhetlig instituttpolitikk er instituttpolitikk avgrenset til disse instituttgruppene, som for tiden omfatter 45 institutter og står for om lag 6550 årsverk.
  • Sektoren består både av stiftelser, aksjeselskaper, statlige forskningsinstitutter og forvaltningsorganer. Inntektskildene, målt som andel av grunnbevilgningen samt bidrags- og oppdragsinntekter, varierer også fra institutt til institutt. 
  • De siste årene har det imidlertid kommet frem at oppdragsinntektene fra næringslivet har hatt en synkende trend. Dette kan bidra til å sette instituttsektoren under press. 

Kilde: Kunnskapsdepartementet og forskningsmeldingen: Meld. St. 14 (2024—2025) Sikker kunnskap i en usikker verden

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) mener innspillene de har mottatt fra instituttene i høringen er nokså konservative.

— Instituttsektoren sier selv de er omstillingsdyktige, men vi mener innspillene vi har fått er nokså konservative, sa Aasland i en tale tidligere i vår på et møte der innspillene ble gjennomgått.

Hun innledet også med å si:

— Målet med denne gjennomgangen er å bidra til omstilling, konkurransekraft og god bruk av forskning i Norge — ikke å «redde» instituttsektoren.

Vil ikke utdype nå

Khrono har bedt Aasland om å utdype synspunktene før Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) sin årskonferanse åpner i dag, mandag 11. mai. Der er regjeringens gjennomgang av instituttsektoren tema, og statsråden skal innlede.

— Statsråden kommer til å utdype dette på mandag, og hun takker nei til å gå nærmere inn i dette i forkant, skriver Kunnskapsdepartementet til Khrono.

På årskonferansen skal det diskuteres hvordan forskningsinstituttene kan bidra til å løse Norges kunnskapsbehov, hvordan forskningssamarbeid kan styrkes og hvordan den geopolitiske situasjonen påvirker kunnskapsbehovene og vilkårene for forskning.

Fire områder som er viktig

I forkant av konferansen utfordrer daglig leder for FFA, Agnes Landstad, statsråden på flere punkter. 

— Regjeringens nye instituttstrategi bør utvikles som en del av et mer helhetlig forskningssystem, der kunnskap raskere tas i bruk i næringsliv, offentlig sektor og politikkutvikling, sier Landstad.

I et debattinnlegg i Khrono trekker hun fram fire områder som FFA mener regjeringens strategi må svare ut for å utnytte instituttenes potensial og bidrag til samfunnets behov enda bedre. De fire punktene er: 

FFA mener forskningsinstituttenes avgjørende rolle i et helhetlig forskningssystem må anerkjennes. 

Det etterlyses en bærekraftig finansieringsmodell for norske forskningsinstitutter.

Offentlig sektor må gis mulighet til å nyttiggjøre seg forskning mer systematisk, for eksempel i politikkutforming og store investeringer.

Og det må etableres et bedre samspill for å utvikle forskningssystemet.

Aasland: — Tankevekkende

I sin tale på innspillsmøtet om instituttgjennomgangen tidligere i vår trakk Aasland fram at næringslivets egen forskning øker, og at dette er utelukkende positivt. 

— Men at samarbeidet med instituttsektoren har en nedadgående tendens, er tankevekkende. Instituttsektorens inntekter fra offentlige kilder har økt, mens inntektene fra næringslivet har gått ned. Spesielt ser vi nedgang i oppdrag fra næringslivet. Vi ser heller ingen økning i oppdragsinntekter fra det offentlige, sa Aasland.

Hun stilte også flere spørsmål etter at departementet har sett på innspillene de har fått:

Taler ikke utviklingen og behovene for at det også må skje endringer i instituttsektoren?

Hvordan komplementerer instituttene det øvrige forskningssystemet?

Er strukturen i instituttsektoren tilpasset en situasjon med stadig flere komplekse og tverrsektorielle samfunnsbehov?

— Ikke kontroversielt for oss

Agnes Landstad sier på sin side at de er helt enige med statsråden i at denne gjennomgangen ikke skal handle om å redde instituttsektoren.

— Vår sektor er til for å være en strategisk ressurs og katalysator, å være med på å sikre Norges omstilling, bærekraft, vår beredskapsevne og konkurransekraft gjennom forskning som tas raskt i bruk. Så dette er ikke kontroversielt for oss, sier Landstad.

— Viktigste spørsmål da blir likevel hva som skal til for at instituttsektoren fortsatt skal være rustet for å gjennomføre et slikt samfunnsoppdrag. Hva skal til for at forskningsinstituttene skal bidra enda mer effektivt til å løse samfunnets behov, slik man ønsker seg, sier Landstad.

Hun mener dagens strategi for instituttsektoren er godt formulert, men at den ikke er så godt operasjonalisert.

— Vi trenger en bærekraftig finansieringsmodell for sektoren, og dette er problemstillinger som trengs å diskuteres. Forskningsinstituttene har samfunnsviktig og uavhengig forskningskompetanse, infrastruktur og data, innsikt i næringsliv og offentlig virksomhet, samt samarbeidsrelasjoner nasjonalt og internasjonalt. Den bør i større grad tas i bruk for å styrke omstilling, bærekraft, beredskap og politikkutvikling, sier hun.

Landstad peker på at man overfor det private næringslivet har utviklet både planer og strategi og mål for aktivitet innen forskning og utvikling.

— Men for offentlig sektor mener vi det er behov for å tilgjengeliggjøre forskningssamarbeid bedre, og kanskje særlig gjelder dette kommunesektoren, sier Landstad. 

— Det mangler en systematikk og virkemidler for hvordan offentlig sektor skal ta i bruk forskning i sitt omstillingsarbeid, og også skalere og spre forskning til andre. Instituttene er vant til å arbeide sammen med de som eier behovene og ønsker å være en lagspiller i slike prosesser, men da må kommunene få muligheten, sier Landstad, og legger til:

— Vårt bakteppe er: Samfunnet har behov for uavhengig og kvalitetssikret forskning som tas i bruk og spres.

Utfordrer offentlig sektor

Daglig leder for instituttsektoren (FFA), Agnes Landstad.

FFA og Agnes Landstad er opptatt av at både næringslivet og offentlig sektor skal gjennom store omstillinger de neste tiårene: Bedriftenes samarbeid med forskningsinstitutter er godt utviklet og bør styrkes for å øke omstillingstakt og konkurranseevne. Landstad trekker fram at kommunene også må finne nye løsninger for velferdstjenester, staten skal digitalisere og effektivisere, og forsvars- og beredskapssektorene må bygge kapasitet raskt.

— Da bør forskning være en integrert del av politikkutvikling, reformer og store investeringer. Det trengs sterkere virkemidler for samarbeid mellom offentlig sektor og forskningsmiljøene, skriver Landstad i debattinnlegget i Khrono.

FFA mener også at det ved store reformer og regelverksendringer bør være åpent hvilket forskningsgrunnlag beslutningene bygger på. 

— For eksempel slik at når staten investerer over én milliard kroner, bør Stortinget kreve integrert forskning med fortløpende evaluering og forventning om gevinstrealisering. Statens standardavtale for forskning må tas i bruk for å sikre kvalitet og uavhengighet, skriver Landstad.

Powered by Labrador CMS