Frykter karakter­snittet vil falle en karakter med to sensorer

De siste endringene i universitets- og høgskoleloven (UH-loven) trådte i kraft 1. august 2021.

En av endringene i loven er den omdiskuterte tosensorordningen, der det er krav om ekstern sensor på alle eksamener. Denne lovendringen får virkning fra studieåret 2022/23.

Flere er bekymret for at ressursene denne delen av UH-loven vil legge beslag på, vil føre til et dårligere utdanningstilbud og lavere kvalitet på utdanningene.

Mette Langaas, professor i statistikk og nestleder for utdanning ved Institutt for matematiske fag (IMF) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), er en av dem.

— Studentene ender opp med et dårligere undervisningstilbud og kun eksamener som er hundre prosent tellende. Jeg tror ikke sluttbildet for studentene er godt, sier Langaas til Khrono.

LES OGSÅ

Regjeringen vil ha to sensorer. Flere universiteter er misfor­nøyde med at de selv må ta regningen

— Det er nå det skjer

Ved NTNU nærmer fristen for å lage nye juridisk bindende emnebeskrivelser seg og innen 1. desember må nye emnebeskrivelser være utarbeidet på instituttnivå.

— Det er nå det skjer, sier Mette Langaas.

Tidligere i år vedtok også universitetsstyret ved NTNU å fjerne mappevurdering fra høsten 2022. Dette sammenfaller i tid med når den nye UH-loven trer i kraft.

— I mange emner har vi lurt inn en slags standpunktkarakter med mappevurdering, sier Langaas.

les også

90 prosent av studentene fikk toppkarakter

Langaas spår også at deleksamener ikke vil la seg gjennomføre når kravet om to sensorer trer i kraft. At det kun blir én vurdering vil være svært negativt for studentene.

— Vi har ikke råd til å gjennomføre delvurderingen med flere sensorer. Det er ikke nok folk i Norge til å ta den jobben. Alt studentene får nå blir hundre prosent-eksamen.

Langaas sier at ved NTNU har man i noen grunnemner hatt en positivt tellende semesterprøve eller positivt tellende øvinger.

— Disse faller nå bort, og dermed vil karaktersnittet trolig falle med omtrent en karakter i disse grunnemnene, sier Langaas.

les også

Katharina fikk tre ulike karakterer på samme eksamen

Flere årsverk

Ved institutt for matematiske fag har de omtrent 20.000 skriftlige eksamener hvert år. En ekstra sensor på hver eksamen vil kunne koste tilsvarende fem-seks årsverk.

— Dette har vi ikke fått penger til, sier Langaas.

Dette tror hun, uavhengig av hvordan loven tolkes, vil gå negativt utover studentenes undervisningstilbud.

— Hvis de for eksempel åpner for at en kollega på samme institutt kan være sensor nummer to, da må vi kanskje selv gjøre dette arbeidet som blir seks årsverk. Det må vi gjøre istedenfor å utvikle god undervisning for studentene.

Ved NTNU skal også et utvalg se på hvem denne sensor nummer to kan være.

— Jeg ser ikke at det er noe håp for en god løsning på kravet om dobbel sensur. Studentene vil helt klart få et undervisningstilbud av redusert kvalitet.

Debatt ● Thea bjørnland og mette langaas

Riktig karakter med dobbel sensur?

NSO: Sikrer rettsikkerheten

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Tuva Todnem Lund, tror tosensorordningen er et viktig grep for å sikre studentenes rettigheter, men skulle gjerne sett ekstra finansiering til institusjonene.

— Det bør følge med midler, det er noe vi også har bedt om, sier Lund til Khrono.

— Dette er et system som skal gjelde for alle som leverer inn en eksamen. Det er viktig at riktig karakter blir sikra fra første sensur, fortsetter hun.

— Flere er bekymret for at manglende ressurser til to sensorer vil gå ut over kvaliteten på utdanningen. Betyr dette at studentenes rettssikkerhet trumfer studiekvaliteten?

— Jeg mener begge deler er veldig viktig. Nå må institusjonene finne gode måter å gi karakterer på, som ikke går på bekostning av rettsikkerheten til studentene. Her må kanskje institusjonene tenke litt nytt og aspirerende, det har jeg trua på at de får til, sier Lund.

Lund trekker fram at flere studenter opplever å få helt forskjellige karakterer etter å ha klaget og fått en ny vurdering. NSO ønsker heller å sikre at karakteren vurderes riktig i første sensurledd.

— Vi har tillit til at universitetene og høgskolene klarer å ta i bruk de ressursene de har, og finne gode løsninger for dette, sier NSO-lederen.

Debatt ● Patric Wallin

Problemet med karakterene - hvorfor én eller to sensorer er feil spørsmål

Gikk mot NSO

Andreas Knudsen Sund er leder av Studenttinget ved NTNU, som stilte seg mot NSO i spørsmålet rundt tosensorordningen. Sund sier at de var enige med NSO på ett punkt, og det var at tosensorordningen krever ekstra finansiering.

— Men om man ser videre er det en del problemer. Selv med ekstra finansiering er det begrenset med folk som driver med fagområdene og det er allerede pressa hvilke andre oppgaver de faglige ansatte har.

Sund tror, i likhet med Langaas, at det blir vanskelig å få til gode vurderingsformer, for eksempel flere mindre vurderinger, kontra en sluttvurdering. Han tror at det kan føre til endret vurderingsform og mer flersvarsoppgaver, fordi de er enklere å rette.

— Det betyr ikke at vi er fullstendig mot bruk av to sensorer, men det er måten det er blitt innført på. Det er nok mange fag der man kunne tjent på det, men når alle fag skal ha det blir det mer problematisk, sier han, og legger til:

— Hvis man vil øke studiekvaliteten og sikre kvaliteten på vurderingene finnes det nok bedre måter å prioritere ressursene enn dette.

LES OGSÅ

Ikke alle studenter støtter løsning med to sensorer

— Begrenset tidsramme

Sund trekker fram at det er de samme menneskene som står for mesteparten av arbeidet i emnene.

— De har en begrenset tidsramme, og dette vil gjøre at de må prioritere ekstra tid på dette, sier han.

— Det skal også bli sagt at denne tosensorordningen er vedtatt og vil tre i kraft fra neste høst. Det er viktig at universitetene og høgskolene gjør en så god jobb som mulig for at det ikke går negativt utover studentene, fortsetter Sund.

Sund understreker at han ikke ønsker at NSO skal bli en syndebukk for at tosensorordningen ble en realitet.

Debatt ● Christian Jørgensen

Kjenner studentene konsekvensene med to sensorer?

— Nå var vi uenige med NSO i dette, men noen i sektoren vil gi NSO all skylden for at dette ble vedtatt. Det ble enstemmig vedtatt på Stortinget, og flere av institusjonene kom med høringsuttalelser som var positive til lovendringen.

Endringslogg. Fredag 12.11.2021, kl 12.20: Opplysninger om når endringer i uh-loven har trådt i kraft er korrigert.