Generell kjønnskvotering i Forskningsrådet skal fases ut

Forskningsrådet har praktisert moderat kjønnskvotering ved søknadsbehandling i flere år. 

Bakgrunnen er at det blant søkerne til ulike utlysninger har vært flere mannlige enn kvinnelige prosjektledere.

Tiltaket har blitt brukt helt på slutten av prosessen. 

Hvis to prosjekter ellers står helt likt på de andre kriteriene, vinner prosjektet som har en prosjektleder av det underrepresenterte kjønn.

Dette har vært brukt i flere, men ikke alle, utlysninger. Fripro har blant annet hatt en slik moderat kjønnskvotering.

Skal skjerpe inn kravene 

Nå skal Forskningsrådet stramme inn praksisen. Det skal ikke slutte med moderat kjønnskvotering, men skjerpe inn kravene for når det er tillatt. 

For å bruke moderat kjønnskvotering må det i fremtiden ligge et konkret og dokumentert behov til grunn.

I Forskningsrådets nye plan for kjønnsbalanse, som Forskningsrådets porteføljestyre for forskningssystemet behandlet i september, heter det:

«Moderat kjønnskvotering som generell praksis i forbindelse med søknadsbehandling fases ut.»

Planen er ikke endelig godkjent, men skal behandles av Forskningsrådets styre 23. oktober.

I planen vises det til en gjennomgang av Forskningsrådets praksis som konkluderer med at kjønnskvotering «både må være midlertidig og kun benyttes når det er dokumentert stor ubalanse i et presist og avgrenset område».

Og videre:

«Bruk av moderat kjønnskvotering/positiv særbehandling, kan derfor kun gjøres når det foreligger oppdatert statistikk av fordelingen mellom kjønn innenfor tema eller avgrenset område av utlysningen.»

Hvordan dette konkret skal gjøres, har ikke Forskningsrådet laget retningslinjer for ennå.

Forskningsrådet

Ingen effekt av kjønns­tiltak: — Synes vi skal slutte med dette

Dette var ulovlig 

I den juridiske vurderingen tar Forskningsrådet spesielt for seg Fripro-ordningen. Selv om mannlige prosjektledere generelt er overrepresentert, kan det likevel være en ganske stor andel kvinnelige prosjektledere innenfor enkelte temaer, står det i notatet.

Forskningsrådet viser til en sak fra Likestillingsombudet der et kompetanseutviklingsprogram som bare var åpent for kvinner, ble vurdert som ulovlig forskjellsbehandling av menn. Ombudet mente ordningen ikke var egnet til å fremme likestilling fordi den også omfattet fakulteter der kvinner allerede var i flertall.

Konklusjonen er at man ikke kan ha kjønnskvotering for Fripro som helhet, siden Fripro også dekker fagfelt der det allerede er kjønnsbalanse. 

Her er det flest kvinner 

Ordningen med moderat kjønnskvotering «må jevnlig vurderes ut ifra oppdatert statistikk om deltagelse i forhold til kjønn. Dersom det ikke lenger er en stor overvekt av ett kjønn må ordningen opphøre», ifølge notatet. 

Forskningsrådet har kommet fram til at man for kan kjønnskvotere når det ene kjønnet innenfor én faggruppe har utgjort mindre enn 40 prosent det siste året. 

For Fripro som helhet har 35 prosent av søknadene kvinnelige prosjektledere. Men positiv særbehandling blir etter de nye reglene kun mulig innenfor matematikk og IKT (22 prosent kvinner) fysikk og kjemi (20 prosent kvinner) og geo- og ingeniørvitenskap (12 prosent kvinner).

Innenfor humaniora er kvinneandelen 51 prosent, mens samfunnsvitenskap, psykologi og mental helse, human livsvitenskap og biologi alle er på 40-tallet. 

Ingen effekt av kjønnstiltak 

Khrono skrev nylig at Forskningsrådets kjønnstiltak ikke har hatt noen målbar effekt, ifølge en studie fra forskningsinstituttene Nifu og Sintef. 

Det var da snakk om såkalt «kjønnsmainstreaming» som Forskningsrådet innførte i 2012. Tiltaket innebærer at man skal inkludere kjønnsperspektiver i forskningen generelt, heller at det skal forskes på dette generelt, blant annet ved at søkere skal svare på spørsmål om hvordan kjønnsperspektiver er ivaretatt i forskningen. 

Nifu og Sintef og fant at andelen studier med kjønnsperspektiv knapt hadde endret seg siden 2012. 

Søkere, for eksempel til Fripro, har i søknadsskjemaene også blitt bedt om å beskrive «hvordan prosjektet vil bidra til Forskningsrådets generelle målsetting om rekruttering av kvinner til forskning og kjønnsbalanse i prosjektene.»

Studien viser ingen effekt på effekt på kjønnsbalansen blant forskere:

• Andelen prosjekter med kvinnelige prosjektledere steg svakt mellom 2012 og 2019. Men dette henger sammen med en generell vekst i kvinnelige søkere, og skyldes lite trolig Forskningsrådets tiltak, ifølge artikkelen. 
• Andelen kvinnelige forfattere økte i Norge i perioden. Men på artikler finansiert av Forskningsrådet, var det en mindre økning enn i resten av forskningssystemet.

likestilling

Å få barn bidrar til at kvinner dropper hele forsker­karrieren