Glatt og generelt om havforskning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nasjonalkomiteen har formulert ni punkter som de mener skal sørge for at ambisjonene som lå til grunn for FNs havforskningstiår skal nås. Det er grunn til å minne om hva disse ambisjonene var. 

FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling var satsingens formelle navn. Ved tiårets begynnelse var det følgende ti punkter som ble løftet frem av FN som de viktigste, prioriterte utfordringene: 

1. å forstå og bekjempe marin forurensning, 2. beskytte og gjenopprette økosystemer og biologisk mangfold, 3. sørge for bærekraftig mat til den globale befolkningen, 4. utvikle bærekraftig, motstandsdyktig og rettferdig havøkonomi, 5. forstå havbaserte løsninger på klimaendringer, 6. øke samfunnets motstandskraft mot havets og kystens risiko, 7. utvide det globale havobservasjonssystemet på en bærekraftig måte, 8. skape en digital representasjon av havet, 9. ferdigheter, kunnskap, teknologi og deltakelse for alle, 10. gjenopprette menneskehetens forhold til havet.

Debatt ● Nasjonalkomiteen for havforskningstiåret

Nå er vi midtveis i FNs hav­forskningstiår — hva skal til for å nå målene?

Ambisjonene var og er selvsagt gode. De understreker betydningen av å forstå havet som ett. Men ambisjonene er også svært generelle, og til dels motstridende. 

De ti utfordringene viser mest av alt at det er mange ulike interesser og forventninger som knyttes til dette ene, felles havet vi ønsker oss. Det ville ikke vært merkelig om motsetningene mellom disse ambisjonene, og de konkrete, praktiske spenningene i forholdet mellom ulike former for utnyttelse, beskyttelse, vitenskap og politikk, både globalt, nasjonalt og lokalt, ble løftet frem nå, når man gjør opp status midtveis i dette havforskningstiåret.

Det er imidlertid lite som vitner om refleksjoner om slike spenninger i Nasjonalkomiteens prioriterte forslag til hvordan «den stolte havnasjonen Norge» skal bidra til å realisere «havet vi ønsker oss». 

Snarere er spenningene bygget inn i noen glatte og generelle formuleringer, som demonstrerer at veien til havforskningstiårets mål er bred og inkluderende. Alt og alle skal med, fra storindustrien til urfolksinteresser. 

De ni punktene som løftes frem, handler om mer finansiering til både forskning og næringsliv, om å styrke dialog, forbedre koordinering, øke inkludering, optimalisere samarbeid, og styrke kunnskapsoverføring, ikke minst mellom vitenskap, politikk og industri. Mer til mye forskjellig, altså. 

Mange av disse ambisjonene er også selvsagt gode. Men det finnes få tegn til hva slags konkret forskning som skal gjøres, av hvem, og for hvem. Og det er ingenting som tyder på at det kan ligge dype interessemotsetninger under de ulike forventningene til hva havet skal være og bidra med i fremtiden. At slike interessemotsetninger finnes, er det ikke vanskelig å få øye på, for eksempel i de kystnære havområdene. 

Debatt ● Toril Hernes og Geir Huse

Sild, potet og kunstig intelligens

Det er lite i disse prioriteringene som tyder på at det må foretas noen valg, der enkelte interesser og mål prioriteres fremfor andre. Det som presenteres, er mer å regne som en rekke av forskningsfloskler, som vanskelig fortjener betegnelsen prioriteringer.

Selvsagt trengs mer god havforskning. Men vi, og havet, trenger også historiske og kritiske perspektiver. 

Vår forskning på havets lange kunnskapshistorie viser hvordan kunnskap, havforskning, næringsinteresser og politikk har spilt sammen i prosessene som har ledet frem til et hav som vi ikke ønsker oss. Til tross for all kunnskapen som er bygd opp gjennom århundrer, og en betydelig utvikling av havforskning de siste tiårene, er havene nå i krise. Mange former for kunnskap og vitenskap har drevet frem utnyttelsen og forringelse av havet. 

Forringelsen har altså skjedd, ikke fordi vi har manglet kunnskap, men til tross for viten og bevissthet om både virkningene av overfiske, ødeleggelser av økosystemer og forurensning som følge av menneskelige aktiviteter til sjøs. Utslipp, bunntrålingens konsekvenser og overbeskatning av fiskebestander og andre marine arter har vært gjenstand for diskusjon, bekymring, konflikt, regulering og interessekamper over svært lang tid. 

Forholdet mellom forskning og politikk, viten og valg, har midt sagt vært komplisert. Kunnskap gir ingen oppskrift på rette valg og god politikk. Lite tyder på at forholdet mellom forskning, næringsinteresser og politikk vil bli mindre komplekst i fremtiden, uansett hvor luftige og harmoniserende ambisjoner man lager. 

I Nasjonalkomiteens liste skjules spenninger under glatte, friksjonsfrie formuleringer.

Midt i havforskningstiåret er det ikke forskningsfloskler forkledd som prioriteringer som trengs. Konkret forskning og kritiske perspektiver må til for at vi skal forstå at selv den beste vitenskapen kan tjene ulike interesser og mål, og at ikke mer til mye nødvendigvis leder til havet vi ønsker oss.

Debatt ● Lise Øvreås og Sverre Ole Drønen

Dette er den viktigste globale avtalen du antakeligvis ikke har hørt om