En kontrakt med havet for hele verden

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I 2023 ble den internasjonale BBNJ-avtalen, eller Agreement on Marine Biological Diversity of Areas Beyond National Jurisdiction, vedtatt under FNs havrettskonvensjon (UNCLOS — United Nations Convention on the Law of the Sea). 

Avtalen setter søkelys på bevaring og bærekraftig bruk av marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon, som inkluderer det åpne hav og havbunnen i dyphavet. BBNJ-avtalen representerer en milepæl innen internasjonal havforvaltning.

Vi legger akkurat bak oss FNs tredje havkonferanse (UNOC3) i Nice i Frankrike. Dette var en gigantisk konferanse som samlet globale interessenter for å sette søkelys på havet, øke farten i tiltak for et bærekraftig hav og mobilisere alle aktører i arbeidet med havforvaltning og bevaring av havet.

Debatt ● Erik Olsen og Peter Haugan

Havets framtid på den røde løper i Nice

Den 4. juni i år ratifiserte Norge denne avtalen som land nummer 31, som en perfekt opptakt til UNOC3 og flere land har fulgt opp siden da. Ved å ratifisere avtalen tar Norge en ledende rolle i det globale arbeidet med å beskytte verdens hav og sørge for en bærekraftig forvaltning av havets ressurser, ifølge utenriksminister Espen Barth Eide. Avtalen trer i kraft 120 dager etter at den er ratifisert av 60 land.

BBNJ-avtalen dekker fire hovedområder:

• Marine genetiske ressurser, inkludert rettferdig og likeverdig fordeling av ressurser
• Områdebaserte forvaltningsverktøy, bl.a. marine verneområder
• Miljøkonsekvensutredninger
• Kapasitetsbygging og overføring av marin teknologi

Ved Universitetet i Bergen er vi opptatt av havet og har ved flere anledninger deltatt på havkonferansen og satt BBNJ-avtalen på agenda. Dette fordi vi mener avtalen er svært viktig for havets fremtid. Det var derfor svært oppløftende at vi i år kunne se resultater av en global og sterk mobilisering for ratifisering og implementering av BBNJ-avtalen.

Dette mener vi er et historisk viktig skritt for å beskytte marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon. I så henseende mener vi FNs tredje havkonferanse (UNOC3) var en milepæl for internasjonalt havsamarbeid. 

I motsetning til mange tidligere konferanser var denne konferansen mer konkret og handlingsorientert. Det gir oss havforskere og alle som brenner for havet håp!

Debatt ● Geir Ottersen

Havforskning: Menneskelig påvirkning haster mest

Denne gangen var det ikke bare historier om hvor viktig, fascinerende og vakkert havet er. Denne gangen gikk vi lenger enn å beskrive bare havets betydning, og fokuset var nå i større grad på hva vi kan og må gjøre for å beskytte havet i tiden som kommer.

Universitetet i Bergen arrangerte sammen med EU Science Diplomacy Alliance og Plymouth Marine Laboratory (PML) en rundebordskonferanse med internasjonale eksperter den 12. juni under UNOC3 i Nice. Tema for møtet var hvordan vi kan identifisere kunnskapshulene for å bedre kunne implementere og ta i bruk BBNJ-avtalen. 

Her samlet vi verdensledende haveksperter som inkluderte deltagere på tvers av disipliner som naturvitere, jurister og samfunnsvitere samt folk fra politikken og filantroper.

Implementeringen av BBNJ-avtalen nærmer seg nå en ny fase, fordi den sannsynligvis vil bli ratifisert — nå like etter UNOC3 er man oppe i 50 land som har signert. Selv om dette er svært positivt må vi på ingen måte undervurdere de store utfordringene som ligger foran oss. 

Hovedspørsmålet er hvilke bevis, hvilke ekspertise og hvilke vitenskaper vi trenger i tiden som kommer for å kunne forvalte dette enorme området av havet som skal ratifiseres.

Som arrangør for denne rundebordskonferansen er vi oppstemt og optimistisk med tanke på alle de fantastisk kunnskapsrike og engasjerte ekspertene vi klarte å samle rundt bordet, samtidig som det er viktig at vi ikke må undervurdere de enorme utfordringene vi står overfor.

Diskusjonene på UNOC3 i Nice denne uken har forsterket hvor viktig det er å implementere BBNJ-avtalen for å håndtere det stadig økende tempoet i havforringelsen og behovet for koordinert internasjonal handling. Det er også nå et større fokus som skifter mot implementering og utfordringene og mulighetene dette gir for det vitenskapelige samfunnet.

Debatt ● 11 forskere

Økosystemet i Oslofjorden kollapser — vi trenger tiltak

Under diskusjonen kom det frem at vi fremdeles har betydelige hull i vår kunnskap om havet, med bare 30 prosent av havbunnen kartlagt. I tillegg er det en geografisk skjevhet som favoriserer kunnskap fra den nordlige halvkule. Globalt har vi kun visuelt observert 0,01 prosent av havbunnen. 

Det er regionale forskjeller i hvordan vitenskap utføres og hvilke områder som studeres, derfor er integrering av urfolkskunnskap med vestlig vitenskap viktig.

Dagens utfordrende geopolitiske situasjon betyr at vitenskapen i større grad må være lydhør for beslutningstakernes behov og den geopolitiske virkeligheten. Vi må derfor også bygge kapasitet for implementering slik at alle aktører utrustes til å handle.

Diskusjonen rundt bordet i Nice var svært verdifull, og den fremhevet at fortsatt utvikling av marinvitenskap er avgjørende for en vellykket implementering av traktaten. Den understreket også behovet for å innlemme et bredt spekter av ekspertise fra naturvitenskap til samfunnsvitenskap og jus, samt viktigheten av å inkludere og høre på havforskere som er tidlig i karrieren, finanseksperter og representanter for samfunnsgrupper, inkludert små øystater i utvikling.

Debatt ● Brekke, Furevik og Koc

Vi kan forebygge taktikkeri i Arktis

Skal Norge fremdeles være verdensledende innen havforvaltning er det viktig at vi er vårt ansvar bevisst og arbeider systematisk for å fremme dette. Vi har bare ett hav og det må vi ivareta på en forsvarlig måte. Havretten er grunnloven for havet. Derfor blir iverksetting av UNCLOS og operative instrumenter som BBNJ nøkkelen til å beskytte havets ressurser.

Vi trenger mer havforskning og mer data om havet, derfor blir havobservasjon en kritisk infrastruktur også i tiden som kommer. 

Myndigheter og privat sektor må bidra med å samle inn og dele havdata. De data som samles må også deles fritt slik at alle som trenger kan få tak i disse datasettene. Uten pålitelige havdata kan vi ikke beskytte økosystemer, bygge bærekraftige økonomier eller handle troverdig mot klimaet.

Klimakrisen og biodiversitetskrisen henger sammen. Uten havet kan vi ikke løse klimakrisen, stoppe tapet av biologisk mangfold eller lykkes med den grønne omstillingen. Vi trenger derfor umiddelbar, kollektiv handling for å styrke havforvaltningen. Selv om det er mye å være stolt av, er arbeidet vårt langt fra over.

Det var mye som ble sagt under UNOC3, og umulig å gjengi alle uttalelsene, men avslutningsvis har vi lyst til å ta med en treffende kommentar fra juseksperten Angelique Pouponneau fra Seychellene og rådgiver for politikk og strategi for den 39-statlige alliansen av små øystater (AOSIS). 

Hun presenterte beslutningstakers perspektiv på implementeringsutfordringer: «Vitenskapen må være lydhør for behovene jeg har», uttalte hun, og stilte spørsmål ved hvordan man kan avpolitisere vitenskapen og navigere i situasjoner der «det er folk som ikke ønsker å bli drevet av vitenskap». 

Hun la vekt på den geopolitiske virkeligheten: «Dette vil fortsatt bli drevet av global politikk, men verden er ikke på et bra sted akkurat nå. Hvordan kan vitenskapen hjelpe oss med å navigere i det som er en svært spent internasjonal politisk scene?»

Dette har vi ikke et klart svar på, men det vi vet er at vi må fortsette å jobbe for havet, for den blå planeten og for menneskene som bor her.

Debatt ● Camilla Borrevik

Dette har vi lært av å seile over Stillehavet